Etter strålende filmer som 300 og Watchmen må regissør Zack Snyder kanskje få lov til å drømme litt. Sucker Punch er hans jenteeventyr, tilsatt mye fantasi, fetish og fyrverkeri.
Han viser nok en gang sitt øye for ekstrem visualitet, skapt i det digitale rom, med figurer som tiltaler det ytre mer enn det indre.
Jeg føler at filmen er litt tom innvendig, men bevares, den er lekker utenpå!
LES OGSÅ: Anmeldelsen av 300!
På fantasiens vinger
Ei jente med kallenavnet Babydoll (Emily Browning) blir satt på et asyl av sin slemme stefar.
Der rømmer hun inn i en fantasivirkelighet, og samler medpasientene Sweet Pea (Abbie Cornish), Blondie (Vanessa Hudgens), Amber (Jamie Chung) og Rocket (Jena Malone) for å rømme.
De må finne fire gjenstander for å klare det, og gjør det på fantasiens vinger ved å utkjempe slag mot tyske zombiesoldater, ildsprutende drager, enorme samuraikjemper og glinsende roboter.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Watchmen!
Et slags videospill
Historien foregår i tre lag av virkeligheten, men er ingen Inception. Det er aldri noe hokus pokus ved hvilken realitet figurene befinner seg i til enhver tid.
Sucker Punch fortelles på en lettfattelig måte, der målet hele tiden er klart. Fire ting må finnes for at jentene skal bli fri.
Det er som et slags videospill, noe Zack Snyder også bruker som en del av filmens visuelle stil. Her finnes det inntrykk av for eksempel God Of War, Fallout og Resident Evil.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Ville sekvenser
Jeg er den første til å innrømme at jeg elsker flotte effekter i den grad at jeg de lett kan få meg til å glemme en dårlig historie.
Sånn sett står Sucker Punch i fare for å gi meg totalt amnesi. Snyder kaster den ene ville sekvensen etter den andre i trynet på meg, så hvem bryr seg om at filmen mangler et dypere lag?
Når det er sagt, ser også jeg at en film som Sucker Punch kunne dratt nytte av en sosial kommentar eller et frihetsbudskap. Den nøyer seg med å antyde noe om kvinnekamp.
LES OGSÅ: Zack Snyder + Supermann!
Effektiv underholdning
Zack Snyder har vist seg å være en glimrende regissør av slike glattglinsende effektoramafilmer. Sucker Punch er hans svakeste til nå, men den er likevel en effektiv underholdningsmaskin.
Den er kanskje en slags motvekt til hans egen 300, for her er jentene de lettkledde heltene, mens mannfolka er redusert til ekle bifigurer.
Men tro ikke at filmen først og fremst er myntet på et kvinnelig publikum, selv om den tilsynelatende har et girl power-tema. Gutter på rundt 15 vil derimot sluke filmen rått.
