For de aller fleste nordmenn i dag er de grunnleggende behovene dekket, og å realisere seg selv er det siste punktet mange vil hake av på behovspyramiden. Leo mener at U-landslaget ikke utnytter potensialet sitt fullt ut, og drar med seg gutta for å sjekke ut hva selvrealisering kan bety.

Jeg har aldri hørt ordet “selvrealisering” før i dag.

– Jeg har aldri hørt ordet “selvrealisering” før i dag, sier Soya.

Det første gutta gjør er å teste ut yoga. I ettertid har AP, U-landslagets Don Juan, uttrykt at det er noe av det mest frustrerende han har vært med på.

De hadde veldig fleksible kropper og var svette.

– Det var veldig seksuelt tiltrekkende å se så mange damer som trener tidlig på morgenen. De hadde veldig fleksible kropper og var svette. Det var veldig vanskelig å holde seg konsentrert. 

U-landslaget tester ut yoga, de blir bedre kjent med seg selv, de fornyer stilen sin og de får kjenne på fryken på et av Oslos høyeste tak. Det er her Leo begynner å føle seg litt lurt som leder for U-landslaget.

Ka faen?! Skal eg dø for å lage tv?!

– “Ka faen? Skal eg dø for å lage tv?” Det var det jeg tenkte da jeg hørte om det. Jeg må jo for faen meg gjøre alt det de gjør jeg også. Det hadde vært digg hvis jeg bare kunne vært den som leda dem og så på. 

Selv om Leo er lederen i gruppa, betyr det nemlig ikke at han slipper å rappellere seg ned fra SAS-hotellet i Oslo. U-landslaget er enige om at det er noe av det skumleste de har gjort.

– Derfor sendte vi afrikanerne ned først. Akkurat som på skrekkfilm, der dør alltid afrikanerne først, sier Leo til P3.

Dette er episoden av U-landslaget du absolutt ikke bør gå glipp av – for her åpner gutta seg virkelig. Sjekk ut episoden!

Se tidligere episoder, og les mer om Leo & U-landslaget her!

Leo og U-landslaget tar også grep for å se om de kan gjøre mer for å utnytte utseendet sitt, og de får en real make-over.

Tom Soya har som vanlig hatt med seg sitt “Soyacam” på opptak, og her kan du se en liten bakom-video fra før gutta pynter på fasaden:

Se flere Soya-cam her

Hvordan står det til med den der nasjonalfølelsen for oss utlendinger? Er det noe man må bli født med eller noe man arve, tilpasse seg eller lære seg?, sier Leo i femte episode, og drar med seg gutta for å finne svaret.

Jamal har alltid sovet på 17.mai, mens Soya pleier å jobbe på nasjonaldagen.  Denne gangen blir opplevelsen ganske annerledes og de står opp grytidlig og dresser seg opp for å feire som nordmenn.

Du ser ut som sånn skikkelig Japanmafia, Yakuza og greier.

– Du må gå oftere med det dress,mann. Du ser skikkelig ut som sånn Japanmafia, Yakuza og greier. Du kler det, sier Leo til Soya.

17.mai feires i Oslo og gjengen reiser opp til slottet for å vinke til kongen og dronninga.

Kongen er heldiggris og har alt, men jeg har noen ting som han aldri kan ha. Jeg kan ha fire damer..

– Kongen er heldiggris og har alt, men jeg har noen ting som han aldri kan ha. Jeg kan ha fire damer, jeg kan være utro, jeg kan gjøre masse faenskap. Men han kan bare sitte med Sonja. Jeg har mer frihet enn han, sier Jamal når de ser de kongelige på balkongen til slottet. 

Etter en ekte norsk feiring sjekker Leo, Jamal, Soya og AP ut stemninga  på Grønland, og gutta storkoser seg på tivoli.

Om det så er det siste jeg gjør, skal jeg vinne en Hello Kitty til Tom Soya.

– Om det er det siste jeg gjør så skal jeg vinne en Hello Kitty til Tom Soya, sier Leo.

Greier han det? Og vil dagen styrke nasjonalfølelsen hos U-landslaget? Vil de føle seg mer norske etter feiringen?

På tide å sjekke ut Norge gjennom øynene til noen ekte utlendinger. Se femte episode av Leo & U-landslaget nå!

Se flere Soya-cam her

I Bergensregnet, på jakt etter “Tom Soya”, løper jeg inn på Ichiban sushi og prøver å se over disken etter U-landslagets desidert korteste medlem. Han jobber her, som sushikokk.”Hvor er Soya?”. Det høres rart ut, spesielt i en sushirestaurant, men det funker. En hvit lue beveger seg bortover bak disken, og der disken ender ved kassaapparatet møter jeg en sjenert fyr med et stort blygt smil. Noe gutta i U-landslaget har til felles: De smiler hele tida.

Ekachai Khunsaengkhao, som han egentlig heter, må være på jobb i ti minutter til. Han kutter grønsaker, ruller maki, setter bokser med sushi forsiktig i hvite papirposer og strekker seg litt ekstra over disken hver gang han gir dem til en kunde.

Kallenavn

Jeg er oppkalt etter mannen på en soyaflaske og etter “Tom Saywer”.

– Vi liker kallenavn i gjengen vår. Det var Leo som kom på mitt, fordi jeg ligner på fyren på en soyaflaske, og når du putter Tom foran blir det liksom “Tom Saywer”. Jeg er på en måte oppkalt etter begge deler, sier Soya fornøyd, mens han kvitter seg med den hvite arbeidslua og henger fra seg forkleet sitt.

I likhet med de andre disiplene til Leo i U-landslaget, lyser han opp når han snakker om Messias (Ehh..altså Leo), og det er enkelt å forstå hvem NRKs bosniske stjerneskudd er i gjengen. Han er limet.

– Jeg liker AP og Jamal kjempegodt, men vi møtes vel egentlig bare når Leo er i byen. Det er liksom da det skjer ting. Leo er kul å henge med. Det er aldri noe stress med han.

Hvordan har det vært å være på opptak med gjengen da?

– Det tok jo litt tid å bli vant med kameraet, men det var veldig gøy. Jeg tror det blir utrolig morsomt å se det på tv. Vi sier så mye dumt.

Soya rister på hodet.

Dårlig norsk

– Vi har sett på noen av opptakene og jeg blir helt overraska over hvor dårlige vi er til å snakke norsk. Det er helt ille. Jeg trodde ikke jeg snakka så dårlig.

Soya kom til Norge da han var ti-elleve år gammel, sammen med mora og søstra si. Nå har de dratt tilbake til Thailand.

I Norge er det vanskelig å bli kjent med mennesker.

– Det var vanskelig da vi kom hit. I Norge er det så vanskelig å bli kjent med mennesker. Du snakker med folk, men neste gang du møter dem er det ikke sikkert at de husker deg en gang, og så må du liksom starte på nytt, sier Soya.

Han trives godt nå, men det er ikke sikkert han vil bo i Bergen eller Norge for alltid.

– Nå er det ingen i familien min her i landet, men jeg vil være her for å finne ut av meg selv, så kan det hende jeg flytter tilbake når jeg føler at jeg er ferdig med det.

“Finne ut av deg selv”. Leo og U-landslaget har kanskje hjulpet til med noe av det?

– Ja, vi har opplevd mye rart. Jeg har jo møtt min største frykt. Det er nok det beste og verste med hele serien for min del.

På gata i Bergen går Soya alltid noen skritt foran meg. Han kjenner byen sin. En horde av paraplyer passerer oss, og Soya når bergenserne som passerer såvidt opp til skuldra. Litt typisk at gutten som er vant til å være nærmere bakken enn de fleste, har høydeskrekk så det synger.

– I episoden som handler om selvrealisering måtte vi rappellere oss ned fra et hotell. Jeg trodde ikke jeg skulle klare det, og jeg veldig fornøyd med å ha gjort det.

Skogens mann

Med Leo i spissen har gutta gjort mye de ellers ikke ville gjort. Gay-parade, chaterferie, skogstur, hyttetyr, yoga, after-ski, snøballkrig, nav og 17. mai er noen av stikkorda. Sistnevnte har kun betydd en av årets travleste arbeidsdager for Soya, inntil nå.

– Det var gøy å få være endel av feiringa på ordentlig. Fra nå av har jeg lyst til å feire 17.mai, selv om jeg tviler på at jeg får fri da.

Men det er også andre aktiviteter som frister til gjentagelse.

– Å dra på skogstur. Det likte jeg godt. Det var mye mygg, men det var så deilig og stille å være i naturen. Og så følte jeg at vi alle har egenskaper som gjorde at vi var et veldig godt team der.

Har du blitt mer integrert da?

– Litt, kanskje. Jeg er ikke så sjenert som jeg var før. Jeg tør å snakke mer med folk. Men jeg har skjønt at jeg alltid vil være en utlending, uansett, sier Soya uten å virke spesielt misfornøyd med det.

Arbeidsinnsatsen til Soya er i hver fall mer asiatisk enn norsk av seg, skal man tro klisjeene.  Det er ettermiddag og Soya har allerede vært en hel arbeidsdag på jobb. Nå må han stille opp igjen.

– Sjefen er blitt sjuk, så jeg må tilbake nå. Men det gjør ingenting. Det er bra med litt ekstra penger.

Han smiler og skyter fram knyttneven. Like etter ser jeg Soya forsvinne i mengden, nesten hoppende under paraplyene til travle bergensere, og jeg lurer på om det er slik han holder seg tørr i Bergen uten regntøy eller paraply.

 Her kan du lese mer om resten av U-landslaget. 

Leo Ajkic snakker rett fra levra, ser passe gangster ut og er kjent for sine frekke og freidige spørsmål. Men hvor starta karrieren til den røffe Bergenseren?

Det hele begynte med at en katt ble kastet ned fra en balkong!

Det hele begynte med at en katt ble kastet ned fra en balkong.  Leo leda “Kåk” på Bergen TV, og selv om serien ble så populær at de måtte lage to sesonger, var det nettopp Leo sitt “katte-kast” folka huska aller best.

Rett på

Her ifra har hele Norge fått sin del av Leo gjennom P3 reportasjer, Trygdekontoret og Leo og de utstøtte. Nå om dagen er det Leo & U-landslaget som gjelder, og etter jul er han aktuell med enda et program på nrk3 (hva det blir, røper vi selvfølgelig aller først på p3.no)

Det er ingen tvil om at Leo sin “rett på,samme hva jeg støter på”-stil har gjort han til et populært tv-fjes.

Leo Ajkic kom fra Bosnia til Norge sammen med familien i 1994 og har vokst opp på Løvstakken i Bergen. Løvstakken, en av Bergens mest belasta bydeler, men også fellesnevneren mellom han og Lars Vaular, Jamal, AP og Soya fra U-landslaget.

– Vi kjenner hverandre fra nabolaget. Jamal var naboen min, han kom innom uten å ringe på når han følte for, og Soya bodde jeg sammen med i to år.

U-landslaget

Det er altså ikke tilfeldig at Jamal, AP og Soya er de utvalgte utlendingene som er med Leo på en reise gjennom alt som er norsk i Leo & U-landslaget på nrk3.

– De er jævlig bra gutter. Jeg har mange kompiser som er utlendinger, men av de jeg har er det liksom de som henger minst med andre nordmenn. Derfor tok jeg med meg de på U-landslaget, sier Leo.

Leo er også kjent som manager for A-laget og driver plateselskapet NMG/G-HUSET som har gitt ut Lars Vaular, A-laget, Fjorden baby! og John Olav Nilsen og Gjengen. Men Leo Ajkic har ikke glemt hvor han kommer fra, og gutta i U-landslaget mener han er en av bergens snilleste gutter.

Det er helt umulig å ikke le av de fucked-up vitsene hans.

Gjengen om Leo

Jamal om Leo: – Han er den morsomste personen jeg noensinne har møtt! Det er helt umulig å ikke le av de fucked-up vitsene hans. Man kan bare ikke motstå det. Han har et sinnsykt talent. Og så er han den mest trofaste vennen du kan ha. Han spør alltid om det er noe vi trenger hjelp til.

Soya om Leo: – Han er VELDIG snill som person, og utrolig kul å henge med. Det er aldri noe stress.

Han er en slags mentor for meg.

AP om Leo: – Han er en helt unik person. Han er en slags mentor for meg. Har en ansvarlig, han koser seg, han er snill, han er en ekte mann, han kan sakene sine, han er talentfull og så klarer han å drive med tusen ting samtidig. Jeg er imponert av han.

Soft?

Så, Leo? Betyr dette at du egentlig er en soft snilling med et tøft ytre?

– Haha. Eg blir aldri soft. Men jeg bryr meg jo mye om de gutta. Jeg håper virkelig at Leo og U-landslaget kan åpne noen dører for dem og andre utlendinger. Det er det viktigste for meg.

OK. Hvor mann er du? Se for deg at du og U-landslaget er på en asteroide med kollisjonskurs mot jorda. Dere kan redde verden, men en av dere må være igjen på asteroiden for å trykke på knappen som sprenger dritten til helvette.

– Faen, det blir vanskelig. Jamal har barn, så det ville jo vært dumt om det ble han. Faen. Vi kan i hvertfall ikke bli igjen alle fire.

Blir det deg?

– Eg har det. Stein-saks-papir for faen! Faen ja! Stein-saks-papir, så klart!

Om to år

Genialt. Men blir du bare tøffere og tøffere for hvert år som går?

Når jeg blir 30 skal jeg slutte med sexjokes. Det er faen meg to år igjen med sexjokes det!

-Nei. Eg blir eklere. Det er jo sånn, når man blir eldre så blir man ekkel. Du kan ikke kødde om unge jenter lenger, for da er du en ekkel pedofil, ikke sant? Så når jeg blir 30 skal jeg slutte med sexjokes. Det er faen meg to år igjen med sexjokes det!

Hva gjør du da?

– Da skal jeg begynne mer med ordspill! Sånn som sosialantropofobi, haha.

Drømmen

Leo Ajkic poengterer gjerne at det ikke er en rik far eller rik onkel som har fått han dit han er i dag. Leo har jobba, stått på og vært seg selv.

– Det flaueste jeg vet er hvis noen sier at jeg må møte opp og se sånn eller sånn ut. Jeg liker ikke det. Du får det du får, liksom. Drit i å prøv å kle meg ut eller noe!

Hva er drømmen din nå da?

Det hadde vært fett med noe eiendom. Hvis det er noen der ute som skal dø snart, så gi det til meg!

– Drømmen er å kjøre opp plateselskapet! Og få meg noe eiendom, så klart. Det hadde vært fett med noe eiendom. Hvis det er noen der ute som skal dø snart, så gi det til meg. Eg skal faen meg tidoble det, mann!

Inne på et trangt og hvitt treningssenter på Danmarks plass jogger en blid cubaner på tredemølla.  Det er AP, Alejandro Ernesto Perez, U-landslagets jentefut. Han har ikke vært særlig flink til å trene i det siste, og nå vil han komme i gang med å pumpe litt jern igjen.

– Jeg skal bare løfte litt vekter, kjapt, så kan vi snakke mer om Leo og U-landslaget, smiler han.

Tidligere denne dagen har AP sovet lenge og møtt moren sin på en cafe. Han har ingen jobb akkurat nå, men har veldig lyst på en, og håper at tid på skjermen kan bidra i positiv retning.

Her kan du lese mer om Leo & U-landslaget. 

Store romper

Jeg håper folk ser på og tenker at vi er OK folk.

– Jeg håper at Leo og U-landslaget vil åpne noen dører for meg selv, og for utlendinger i Norge generelt. Jeg håper folk ser på og tenker at vi er OK folk, også håper jeg at andre utlendinger blir motivert til å integrere seg mer, sier AP.

Dagens treningsøkt er over, og han tar på seg klokka. Vi finner en cafe like ved og AP lurer på om jeg har møtt de andre gutta i U-landslaget.

– Ja, og de sier at du er helt gal etter damer?

– Det er ikke sant, hvorfor sa de det?

Han ler høyt, og når han gjør det lurer jeg på om han noengang har trengt å dra til tannlegen. Jeg har sett hver eneste tann. Kritthvite tenner fra Cuba. Når jeg senere s spør om hva slags type damer han liker, blir jeg litt overraska over at svaret ikke inneholder hverken lange ben, store pupper eller store rumper. (Men U-landslaget har en felles fasinasjon for sistnevnte).

– Jeg liker damer som tar seg tid til å forstå meg. Jeg syns det er viktig at vi er på nett og at vi kommuniserer bra.

Kultursjokk

Alejandro kom til Norge i 1998, og fikk kultursjokk. Han har måttet tilpasse seg, og mener selv at det er en av hans beste kvaliteter. Evnen til å passe inn, hvor det måtte være.

Jeg har hørt at nordmenn syns det er litt skremmende når man veiver sånn med armene.

– Det var litt kaos da vi kom, men jeg har jo klart meg. På Cuba er man mer ute, hjemmet er liksom bare et sted man sover. Og så roper man høyt og gestikulerer mye. Det har jeg måttet tone ned etter jeg kom hit. Jeg har hørt at nordmenn syns det er litt skremmende når man veiver sånn med armene, sier AP.

Hva har vært det aller beste med å være med i serien?

– Jeg syns det var utrolig gøy å være i syden. Og det var liksom det siste vi gjorde sammen, og derfor ble det ekstra gøy. Men det var også utrolig fett å være på yoga og på Plumbokonsert. Vi fikk feste med dem og alt, sier Alejandro fornøyd.

Han har altså ikke lagt Vestfoldbandet for hat etter Mokkamann-styret. 

– Jeg fordømmer aldri mennesker. Jeg liker å prate med dem og bli kjent med de først. Jeg likte de godt da jeg møtte de og syns de var utrolig hyggelige. Vi var oppe på scenen sammen med dem og vi klikka bra med de.

Ikke Lars Monsen

I den helt andre enden av skalaen av norske opplevelser er den klassiske telturen i skogen, noe både Jamal og Soya er frista til å gjenta etter å ha testet det ut med U-landslaget. AP er mer usikker.

Vi sleit med å finne veien inn og ut av skogen, og hvis jeg skal dra på en sånn tur igjen skal jeg ikke dra med rookies.

– Jeg var så sykt skeptisk til at vi skulle dra å telte i skogen. Jeg har aldri klart å fiske, jeg kan ikke sette opp telt eller noe. De andre gutta var mye flinkere enn meg. Men vi sleit med å finne veien både inn og ut av skogen, og hvis jeg skal dra på en sånn tur igjen skal jeg ikke dra med rookies. Da skal jeg dra med en jeger eller noe, ler AP.

– Leo kan sakene sine

Når Alejandro ikke spiller inn tv-serie, eller er på tredemølla, søker han etter jobb, henger med venner, slapper av eller fester.

– Hvis folk har inntrykk av at jeg er en skikkelig partyløve, så er det rett og feil på samme tid. Jeg liker å slappe av og jeg kan godt bare henge hjemme mange helger på rad. Men når det først skjer en fest, da fester jeg 150 prosent. Da tar det av.

Alejandro ler igjen. Det begynner å bli kveld ute, og han skal snart møte noen venner.

– Jeg er så takknemlig for at jeg fikk være med på U-landslaget. Jeg vil takke regissøren Maria og Leo. De er så bra. Leo er en mentor for meg. Han kan sakene sine, og jeg blir imponert av han hele tida, sier AP.

Har du noen tips til andre utlendinger som vil bli bedre integrert?

Prøv å tilpass deg og hold deg unna bråk.

– Bare vær deg sjøl, men prøv samtidig å forstå at du er i et annet land og at de har andre måter å gjøre ting på. Prøv å tilpass deg, og hold deg unna bråk. Kom godt overens med folk og respekter at du og mange nordmenn er veldig forskjellige, uten at du trenger å gjøre det til et stort problem.

Gutta drar på påskefjellet i Hemsedal, nylig kåret til verdens dyreste vintersportssted. De tester ut statskirka, afterski, svenskehandel og lager sin egen tolkning av en påskemiddag. AP, Jamal og Soya blir ganske sjokkert over det som møter dem.

– Å bruke 20 000 kroner på ei helg, det er fuckings galskap!

Det sier Jamal om opplevelsen i ettertid. Soya og AP syns det hele var som et eventyr, men er enig i at de ikke ville latt noen av partyguttene i Hemsedal styre økonomien deres.

Les mer om Leo, AP, Soya og Jamal her.

Leo og U-landslaget går i åtte episoder, hver tirsdag klokka 21.30 på nrk3. På p3.no slippes tredje episode allerede neste tirsdag!

Se andre episode av Leo & U-landslaget allerede nå. 

– Yukigassen her kommer vi! Ekte utlendinger, gjør vår ting. Vi skal ut og leke krig, pow pow!

Det sier lagkaptein Leo, etter å ha fortalt laget hva som skal skje i første runde av Leo & U-landslaget.

Yukigassen er ett snøballspill for lag, som kom til Vardø og Norge fra Sobetsu i Japan på slutten av 90-tallet. Vi kan allerede nå røpe at U-landslaget havnet på 38.plass under Yukigassen 2012, selv om det ikke var noe å si på innsatsen.

Hvis du vil bli bedre kjent med U-landslaget, kan du lese mer om Jamal fra Somalia, AP fra Cuba og Soya fra Thailand her.

Leo & U-landslaget går hver tirsdag klokka 21.30 på nrk3, men på p3.no kan du se neste episode allerede rett etter tv-sendinga!