Alle vil bli politi

− Det er mange som har grudd seg til jobbsøking helt siden vi starta på skolen.

Fredrik Svendby Engen (27) sitter på en kafé på Tøyen i Oslo. Det er fire måneder siden han gikk ut av Politihøgskolen med et vitnemål i hånda. Et godt vitnemål, faktisk.

Nå er han endelig politi, i likhet med 604 andre han studerte sammen med.

I august var det bare 23 av hans tidligere studievenner som hadde fått fast jobb. Over 400 sto helt uten arbeid – og Fredrik er fortsatt en av dem.

Politiutdannelsen er en av landets mest populære: 1898 søkte seg til høgskolen denne våren. Det er ny rekord. Hva er egentlig grunnen til at så mange har lyst til å bli en del av lovens lange arm?

Og hvor lang tid tar det å få jobb etter endt utdanning?

Hør dokumentaren | Les alle sakene

 

– Jeg frykter at vi kommer til å se veldig mange arbeidsledige.

– Fredrik (27)

 


Anders Pedersen gikk ut av Politihøgskolen i 2014, og det tok litt over et år før han fikk drømmejobben i Oslo. Han var en av 20 politifolk som ble ansatt i hovedstaden i fjor. Foto: Nora Brønseth, NRK P3
Anders Pedersen gikk ut av Politihøgskolen i 2014, og det tok litt over et år før han fikk drømmejobben i Oslo. Han var en av 20 politifolk som ble ansatt i hovedstaden i fjor. Foto: Nora Brønseth, NRK P3

Drømmen om uniformen

 

Politiet må være forberedt på alt – men er yrket like actionfylt som vi tror?

 

– Jeg liker å komme på jobb og ha et helt blankt ark foran meg. Du vet jo aldri hva som kommer til å skje, sier Anders Pedersen (25).

I fjor kapret han en stilling i ordenstjenesten ved Majorstua politistasjon i Oslo. Det var 300 søkere om beinet, og Anders slo ut alle sammen. Han var en av 20 politibetjenter som fikk jobb i hovedstaden det året. Før han flyttet ned til Oslo, hadde han to kortere vikariater andre steder i landet.

Han ble en smule sjokkert da han møtte opp til sin aller første vakt.

– Det er ingen hemmelighet at er mye å gjøre i Oslo – jeg tror det ble meldt om fem-seks slagsmål i løpet av det første vaktsettet mitt. Sånne oppdrag hadde jeg kanskje vært borti én gang tidligere, så jeg fikk litt bakoversveis, sier Anders og ler.

Da Anders søkte jobb i ordenstjenesten, konkurrerte han mot 300 andre kandidater. Nå er han en av de yngste i hele politidistriktet. Foto: Nora Brønseth, NRK P3
Da Anders søkte jobb i ordenstjenesten, konkurrerte han mot 300 andre kandidater. Nå er han en av de yngste i hele politidistriktet. Foto: Nora Brønseth, NRK P3

I dag er han ikke like skvetten lenger. Det ukjente, det å gjøre ting han aldri har gjort før, er en av grunnene til at han liker politiyrket så godt.

– Men jeg tror nok at folk har et litt feil inntrykk av det som skjer i politiet – det er noe annet enn det man ser på TV og leser om i avisa. Det er mye dødtid mellom de skumle episodene, og det er ikke så mange av dem som man kanskje tror.

– Vi rekker ofte å spise lunsj, for å si det sånn.

► Hør mer fra politihverdagen i Oslo i P3-dokumentaren «Alle vil bli politi»

Jobbjakten

Et annet sted i byen, inne på en kafé, sitter Fredrik Svendby Engen (27). Han er arbeidsløs, og det har han vært helt siden han gikk ut av Politihøgskolen i juni. Nå scroller han gjennom de ledige stillingene som er utlyst på nettet, slik han har gjort utallige ganger den siste tida.

Det er ikke så mange muligheter når man er helt fersk – og det er alltid veldig mange søkere som prøver seg.

– Vi fikk jo høre at det kom til å bli vanskelig å få jobb, sier Fredrik.

Han og studievennene hans var forberedt på at de ville få en tungt møte med arbeidslivet. I august ble det lagt fram en undersøkelse som viste at bare 23 av 605 fra Fredriks kull har fått seg fast jobb så langt, mens over 400 av dem fortsatt er på leting.

– Jeg begynte på skolen høsten 2013, og vi tenkte vel at det kom til å ordne seg. Vi hadde akkurat fått ny regjering, med Fremskrittspartiet og Anders Anundsen i spissen – og det ble jo en del store ord fra den kanten.

Fredrik Svendby Engen har søkt på en haug med politistillinger de siste månedene - uten å få napp. Foto: Nora Brønseth, NRK P3
Fredrik Svendby Engen har søkt på en haug med politistillinger de siste månedene – uten å få napp. Foto: Nora Brønseth, NRK P3

Regjeringen har nemlig satt seg et hårete mål på politifronten: Innen 2020 skal det være to politifolk per tusen innbyggere som et landsgjennomsnitt. Foreløpig er det mye som gjenstår før målet er nådd, mener Politiets Fellesforbund – mens justisminister Anundsen er ved godt mot. Regjeringen er i rute, konstaterte han i sommer.

Fredrik er uansett skeptisk.

− Jeg frykter at vi kommer til å se veldig mange arbeidsledige, både fra mitt kull og hos kullet som går ut av Politihøgskolen til neste år.

Trygghet og status

Selv om det tilsynelatende er vanskelig å komme seg raskt ut i arbeid, er politiyrket mer populært enn noensinne. Utdanningen har flydd helt til topps på studibarometeret: Denne våren var det nesten 2000 studentspirer som hadde Politihøgskolen i Oslo som førstevalg, altså enda flere enn i 2015. Hva er det som gjør at den staute politiuniformen virker så forlokkende?

– Våre funn tyder på at mange har valgt politiyrket fordi de ønsker seg et praktisk og hendelsesrikt yrke. De vil hjelpe andre og bidra til å skape trygghet i samfunnet, sier Pål Winnæss.

Han er høgskolelektor ved Politihøgskolen i hovedstaden, og for to siden tok han en nærmere titt på hva politistudentene selv tenker om utdannelsen sin.

Rundt 700 politistudenter uteksamineres hvert år. Dette bildet ble tatt i fjor, da Oslo-studentene fikk vitnemålene sine. Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix
Rundt 700 politistudenter uteksamineres hvert år. Dette bildet ble tatt i fjor, da Oslo-studentene fikk vitnemålene sine. Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix

– Mye tyder på at politiyrket, i hvert fall i deler av befolkningen, har relativt høy status. Det er jo ikke særlig påfallende at unge mennesker ønsker seg et yrke som andre anerkjenner og ser opp til, mener Pål.

Mange av informantene hans hadde bare Politihøgskolen på lista si da de søkte høyere utdanning. Noen av dem hadde søkt om og om igjen, helt til de kapret den etterlengtede skoleplassen.

– Mange av studentene har gått med en politibetjent i magen i årevis – helt siden de var ganske unge, sier høgskolelektoren.

Marit Breistøl (26) var en sånn student.

Hverdagslig spenning

– Å bli politi er nok det største målet jeg har hatt i livet. Jeg har snakket om dette siden jeg gikk på ungdomsskolen, sier Marit.

I juni ble hun uteksaminert fra Politihøgskolen i Stavern. For henne ble søknadsprosessen relativt kort: For snart fire måneder siden hadde hun sin første arbeidsdag ved Bremanger lensmannskontor i Svelgen, som er en liten industribygd i Sogn og Fjordane. Svelgen er et sånt sted hvor alle nye fjes blir lagt merke til, for det er bare litt over tusen mennesker som bor der.

Marit stortrives på jobb, selv om det ikke blir blåturer – full utrykning med blålysene på, altså – hver dag.

Marit Breistøl har jobbet på lensmannskontoret i Svelgen i snart fire måneder. Fjellene rundt stasjonen er en av grunnene til at hun trives så godt her. Foto: Nora Brønseth, NRK P3
Marit Breistøl har jobbet på lensmannskontoret i Svelgen i snart fire måneder. Fjellene rundt stasjonen er en av grunnene til at hun trives så godt her. Foto: Nora Brønseth, NRK P3
Det er faktisk action på jobb i Svelgen også, konstaterer Marit. Som ansatt på lensmannskontoret får hun mye ansvar. Ofte er hun første og eneste patrulje på utrykning. Foto: Nora Brønseth, NRK P3
Det er faktisk action på jobb i Svelgen også, konstaterer Marit. Som ansatt på lensmannskontoret får hun mye ansvar. Ofte er hun første og eneste patrulje på utrykning. Foto: Nora Brønseth, NRK P3

– Folk har gjerne en formening om at det ikke skjer noe her. «Hvorfor har du ikke søkt deg til Oslo?», får jeg ofte høre. Men det går faktisk an å trives her på bygda også – og det er action, selv om det ikke er like mange væpnede aksjoner, sier hun.

− Det gjelder å finne spenningen i de hverdagslige tingene.

I likhet med Anders synes Marit det er gøy å være i en jobb hvor hun ikke vet hva som møter henne til enhver tid, og hvor hun kanskje ikke mestrer alt med én gang. Usikkerheten er spennende, synes hun – i hvert fall til en viss grad.

− Du må jo være rusta til å takle utfordringer, men som politi vil du aldri være hundre prosent sikker på hva som møter deg. Uforutsigbarheten er det beste med hele jobben, synes jeg.

Politikermøtet

Tilbake i hovedstaden har Fredrik nettopp gått inn gjennom dørene til Oslo Militære Samfund. Det har gått en måned siden P3 Dokumentar møtte ham for første gang, og han står fortsatt uten jobb. Akkurat nå han litt spent.

Snart skal han nemlig møte Anders Anundsen, ansikt til ansikt – og kanskje få et bedre svar på hvorfor det er så vrient å komme seg fort ut i jobb etter endt utdanning.

− Der står han, sier Fredrik.

Justisministeren har bare tjue minutter til rådighet, og etter en rask hilserunde er det på tide å snakke alvor. Hvorfor er det så mange flinke, motiverte politifolk som ikke kommer seg ut i arbeidslivet?

− Det er omtrent 700 som går ut av Politihøgskolen hvert år. Halvparten av disse skal være tilvekst til etaten, mens den andre halvparten skal erstatte personer som går av med pensjon i løpet av året. Derfor vil det være en naturlig forsinkelse for de som gikk ut av skolen nå i juni, for eksempel – men utsiktene til jobb er svært gode, sier Anundsen.

- Jeg skjønner at politistudentene roper høyt, sier justisminister Anders Anundsen. Foto: Terje Bendiksby, Scanpix
– Jeg skjønner at politistudentene roper høyt, sier justisminister Anders Anundsen. Foto: Terje Bendiksby, Scanpix

De nyeste tallene viser at nesten 60 prosent av årets studenter har fått jobb i politiet – men bare 1,6 prosent av dem har fått fast jobb. Selv har Fredrik erfart at dårlig økonomi stikker kjepper i hjulene for ham: Han har søkt på flere stillinger som senere har blitt trukket fra markedet, fordi midlene ikke strekker til likevel.

I regjeringens nye statsbudsjett er det satt av nesten 300 millioner kroner til de ulike politidistriktene. Kanskje det hjelper?

− Det blir ingen bonanza i politiet av disse 300 millionene. Hensikten med pengene er å sikre oss mot ytterligere kutt, og at politiet skal få et litt friere handlingsrom i året som kommer. Men bemanningskravet gjelder fortsatt, og dette er noe jeg følger opp, sier ministeren.

− Politiet vil nok aldri ha så store ressurser at de kan rykke ut på absolutt alt. Det blir en ressursprioritering, selv når vi når målet vårt.

Fredrik kommer helt sikkert til å få jobb snart, beroliger Anundsen – og så er den tilmålte tida oppbrukt. Ute på gata må Fredrik innrømme at ministeren sikkert har noe rett i det han sier. Nå gjelder det bare å ikke miste håpet og fortsette å søke, slik han har gjort siden han gikk ut av skolen. Det må jo gå bra til slutt?

– Jeg har troa på at det kommer til ordne seg. Men det er nok viktig at man finner seg en relevant jobb mens man venter, sier Fredrik.

– Så slipper man å gå rundt uten å ha noe å gjøre.

I skrivende stund innhentes nye tall på de arbeidsløse politbetjentene. Det er fortsatt usikkert når disse publiseres.

► Hør mer fra møtet mellom Fredrik og Anundsen i P3-dokumentaren «Alle vil bli politi»

Nora Brønseth

Dokumentarist Nora Brønseth

Line Orfjell

Journalist Line Orfjell


 

Det er mange som drømmer om politihverdagen - men hva skal egentlig til for å komme inn på høgskolen? Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix
Det er mange som drømmer om politihverdagen – men hva skal egentlig til for å komme inn på høgskolen? Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix

− En feilrekruttering kan være veldig uheldig

 

Har du det som trengs for å bli politi?

 

Se for deg at du er 23 år gammel og har kjempelyst til å bli politi. Dette er det eneste yrket du har lyst til å satse på, drømmejobben med stor D, og nå er du klar for å sette deg på skolebenken. Foreløpig er alt på stell: Du har et plettfritt rulleblad, studiekompetanse på papiret og generelt god helse. De fysiske testene alle snakker så mye om? Null stress. Takket være gode forberedelser, sklir du rett gjennom både svømming, styrkeøvelser og løping.

Dette var egentlig ganske lett, tenker du. Men nå er det intervjurunden som står for tur. Noen skal vurdere om du er «personlig egnet» til å bli politi. Hvis du ikke er det, får du heller ikke begynne på skolen. Du prøver å roe deg ned, sier til deg selv at du må puste med magen. Det er jo ingen tvil om at du er egnet for dette yrket. Eller?

Silingsprosessen

− En feilrekruttering kan være veldig uheldig. I verste fall kan det dreie seg om liv og død, sier Sarah Abraham.

Hun er seniorrådgiver ved Politihøgskolen, hvor hun blant annet jobber med opptak og rekruttering av studenter. Sarah kaller det for en «silingsprosess»: De kandidatene som trolig ikke egner seg for politiyrket, må lukes ut.

− Politihøgskolens oppdrag er å utstyre politiet med de beste tjenestemennene for å takle samfunnets utfordringer. Hvis vi rekrutterer feil folk til tjenesten, kan det svekke tilliten til politiet, sier Sarah.

Søkere som har feil motivasjon til å bli politi, eller de som er umodne, vil ofte havne i «nei»-bunken. Hvis du heller ikke liker å jobbe med andre mennesker, har du muligens satsa på feil yrke.

− Det kan også være noen søkere som har ekskluderende holdninger overfor ulike grupper, eller at de ikke klarer å ta initiativ og gjennomføre ting, forklarer Sarah.

Politihøgskolen ønsker seg handlekraftige, modne studenter som er flinke til å samarbeide med andre. Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix
Politihøgskolen ønsker seg handlekraftige, modne studenter som er flinke til å samarbeide med andre. Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix

Handlekraftig modenhet

Tidligere ble hver kandidat intervjuet og vurdert av en opptaksnemd, og hele prosessen var over i løpet av 20 minutter. Ganske kort tid til å overbevise, med andre ord.

− Du kunne bli vurdert som ikke egnet hvis du var veldig nervøs, for eksempel. Det er mindre rom for subjektive vurderinger nå, sier Sarah.

I 2012 ble de 20 nervepirrende minuttene byttet ut med en langt mer omfattende prosess: Nå loses alle kandidatene gjennom tester innen evner, personlighet og språk, samt en gruppeøvelse og et kompetansebasert intervju. Det tar to timer. Et av målene med endringene var å få et økt mangfold blant politistudentene – og foreløpig ser det lovende ut.

− Vi har sett en økning i antall kvinner og etniske minoriteter som blir tatt opp til skolen, og vi tror at én av grunnene til dette er den silingsmetoden vi bruker nå.

Seniorrådgiveren vil ikke røpe hva slags type utfordringer som møter søkerne under intervjuet – men alle får servert de samme spørsmålene. Politihøgskolen ønsker seg handlekraftige, modne studenter som har gode samarbeidsevner, forteller hun. Men hva med de som ikke kommer gjennom nåløyet, da?

− Vi veileder de som ikke kommer gjennom egnethetsvurderingen, slik at de vet hva de kan jobbe med til neste gang, sier Sarah.

− Men det hender også at vi må gi beskjed om at personen ikke egner seg i det hele tatt.

► Hør mer fra politihverdagen i P3-dokumentaren «Alle vil bli politi»

Nora Brønseth

Dokumentarist Nora Brønseth

Line Orfjell

Journalist Line Orfjell


 

Øyas eneste politimann

 

 

Lovens lengste arm: Simen Eriksen er nettopp ferdigutdannet og har fått jobb som politimann på Sørøya, som ligger rett utafor Hammerfest. Her er han alene om å være politi for de tusen innbyggerne som bor på øya. Hvordan er det?

 


 

Flere historier fra P3 Dokumentar

 

 

Hvorfor velger noen å flytte til Svalbard? Sjekk ut P3-dokumentaren «Svaltards»!

 

Ikke-gjør-som-mora-di-sier-2

 

Hvis du vil noe annet enn foreldrene dine – er det da et opprør, eller et valg for livet? Sjekk ut P3-dokumentaren «Ikke gjør som mora di sier»!


 

P3dok som podkast

 

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! All musikk som brukes i våre dokumentarer er ikke nødvendigvis med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme her på vår nettside.)