Skaperverket har kåret slimålen til Norges nye nasjonaldyr, og hva er vel bedre enn å feire hendelsen med et eget dataspill om den lille krabaten?

Sjekk ut Slimål 2000 her og se hvor mange poeng du klarer!

Se hele episode 6!

– I motsetning til løven vi har nå er den faktisk typisk norsk, den finnes i hele landet, og i likhet med oss nordmenn har de bosatt seg langs hele kysten, i den dypeste fjord og ved den ytterste holme, forteller Ludvig.

Skapninger som løve og ørn er ofte brukt på våpenskjold, dette fordi de er dyktige jegere og mektige i sin framtoning, men også på disse områdene mener programlederen at slimålen kan måle seg med de andre.

– Den er kanskje så veldig pen å se til, men til gjengjeld er den en dyktig jeger og den har nesten ikke naturlige fiender. Blir den angrepet, kan den sende ut et protein som omdanner opp til 10 liter av vannet rundt til slim, selv smyger den seg lett ut, men angriperen må slite med gjeller og munn full av slim.

Hva er galt med løven?

Bakgrunnen for at Skaperverket vil at vi skal bytte ut løven på riksvåpenet er at den ikke er norsk.

Les også: Norges nye nasjonalsymbol?

– I et halvt år har vi reist rundt i landet og sett mange fantastiske skapninger, jeg vil påstå at vi har verdens mest fantastiske fauna. Jeg ser ingen grunn til at vi skal stjele et dyr fra Kenya til å representere oss. Jeg vil nødig si et vondt ord om løven, men spesielt norsk er den ikke.

Her kan du se Skaperverkets forslag til nytt riksvåpen:

Grunnen til at Skaperverket fikk øynene opp for slimålen er at den allerede er kåret landets nasjonalfisk. Eller, det er en sannhet med modifikasjoner, for i 1978 arrangerte NRK en avstemning om hva som skulle være landets nasjonalfisk.

Slimålen vant en suveren seier over torsken, men resultatet ble underkjent av programleder Kjell Tue.

At slimålen fikk så mange stemmer, skal visstnok skyldes at zoologen og tv-personligheten Per Hafslund skal ha satt i gang en kampanje blant sine studenter, slik at de sende inn tusenvis av stemmer.

Her overrekker Ludvig det nye riksvåpenet til statsråden, se hele sekvensen i episode 6! (Foto: NRK)

Nå også nasjonalrett?

Vi nordmenn bruker ikke slimålen til noe, men rundt omkring i verden er den i flittig bruk. Hvis du noen gang har eid noe som er laget av åleskinn, er det høy sannsynlighet for at den er laget av slimålskinn. I Sørøst-Asia er den regnet som en delikatesse og spises i store mengder. Da stekes slimet som eggehvite og kjøttet spises både rått, stekt og kokt.

Klikk på videoen øverst i daken for å se hvordan det gikk da Skaperverket testet en potensiell ny nasjonalrett i tillegg til nytt nasjonalsymbol.

Slimålfokuset stopper ikke der, hvorfor ikke prøve vårt eget spill om slimålen?

Her spiller du “Slimål 2000”

Se også: Episode 1 | Episode 2 | Episode 3 | Episode 4 | Episode 5 | Episode 6

Det norske riksvåpen slik det ser ut i dag.

I ukas episode av Skaperverket prøver vi å finne ut hvilket dyr som heller burde være på det norske riksvåpenet.

Argumentene for å bytte ut løva er mange:

1. Det finnes ikke løve her i landet.
2. Løve kan ikke sies å være spesielt norsk.
3. Den er veldig uorginal. Danmark, Sverige, Nederland, Belgia, Bulgaria, England, Spania og Skottland har også løve på sine riksvåpen.
4. Den ble første gang tatt i bruk en gang på 11- eller 12-hundretallet, og på den tiden visste de nok ikke helt hvordan løve så ut. Det har ført til en underlig illustrasjon, der løven står på ett bein, med et hull i kinnet og geipende tunge.

Vi har mange gode kandidater og gaupa er kanskje den mest nærliggende å tenke på.

I videoen over får du se hvordan det gikk da programleder Ludvig Løkholm Lewin og hans assistent Andreas Hedemann møtte gaupa på nært hold.

Se Skaperverket torsdag 21:30 på NRK3

Se også: Episode 1 | Episode 2 | Episode 3 | Episode 4 | Episode 5

Hva mener du, er det på tide å skifte ut nasjonalsymbolet, eller vil du beholde løva på riksvåpenet?

Hvem de hissigste kandidatene er, kan være overraskende. En av dem er svanen, som man gjerne tenker på som mer pen enn sint.

Se hvordan svanene reagerer på et møte med Andreas og Ludvig i videoen over.

– Makan til dumdristige skapninger skal du lete lenge etter, man kan jo knerte den lett som bare det, men hele familien går likevel til angrep, sier Ludvig om sitt møte med svaner i Skaperverket.

– Svanen er jo et symbol på kjærlighet, men den kunne like gjerne vært et symbol på aggressivitet. Ser du en svane komme sigende mot deg igjennom sivet, vil du jo gjerne gi den mat. Lysten gir seg ganske raskt, når den hveser mot deg og biter deg i nesa, sier Ludvig.

Se Skaperverket torsdager 21:30 på NRK3

Se også: Episode 1 | Episode 2 | Episode 3 | Episode 4

Det å la igla suge blod av et menneske kalles årelating. Det regnes som en av de eldste behandlingsformene vi kjenner, og har sannsynligvis blitt brukt siden begynnelsen av legevitenskapen. På midten av 1800-tallet ble det brukt millioner av igler årlig, og de kunne fås tak i på alle apotek.

I tillegg fantes det såkalte “iglekoner” som reiste rundt og behandlet folk. Siden iglene må være levende for å kunne gjøre årelating, ble de satt ut i tjern rundt om i landet. At menneskene fikk for seg at igla har helbredende effekt, må sies å være god lykke for igla, som nesten fikk et helt land å boltre seg i.

I Skaperverket torsdag 21:30 på NRK3, kan du se hvordan det gikk da programleder Ludvig Løkholm Lewin og hans assistent Andreas Hedemann dro for å bade i et av de tjernene i landet med tettest populasjon av igler.

På grunn av risikoen for infeksjoner i såret, gikk bruken av igler kraftig ned rundt 1900-tallet. Nå er iglene igjen i bruk på moderne sykehus. Når man for eksempel har sydd på et avrevet lem, plasseres de på lemmet og hjelper til med å opprettholde sirkulasjonen ved å suge blod.

• Blodigler kan bli 15–20 cm, og har en mørk grågrønn hud, med rustrøde striper.
• Med tre sine tre sylskarpe tenner eller kjever, biter de seg effektivt igjennom huden og injiserer et stoff som gjør at blod ikke koagulerer.
• Blodiglene kan klare seg med ett godt blodmåltid i året.

Se Skaperverket torsdager 21:30 på NRK3

Se også: Episode 1 | Episode 2 | episode 3

Hvis de har tilgang til noe av dette går det ekstremt fort, for hunnene kan legge flere hundre egg om dagen. Det går bare et par dager før eggene klekker – og så tar det kun timer før de er kjønnsmodne. Fordi de formerer seg så eksplosivt, brukes de ofte i genforskning.

De aller fleste strekker seg langt for å bli kvitt dem, men i ukas episode av Skaperverket på NRK3, får du se hvor mange det blir hvis du drar bort en hel sommerferie uten å tømme fruktkurven. Er det bananflua som er Norges kåteste skapning? Ryddevarsel kan du også se i videoen øverst i saken.

Når du oppdager bananfluer hjemme finnes det måter å kvitte seg med de på. Fjern alle gamle matrester, gammel frukt og rester av vin, øl eller brus. Så setter du fram et glass rødvin med en dråpe oppvaskmiddel i. Såpa endrer overflatespenningen i vinen, så når flua setter seg for å drikke, vil den synke til bunnen i stedet for å bevege seg rundt på overflaten. Vips!

Skaperverket ser du torsdager klokka 21:30 på NRK3

Se også: Episode 1 | Episode 2

I ukas episode av Skaperverket handler det om farlige norske dyr, og elgen utmerker seg som en av dem som kan gjøre mest skade.

Elgen er stort sett et fredelig dyr, men i en periode på høsten er den i brunst og da endres atferden totalt. Den store kroppen pumpes full av testosteron, og elgen blir agressiv. Med sine hundrevis av kilo, muskler og et digert gevir, er den ikke noe å kødde med – og du bør definitivt holde deg unna.

Selv om du bør holde deg unna, vil man jo gjerne se hva som skjer hvis man ikke gjør det. Se hva som skjer når Ludvig leker med livet til prøvedokka i videoen øverst i saken.

Bjørn vs Ludvig

En annen av kandidatene til norges farligste dyr er altså bjørnen. I et forsøk på å se hvor store krefter det er i en bjørn, bindes et elghode fast til et tau og kastes ut til tre sultne dyr.

Resultatet av tautrekking mellom bjørn og mann er nok ikke veldig overraskende, men hva skjer når mennesket vikler beinet inn i tauet, og bjørnen fortsetter å dra? Se video:

Se andre episode av Skaperverket

Se også: Episode 1

I første episode av Skaperverket vil den dyre-elskende programlederen Ludvig Løkholm Lewin teste ut om uttrykket “stygg som en gris” har noe for seg, eller om det finnes andre dyr som fortjener det stygge stempelet mer.

Spyfluelarver er ganske ekle, for eksempel. Men de kan også være nyttige:

De brukes blant annet i sårbehandling på Rikshospitalet. De spiser dødt kjøtt, og lar friskt vev ligge, og renser derfor såret med en presisjon som ingen lege ville klart med skalpell. 

Det virker kanskje ikke så fristende å la larver flytte inn i såret ditt, men har du problemer med at et sår ikke vil gro, kan det være verdt ubehaget. Behandlingsformen har vært kjent siden antikken, men ble først en del av den moderne legevitenskapen tidlig på 1900- tallet.

Under første verdenskrig undersøkte en feltlege to soldater som var glemt igjen på slagmarken. Ut av sårene deres fløt det larver, men da disse ble fjernet så han at sårene grodde raskt uten puss og infeksjoner.

I første episode av skaperverket, som kommer på NRK3 på torsdag, får du se hvordan denne behandlingsformen blir brukt på norske sykehus i dag.

Her er en sniktitt fra episoden:

 Jeg måtte minne meg selv på at larvene faktisk hjelper henne, for det føltes helt feil å slippe over tusen larver løs i såret.

– Det vekker mye følelser å se noe sånt. Det var store sår og pasienten hadde det vondt. Jeg måtte minne meg selv på at larvene faktisk hjelper henne, for det føltes helt feil å slippe over tusen larver løs i såret. Jeg holdt på å gå i bakken, men det var beroligende å se at behandlingen faktisk hjalp, sier Ludvig Løkholm Lewin om synet.

Pasienten har i flere år slitt med store sår på beina på grunn av sirkulasjonssvikt og legene håper at larvene kan hjelpe henne med dette. Selv om effekten er god, er synet langt fra vakkert.

Programleder Ludvig Løkholm Lewin blir helt blek i ansiktet under seansen, og plasseres i en stol av overlegen som tror han skal besvime.

Se første episode av Skaperverket her!

I første episode av Skaperverket på NRK3 blir programlederne med ut på Trondheimsfjorden for å fiske Håkjerring. Det er en av verdens største haiarter, og den finnes langs store deler av norskekysten. Beistet kan bli opp til sju meter og har kapasitet til å spise et menneske.

Irvin Kilde er en av de få som fisker håkjerring med stang. Sammen med tre kompiser har de lånt båten til svigerfar og ankra opp i den dypeste delen av Trondheimsfjorden. Agnet som brukes er gammal fisk og det stinker forråtnelse på dekk.

En av mannskapet har til sammen fiska etter haien i 21 døgn uten å få noe. Men nå har de flaks, det tar kortere tid å få napp, enn å dra haien opp fra dypet. Det er en voldsom kamp og det er over 600 meter med sene som skal sveives opp.

Klikk på videoen under for å se beistet:

Spiser alt

Man har funnet alt fra plastbøtter til isbjørnunger i magen til haien. Man vet ikke mye om den, men man antar at den stort sett er en åtseleter i norske farvann. Men på Svalbard finner vi den på grunnere vann, der den spiser Steinkobber, en selart som kan bli opp til 100 kg.

Ludvig syns det var en stor opplevelse å svømme med haien som veide fire ganger mer enn han. En enorm opplevelse, faktisk.

Den er dekka av bittesmå pigger, så jeg blødde som en gris etter å ha raspa meg opp.

– Men jeg lærte kjapt at man skal være forsiktig med den. Ikke nok med at den kan bite av deg armen hvis den får tak, men huden er også skummel. Den er dekka av bitte små pigger, så jeg blødde som en gris etter å ha raspa meg opp, forteller Ludvig.

Zoolog Torfinn Ørmen sier håkjerringa kunne spist mennesker, men at den er ikke noe å være redd for.

– Her på fastlandet lever den i dypet og ser ikke noe til mennesker. På Svalbard er det annerledes, der finner vi den på grunnere vann. Heldigvis for oss er det for kaldt til å bade der, for hadde vi holdt til på samme sted er det ingen tvil om at den hadde kunnet tatt seg en bit, sier Ørmen.

Irvin mener han er den i Norge som har tatt flest håkjerringer på stang, og det har blitt seks tilsammen. Og så vidt vi veit har aldri et filmteam filma at en så stor håkjerring har blitt fanga før.

Se første episode av Skaperverket her!