Sist Aurora spilte på Roskilde var i 2019, knappe tre år etter hun slapp debutalbumet «All My Demons Greeting Me as a Friend».
Allerede med denne utgivelsen var det soleklart at Aurora, hvis fullstendige navn er Aurora Aksnes (28), hadde alle kvalifikasjonene en popartist i verdensklasse bør inneha. Med låter som «Runaway» og «Running with the Wolves» bemerket Os-jenta seg fort i musikkverdenen.
Siden debutalbumet har Aurora rukket å slippe fire andre studioalbum. Med hennes nyeste, «What Happened To The Heart?» fra juni i år, samt over 13 millioner månedlige lyttere på Spotify, og spilletid på Roskildes største scene, Orange Scene, var så å si alt lagt til rette for nok en strålende konsert.
Med et sceneshow bestående av liveband og en stor skjerm som reflekterte hver av låtenes stemning, og en alve-kledd Aurora, sparket showet i gang klokken 16.00.
Det verste av regnværet som hadde preget festivalen frem til konsertstart lå enda over området foran scenen, som har plass til omtrent 60.000 tilskuere.
Fra de første tonene av åpningslåten «Some Type of Skin», kombinert med Auroras sjarmerende personlighet, var det lite som kunne gå galt.
Perfekt musiker og entertainer
Som oppvarming opp mot dagens konsert med Aurora har også andre norske artister som Sliteneliten, Fochs Koshka og Ramón gjestet de litt «mindre» Roskilde-scenene, og skal man tro danske anmeldelser fra sistnevntes konsert, tyder alt på at det enda er deilig å være norsk i Danmark.
For akkurat én uke siden på dagen spilte også Aurora konsert på den engelske gigant-festivalen Glastonbury.
Selv med et kort mellomrom fra én storkonsert til en annen, var det ingenting som tydet på at Aurora var verken sliten eller umotivert for å stå på scenen igjen – snarere tvert imot.
Som en duracellkanin løp Aksnes frem og tilbake på Orange Scene for å forsikre seg om at alle hadde det bra til tross for gjørmebadet som var blitt til fremfor scenen.
Og bra hadde publikum det.
Med låter som handler om alt fra klimakrisen, til medmenneskelighet, til krig og vold og kjærlighet, opptrer 28-åringen som en slags mor med ett eneste ønske: At ingen skal ha det vondt.
Dette viste seg tydelig med låter som «The River» (2019), «Heathens» (2022) og «Starvation» (2024), der all slags urettferdighet begått mot mennesker ble kritisert.
Det er én bragd å få mennesker til å bry seg om viktige temaer gjennom musikk, men det å få dem til å danse og hoppe i takt i tillegg er en helt annen. Aurora briljerte her både som musiker og som underholder.
Musikk dedisert til alle
Hvordan en person kan ha så mye energi og glede i seg, samtidig som dystre og melankolske tekster fremføres, er vanskelig å svare på, men en ting var sikkert etter dagens konsert: Man må nesten spørre Aurora selv.
Fremfor et folkehav av mennesker sto Aksnes selvsikker og trygg på Roskildes største scene, og dette smittet også over på publikum.
Til tross for at Orange Scene har muligheten til å gjeste 60.000, og at det totale antall i publikum ikke var langt unna, fantes det ikke ett eneste sekund som opplevdes som skremmende eller utrygt.
I publikum kunne man observere mennesker som vaiet med regnbueflagg, mennesker av ulik hudfarge, og mennesker som satt i rullestol eller gikk med krykker. Under konserten føltes det virkelig ikke ut som om hat og sinne noen gang har vært eksisterende.
Som en fin «liten« detalj går årets «Orange Donation», utpekt av Aurora, på en halv million danske kroner til organisasjonen Sex & Samfund.
Deres arbeid for å rette fokus på kroppsidealene på sosiale medier, og hvordan disse påvirker barn og unges forhold til egen kropp, går hånd i hånd med alt det Aksnes uttrykte.
Likevel var ikke dette noe popstjernen valgte å gjøre et poeng ut av, ydmyk som alltid.
Det snakkes for tiden blant unge mennesker på internett om «aura», og dersom man skal bruke ett adjektiv for å beskrive Aurora sin, så er det «uendelig». Hennes evne og kraft til å skape samhold opplevdes nesten som guddommelig.
Ingenting kunne ødelegge for konserten
Alt regnværet i forkant og under konserten, og at basstrommene fra konserten på EOS-scenen ved siden av Orange rant over på Auroras opptreden, hadde null å si.
Verken publikum eller Aurora selv reagerte noe på dette, og glisene var som stemplet på ansiktene.
Det gode samholdet, den magiske stemningen, vennskapet og kjærligheten som fikk blomstre blant publikum trumfet alt som kun ha ha blitt opplevd som en festbrems.
I tillegg skader det ikke at Aurora får i gang en suveren allsang på låten «Runaway», som siden den ble utgitt for ti år siden står igjen som en publikumsfavoritt.
Mot slutten fremfører også den barbeinte, regnbueflagg-vaiende Os-jenta festlåten «Cure For Me», og setter prikk over i-en med avslutningslåten «Giving in to the Love» (2022).
Med kjærlighet, og kanskje magi, sto Aurora for nok en briljant konsert. Det er enda på alle måter mulige måter deilig å være norsk i Danmark.
Tekst: Even Samir Kaushik
Foto: Tom Øverlie
FESTIVALSOMMEREN 2024:
