Se episoden der Leo besøker Full Moon i Kambodsja over
– Det drøyeste jeg opplevde var på et massasjested, da hun som skulle massere meg plutselig tok inn datteren sin på 11-13 år, for å få meg til å betale mer, forteller Leo.
Det ble ikke nevnt, men det var tydelig hva de mente og et tegn på at det faktisk finnes et marked for denne typen interesse. Rundt om kring i byen ble Leo også tilbudt «smal ladies» og «white ladies».
– Jeg vet ikke helt hva de mente med det, men det sier jo noe om hva som er populært og hva som selger der, sier Leo.
I den største gata for prostitusjon i hovedstaden, Phnom Penh, møtte Leo på en norsk mann som bodde og jobbet i Kambodsja.
– Jeg spurte han om han ikke synes jentene var litt for unge, men da svarte han bare at de ser unge ut siden de er så små. Han påsto at de fleste hadde legitimasjon på at de var myndige, forteller Leo.
Selger seg med falsk legitimasjon
Leo så mye prostitusjon i Kambodsja. Han mener at de fleste så voksne ut, men snakket med noen unge jenter som hadde skaffet seg falsk legitimasjon for å kunne selge kroppen sin.
– I hovedgata for prostitusjon så det ut som de fleste var over 18 og opp mot 30 år. Noen var nok nede i 15-16 årsalderen og hadde nok skaffet seg flaks legitimasjon. Jeg så derimot ingen som var yngre enn det. På stranda snakket jeg imidlertid med noen små jenter som solgte armbånd. Den ene jenta fortalte meg at venninnen hennes hadde kjøpt seg falsk legitimasjon, og da kan man jo bare tenkte seg hvorfor, sier Leo.
NRKs Asia-korrespondent Peter Svaar kan også stemme i med lignende erfaringer. Det var et guffent førstemøte med Kambodsja som møtte Svaar og kompisene da de kjørte motorsykler gjennom hovedstaden Phnom Penh på kveldstid.
– Det fikk det til å vrenge seg i meg
– Jeg husker veldig godt den første kvelden vi kom til Phnom Penh. Vi leide oss motorsykler, kjørte rundt i gatene og kom over noen gater hvor det stod jenter helt nede i 7-8 års alderen med leppestift, sminke og utfordrerne klær. Det gjorde sterkt inntrykk, forteller Svaar.
I dag er Svaar bosatt i Beijing hvor han jobber som korrespondent for NRK. Han husker tilbake til 2002 da han besøkte Asia for første gang på backpacking med venner. Svaar og co reiste fra Thailand, gjennom Kambodsja og videre til Vietnam.
– Det gjorde veldig sterkt inntrykk. Det var veldig spesielt å se disse småjentene på under 10 år stå der med trutmunn. Det synet fikk det til å vrenge seg i meg. Det så helt feil ut. Helt unaturlig, forteller Svaar.
16 000 mindreårige selger sex
I 2013 reiste han tilbake til Kambodsja. Da var opplevelsen en helt annen. Svaar mener landet har tatt noen grep når det kommer til barneprostitusjon.
– Jeg tror de har innsett at de ikke kan leve med et rykte og en sexindustri lik den de hadde for ti år siden. Mitt klare inntrykk er at det har minket. Thailand tok tak i dette først, noe som førte til at problemet i større grad forflyttet seg til Kambodsja – de pedofile dro da heller dit. Nå ser det ut til at Kambodsja har fulgt etter. Jeg tror nok ikke problemet er løst, men det har blitt gjort mer, sier Svaar.
– Ingen grunn til å tro at tallene har blitt mindre
Men tallene sier noe annet. Over hele verden blir over 2 millioner mennesker utnyttet seksuelt. Ifølge Wikipedia var 57 000 kvinner tilknyttet prostitusjon i Kambodsja i 2002. Minst 16 000 av disse var mindreårige. Kommunikasjonssjef i UNICEF Norge, Merete Agerbak-Jensen, mener det ikke er noen grunn til å tro at tallene har blitt mindre.
– Tallet har nok ikke blitt mindre selv om dette er veldig vanskelig å anslå, men siden Kambodsja ikke har hatt noen særlig stor økonomisk fremgang, og fordi Thailand har tatt tak i problemet innenfor deres grenser – noe som har ført til en forflytting av problemet til landene rundt – er det ingen grunn til å tro at det har blitt mindre barneprostitusjon i Kambodsja de siste ti årene, sier Agerbak-Jensen.
Spesielt utbredt i Asia
Barneprostitusjon finnes i hele verden, men er spesielt utbredt i Asia og land som Thailand, Vietnam, Filippinene og Kambodsja. Agerbak-Jensen mener dette kommer av en blanding av holdninger og tradisjoner, og at det siden 70-tallet har vært mye sex-turisme i området.
Hun trekker linjer tilbake til Den kambodsjansk-vietnamesiske krig på slutten av 1970-årene – en grensekonflikt som eskalerte i at Vietnam i løpet av to uker i 1979 invaderte Kambodsja. Krigen var et resultat av etnisk rensning av vietnamesere i Kambodsja og en rekke grenseepisoder gjennomført av Røde Khmer (red. anm. En betegnelse på det kambodsjanske kommunistpartis væpnede styrker, ofte også brukt om partiet).
– Kambodsja lider fortsatt under det som skjedde på 70-tallet og mange er analfabeter. Det fører til fattigdom, som igjen fører til desperasjon. Hele regionen har store problemer med prostitusjon og da spesielt barneprostitusjon. Over 30 prosent av de prostituerte er mellom 12 og 17 år.
– Over 30 prosent er mellom 12 og 17 år
Både Agerbak-Jensen og Svaar forteller de klassiske historiene om fattige familier med høy gjeld, barn uten foreldre, kidnapping, og vanlige jenter som blir lokket med håp om jobb og en bedre fremtid. Plutselig har de havnet inn på et bordell eller på gata – kjøpt opp av bakmenn som vil utnytte dem og en skjebne de færreste kommer seg ut av.
– Noe av problemet er den omfattende korrupsjonen i landet. Myndighetene vil jo gjøre noe med det, men så er Kambodsja nummer 160 av 175 av verdens mest korrupte land, ifølge organisasjonen Transparency Internationals. På grunn av høy fattigdom blir det fort attraktiv for offentlige tjenestemenn som eksempel politi å ta i mot penger for å ikke gjøre noe med et tilsynelatende brudd på loven. Også reiseguider og turistarbeidere jobber med å transportere turister til disse miljøene mot god betaling, sier Agerbak-Jensen.
Etterspørsel fra vestlige turister
Peter Svaar peker også ut mye korrupsjon i politiet som en medvirkende årsak til at barneprostitusjonen får leve i kambodsjanske bakgater. De lokale myndighetene ser ut til å bry seg lite.
– Noe av problemet er den omfattende korrupsjonen i landet
– Barnesexslavene er ofte fra migrantfamilier fra for eksempel Laos, uten røtter i Kambodsja. Det gjør at de lokale mulighetene ikke bryr seg om deres skjebne. Mange av dem er ikke nødvendigvis foreldreløse, men barneslaver, og det er sammensatt hvordan de havner inn i slaveri. Ofte blir de rett og slett stjålet. Den andre veien inn er at foreldrene blir lurt. De lever ofte i stor fattigdom, havner i knipe og blir desperate. De får tilbud om å låne penger mot å låne bort en sønn eller datter – til for eksempel hotellarbeid et annet sted. Så oppstår det «renter» på lånet og barna kommer aldri tilbake. Bakmennene er som regel smarte, ressurssterke og har kontakter i politiet, i myndighetene og blant politikere, forteller Svaar.
– Etterspørselen kommer i hovedsak fra vestlige turister
Agerbak-Jensen sier det viktig å huske at det ikke finnes noe marked uten etterspørsel. Men hvem er disse kundene? Hun peker ut et bredt spekter.
– Etterspørselen kommer i hovedsak fra vestlige turister. Landet har nemlig en høy turisme – også med seksuelle formål. Men det finnes også en del lokale, samt turister fra nabolandene som Kina og Singapore som oppsøker prostitusjonen. Dessuten er Kambodsja et samfunn med mye dobbeltmoral – de fordømmer jenter som prostituerer seg. Likevel er det akseptert at man benytter seg av det. Dette er også et kjønnsnøytralt problem – gutter blir også utnyttet, men jentene er nok i flertall fordi de er lettere for familiene å ofre. Gutter ses på som en arbeidskraft. Jentene har mindre verdi, sier Agerbak-Jensen
Fra gata til bordeller
Peter Svaar opplevde mindre synlig barneprostitusjon på sin tur til Kambodsja i 2013, enn det han så i 2002. Agerbak-Jensen forteller at det kan komme av at mye av virksomheten har blitt flyttet inn i bordeller, barer og restauranter.
– Det kan nok hende at det har blitt mindre åpenlyst, uten at det er noe jeg kan bekrefte. Det virker som det er mye mer bordellvirksomhet og salg av sex via restauranter og barer, enn direkte på gata, i dag. Jeg vil også tro at de fleste som benytter seg av prostitusjon ikke er interessert i barn, selv om det helt klart er egne markeder for det også, der særlig menn er interessert i de aller minste.
– Da vil de være over den verste risikoen
Det finnes ingen klare tall eller statistikk på alle som lider under barneprostitusjon i Kambodsja – heller ingen enkel løsning på problemet.
– Det viktigste vi jobber med er at barn, særlig jenter, får gå på skole og fullført grunnskoleutdanning. Da vil de være over den verste risikoen fordi de har et grunnlag for å få seg en vanlig jobb. Det er slike prosjekter vi i UNICEF jobber med. I tillegg må man bekjempe korrupsjon og fattigdom, som går hånd i hånd. Holdninger lokalt og blant turister er også et område man må ta tak i – det og skolegang er det vi jobber mest for i Kambodsja, sier Agerbak-Jensen.
— Et åpenbart narkoproblem
Hundrevis av nordmenn reiser årlig til Kambodsja for å oppleve noe nytt. Hard dop er uten tvil en stor del av det.
– Det er ikke akkurat god PR for disse landene, men alle unge i vesten vet at de kan dra til eksotiske Asia for å prøve hard dop som opium for første gang.
Det forteller Halvor Johan Kolshus, nylig pensjonert leder for FNs narkotikakontrollorgan UNODC (United Nations Office on Drugs and Crime).
Men for de fryktløse doplangerne i Kambodsja er det kanskje nettopp god PR. Tross strenge lover og til og med dødsstraff for å selge narkotiske stoffer i Kambodsja, er det åpenlyst narkosalg ved de fleste Full Moon-festene i landet. Kolshus har jobbet med å stanse, eller i det minste begrense, narkotikahandelen i nabolandet Laos.
– Vi gjorde alt vi kunne. Myndighetene i Laos så raskt på narkotikaproduksjonen som et problem og har tatt saken på alvor. Kambodsja derimot, prøver å fornekte problemet. Da jeg møtte Kambodsjas statsminister, nevnte jeg narkotika, et tema han ikke engang ville snakke om. Han fornektet rett og slett at Kambodsja var kjent for tilgjengelig dop, sier han.
Ryggsekken full av forventninger
«Sondre» er en av mange nordmenn som har reist til Kambodsja på backpacking. For å oppleve fine strender, nye kulturer, Full Moon-party og det som gjerne følger med: partydopet. Lenge i forveien visste han nemlig at det var lett tilgjengelig langs de populære strendene og festene, og at venner av ham hadde prøvd det for første gang på en lignende reise til østen.
– Det er nok mange som vil kjenne litt på friheten
– Backpackere er ofte liberale folk, og prøver gjerne dop for første gang på en slik tur, som vi gjorde til Kambodsja, blant annet. Det er jo rene paradiset det, og man hører gjerne om det i forveien.
Året han fullførte videregående skole i Bærum, hadde han som mange andre ungdommer spart opp penger til å reise i to måneder i Øst-Asia.
– Det er nok mange som føler for å kjenne litt på friheten etter mange år på skolebenken og regler i hjemmet, sier han og fortsetter:
– Med en sekk fullpakket av forventninger er det lett å takke ja til opium eller psykedeliske stoffer som LSD eller «sopp», særlig når du møter så mange som pusher dop.
Før han satte seg på sin første flyvning østover hadde han prøvd marihuana. Erfaringen med dop var langt større da han kom hjem igjen. Trolig er det slik de nye generasjonene får høre om historiene fra Øst-Asia – historiene om friheten.
– Å reise på Full Moon-fester er ikke noe man plutselig finner på å gjøre. Man hører om det og vil prøve det samme selv, sier «Sondre».
Leve og overleve
Straffen for å selge narkotika i Kambodsja er døden. Likevel er markedet stort, trolig med mer korrupsjon og kriminalitet enn konsumentene ofte tenker over.
– Jeg leste mye på nett før jeg dro på backpacking, og jeg var vel vitende om hva slags helvete man støtter opp om når man kjøper dop i disse landene. Men man vil jo gjerne prøve noe fett når man er fri fra alle reglene hjemme, sier han og fortsetter:
– En gang ble jeg tilbudt opium av en doplanger like ved en politimann, og da skjønte jeg plutselig hvor innviklet situasjonen er. Politimannen som liksom overvåker området, ser en annen vei når doplangerne tar i mot penger for opium, LSD eller sopp-milkshakes. De er visstnok med på det hele, sier han.
— Det er mange tilfeller av politikorrupsjon tilknyttet til narkotikasalget i Øst-Asia
Kolshus kan bekrefte Sondres observasjon, og viser til flere episoder der politimenn har fått en del av kaka for dopsalget.
– Det er mange tilfeller av politikorrupsjon tilknyttet til narkotikasalget i Øst-Asia, og særlig på turiststrendene og Full Moon-festene. Det gjør det selvsagt mindre risikabelt for doplangerne å selge dop, og det støtter de mest organiserte kriminelle om å ha monopol i området.
Å selge narkotika handler ofte om å ha en inntekt for å overleve – ikke for å dø. Derfor har FN lenge kjempet mot dødsstraff, mens de med andre metoder prøvde å tilby doplangerne andre jobber, som for eksempel håndverker eller gatekunstner.
– Men den kambodsjanske regjeringen gjør altfor lite for å løse problemet, sier Kolshus, som mener strenge konsekvenser og dødsstraff muligens støtter opp om korrupsjon, og ikke nødvendigvis løser problemet.
– Kambodsja må innse at de har et nasjonalt problem, og prøve å løse det fra rota. Hvor kommer dopet fra, for eksempel? Det er ikke engang opiumsfarmer i Kambodsja, hvilket betyr at alt av opiumet som er her, er importert. Det kommer igjen av dopturister og lokal avhengighet av dop, ikke fra de enkelte selgerne. Det er de man må hjelpe, sier han.
Bensin og marihuana
«Sondre» forteller om mange episoder der han ble tilbudt narkotika og det var ikke kun på natta og på strandfester. I det som skulle bli en helt vanlig taxi-tur, ble han offer for en spesiell handel, der han ikke bare betalte for taxien, men også for marihuana.
– Det selges overalt og av alle, og det forteller man gjerne om når man kommer hjem. På den måten frister man kanskje flere til å reise over og oppleve det samme, avslutter han.
Se Leo sjekke ut den populære «Happypizza» her:
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=ik4f_QUVAec&w=750&h=422]
Av: Danby Choi, NRK P3
KAMBODSJA
Hovedstad: Phnom Penh
Innbyggertall: 14,7 millioner
Areal: 181 040 km²
Offisielt språk: Khmer
Konge: Norodom Sihamoni
Statsminister: Hun Sen
- Leo besøkte Kambodsjas største øy, Koh Rong og Full Moon-festen der.
Koh Rong er en av Kambodsjas 34 øyer. Øya er 78 km² og er 15 kilometer lang. Øyas høyeste punkt er målt til 316 meter over havet.
- Det bor omtrent 1,100 mennesker på øya, som er mye preget av turisme.
FULL MOON
- Full Moon-festen kommer egentlig fra den Thailandske øya Ko Pha Ngan på en strand med navn Haad Rid. Festen varer hele natten og avholdes på stranda før eller etter fullmåne. Festen er mest besøkt av utelandske.
- Den første Full Moon-festen ble avholdt ganske tilfeldig i 1985. Festen ble deretter snakket om fra munn til munn og ble etterhvert ganske så kjent. I dag trekker festen mellom 5000 og 30 000 ved hver fullmåne (red. anm. en gang i måneden).
- Festen holder som regel på til solen står opp og det spilles all slags musikk. Den moderne versjonen av festen har blitt en del av mange turisters sjekkliste i Sørøst-Asia.
- Narkotika er svært vanlig på Full Moon-festene. Magic Mushrooms er en av rusmidlene som er mest vanlig her.
– Det er nok mer dop på Hovefestivalen
Selv om narkobruken var åpenlys, var både dophypen og Full Moon-festen i Kambodsja en oppskrytt affære.
Hvordan var forventningene?
– Jeg har alltid hatt lyst til å reise i Sør-Asia og land som Thailand, Kambodsja og Vietnam, så jeg gledet meg veldig. Jeg forventet mye drøyt på Full Moon-festen. Jeg visste hva det var og hadde vært på det i andre land tidligere, som i hjemlandet mitt, Kroatia, på en stranda der under åpen himmel.
Hvordan var førsteinntrykket?
– Jeg ble overasket over at mye skjedde så åpenlyst, midt i sentrum. Det var mange som veldig tydelig solgte sex og drev med salg av narkotika. I butikken lå det Viagra der tyggegummien ligger i Norge. Det var veldig «flashy» og ganske drøyt. Litt sånn Sodoma og Gomorra-stil.
Hvordan var Full Moon-festen?
– Veldig skuffende! Jeg hadde ikke reist verden rundt for å dra på den festen. Alle de andre festene var verdt turen, men her var det bare 2-300 folk og det var overhode ingen folkefest. Det er mye rykter om at det skulle være fett og mye dop, men til og med de som kom for å dope seg ble skuffet over kvaliteten og prisen på dopet. Det var på en øy og man følte man satt litt fast. Nesten som å være på en flyplass – i hvert fall for de som skulle ta dop – det var alt for dyrt. Også var det rett og slett ikke nok folk. Stemningen var ikke sånn at jeg fikk lyst til å feste og ta helt av. Det var fett med den åpne himmelen, den idylliske stranden og det å kunne gå rett fra dansegulvet og rett til vannet med en pils, men ellers var det oppskrytt.
Hvordan var folka der?
– Det var mange turister der. Spesielt backpackere. De bruker ikke så mye penger, er som regel unge studenter og reiser mye rundt. Jeg møtte også mange som har blitt igjen der også møtte jeg noen nordmenn som driver et hotell der. De lokale er ikke så flinke til å snakke engelsk, men jeg ble kjent med noen. De lokale på turiststedene var veldig tilpasset turismen – alltid i godt humør for å få opp stemningen og få deg til å betale. Lite autentisk, kanskje.
Hvordan festet de der?
– Det var en eim av marihuana rundt om kring og mye syre, MDMA og ecstasy. Det var ikke så mange som tilbudte det, men heller mange som lurte på om jeg hadde noe til dem. De danset til elektronisk musikk og folk med dreadlocks stod og sjonglerte med ulike ting. Det var mange alternative hippie-folk der. De fleste var der også for første gang. Jeg møtte ingen som hadde vært der mange ganger før.
Hva tenkte du om dopbruken på festen?
– Det var ikke så mye og det var ikke ille. Det er nok mer MDMA og ecstasy på Hovefestivalen eller på et elektronisk utested i Oslo, vil jeg tro. Det var mange som ikke kom for å ta dop. Vegetarianere, hippier og backpackere. Noen tok dop for første gang, og jeg møtte på noen som bare skulle dope seg. De snakket om at det var så nydelige omgivelser å dope seg i – at LSD får det til å bli enda nydeligere og så videre.
Hva var det beste?
– Det var en kul kultur generelt. Alle var hjelpsomme, rolige og tar ting med ro. Det var hyggelig der og god stemning. Jeg følte meg veldig velkommen.
Hva trakk ned?
– Festen var jo bare for turister også var det kjip musikk, kjedelig elektronisk musikk. Det var rett og slett en folkefest for turister. Mye av de tilbudene som var i Kambodsja var ikke jeg interessert i. Jeg er ikke interessert i å gå på en skytebane som turist, ha sex med en hore eller noe sånt. Mye av det de tilbyr der er ikke noe for meg i det hele tatt.
Kunne du tenke deg å dra igjen?
– Ja, definitivt. Det jeg likte best var noen av de øyene, når det ikke var Full Moon party der. Jeg kunne tenkt meg å dra til Koh Rong igjen. Det var en liten øy, med ti tolv hytter å leie, ett sted å spise, bare sjømat, ingen butikker, kun strand. Om natten er det sånne glitteralger i vannet. Lite folk. Et øde sted. Perfekt sand og temperatur. Ingen mygg, ingen vaksiner, ingen sykdommer. Bare fredelig.
