Makosir sin karriere har vært på en stødig opptur etter at han debuterte i 2019.
I 2022 slapp 22-åringen sin desidert største låt, «Danser videre i livet» med Hkeem. Samme år ble han nominert til «Årets Urørt», og signerte med Warner Music. Året som fulgte var en opptur, med EP-slipp og to solokonserter på Parkteatret i Oslo.
Nå åpner har årets Stavernfestival, på scenen med det inspirerende navnet «Scene 2». Heldigvis trenger Makosir hverken inspirerende omgivelser eller en horde av publikummere for å lage den stemningen han selv vil ha – men det beste ved musikkens hans uteblir.
Uslåelig virkemiddel
Det er glissent foran scenen kvart over fire på denne onsdagen. Såpass at du hører guttegjenger i det fjerne lage planer om moshpit på lørdagens konsert med Broiler.
Men Makosir hopper nærmest ut av sitt gode skinn likevel. Selv når han åpner ballet med «Ligger bak», som handler om nettopp det å ligge bakpå, klarer han å gjøre det med en manende entusiasme.
Vokalen renner som en elv utover denne golfbanen i Larvik.
Uttrykket ligger et sted mellom R&B og pop. I sann R&B-tradisjon har Makosir omfavnet artistsamarbeid igjen og igjen.
Allerede til andre låt inviterer Makosir mangeårige samarbeidspartner Bargee inn på scenen for «Madam».
Gjesteopptredenen gjør det tydelig hvorfor artistsamarbeid ikke kun handler om økt eksponering, men er et uslåelig virkemiddel.
Bordlagt bør være bordlagt
Makosir og Bargee mater hverandres tilstedeværelse, og i en leken konkurranse har liveversjonen fullstendig overtaket på studioversjonen.
«Madam» blir et tidlig høydepunkt. Glimten i det hele blir svakere og svakere med forhåndsinnspilte vokal-tracks som stedfortredere på flere av låtene, og det føles som Makosir krasjer med egen låtkatalog.
Når hitten «Danser videre i livet» står for tur, virker det som opptredenen legger opp til en annen vri. Makosir stiller seg ved pianoet, ydmykt og med lave skuldre.
Balladen kler det nedstrippede uttrykket, men før publikum rekker å lene seg helt inn i det, kommer vokal-tracksene tilbake og Hkeem sin digitale vokal får prege innslaget.
Makosir legger kortet og trekker det tilbake. Hvis bare bordlagt var bordlagt.
Genuiniteten skinner, låtene stivner
Der lyden blir litt grøtete og stemmen vanskelig å høre, skinner genuiniteten til hovedperson gjennom fortsatt.
Skuldre er lave, replikkene sitter løst og kontakten med publikum er stødig. «Ta vare», sier han flere ganger mens han nikker til folk på sletten.
På den lille halvtimen Makosir har til rådighet, bruker han hele scenen. Låtene, derimot, leker stiv heks og venter på å veksle med neste gjestevers over høyttalerne.
Det hele føles litt vel trygt, testet og som den enkleste mulige planen, og overskygger et band og en artist med energi, giv og karisma.
Tekst: Ellisiv Sunde Myrva
Foto: Eskil Olaf Vestre, NRK P3
FESTIVALSOMMEREN 2024:
