Her kommer en film med store muligheter til å slå an, kanskje spesielt blant flerkulturell ungdom som savner representasjon på kino. «Alle utlendinger har lukka gardiner» er nemlig basert på Maria Navarro Skarangers kritikerroste debutroman fra 2015, og her er de aller fleste figurene tenåringer med innvandrerbakgrunn.
Regissør Ingvild Søderlind er god på miljøskildringene, med ærlige og troverdige beskrivelser av både kvaliteter og utfordringer ved et multikulturelt fellesskap i drabantbyen Romsås i Oslo øst.
Historien som fortelles er kanskje en smule flytende og fragmentert, men den har flere situasjoner, stemninger og handlingstråder som mange kan kjenne seg igjen i, samme hvor man kommer fra.
Det handler om kjærlighet, seksualitet, identitet, tilhørighet, grensetesting og forhold til foreldre, altså tidløs og universell tematikk som enhver tenåring i nåtid og fortid kan relatere seg til. Dette formidles godt i en frisk, frekk og fargerik film.
LES: «Skam»-Cengiz om sin første spillefilm: – Kommer til å bli pensum
Opplever omveltninger på flere fronter
Manusforfatter Hilde Susan Jægtnes har adaptert boka til en sympatisk historie som fungerer på film. Hovedpersonen er 15 år gamle Mariana (Karen Øye), som opplever omveltninger på flere fronter.
Hun havner i en skvis når broren Hector (Cengiz Al) reiser til Afghanistan som soldat, noe som påvirker både forholdet til foreldrene og lillebrorens psykiske tilstand.
Samtidig må hun navigere seg gjennom sin gryende seksualitet når hun forelsker seg i Ali2 (Serhat Yildirim), som imidlertid er sammen med Sarah (Emily Glaister). I tillegg opplever hun en konflikt med bestevenninnen Isa (Deniz Nourizadeh-Lillabadi), slik at hun har en hel del å finne ut av.
Filmen fokuserer altså på Marianas gradvise oppvåkning i overgangen til voksenlivet. Hun går riktignok fra å være usikker ungdom til selvsikker kvinne på tilsynelatende veldig kort tid, men jeg kjøper det.
Karen Øye er nemlig et umiddelbart midtpunkt i en herlig hovedrolle som hun spiller med både gnist, vilje og styrke. I tillegg er hun omringet av et saftig persongalleri som er veldig godt castet. Om ikke alle er erfarne skuespillere, skårer de høyt på sine naturlige uttrykk og tilstedeværelse foran kamera.
Noen av filmens beste scener beskriver det nære søskenforholdet mellom Mariana og Hector, der både Øye og Cengiz Al (Yousef i «Skam») presterer flere fine øyeblikk. Serhat Yildirim er også god som Ali2, som kanskje fremstår som en sleip kjekkas i begynnelsen, men avslører en dypere personlighet når vi først blir bedre kjent med ham.
ANMELDELSE: «Devs» er en trykkende sci-fi-thriller fra «Ex Machina»-regissøren
Morsomme og sannferdige observasjoner
«Alle utlendinger har lukka gardiner» er åpenbart en varm kjærlighetserklæring til drabantbylivet på Oslos østkant, med mange morsomme og sannferdige observasjoner av ungdomslivets gleder og sorger i et multikulturelt miljø.
Iblant skildres det også som overraskende fremmedfiendtlig og fordomsfullt, der spesielt noen homofile figurer får merke forkastelige holdninger. Denne balanseringen kler filmen, viser at folk er folk på godt og vondt over alt, og er med på å øke den allerede solide troverdigheten.
Et annet heldig (og nødvendig) grep, er at all dialogen fremføres på såkalt «kebabnorsk», eller multietnolekt, som det heter på fagspråket, akkurat som i boka. (Heldigvis er filmen tekstet på et noe «snillere» norsk, for de som eventuelt måtte ha problemer med å forstå ordlyden.)
LES: Fire filmtips for bokelskerne
Av og til blir historiefortellingen overtydelig og konstruert, som i Marianas møte med en skadet due, og farens litt for godt plasserte due-historie i neste scene.
Andre steder ser det ut som at visse feider og konflikter forsvinner like raskt som de blusser opp, og med en spilletid på «bare» 1 time og 23 minutter, kan det virke som om filmen har det litt travelt med å slutte. Det emosjonelle klimakset er fort unnagjort, og rulleteksten kommer brått på.
Likevel er «Alle utlendinger har lukka gardiner» for det meste en vellykket ungdomsfilm med tilstrekkelige kvaliteter til å nå målgruppa. Den er tøff i trynet, kjapp i steget og kvikk i replikken.
Den beste replikken? Muligens når rektor (Tiril Pharo) kjefter på klassen og sier «dette er ikke schpaa», et ord som fremdeles er i bruk, men som også er en referanse til Erik Poppes over 20 år gamle film «Schpaaa», som skildret ungdomslivet i et ganske annerledes Oslo.
