En ulykkelig kjærlighetshistorie

Kan man bli avhengig av en annen person?

Renate er i så fall på kjøret. Hun er så forelska i Bård at hun ikke hører på fornuft. Venninnene himler med øynene bare hun nevner ham.

Og Bård har prøvd å være tydelig. «Det kan ikke bli noe mer mellom oss», sier han. «Vi er bare venner».

Men Renate hører ikke på det heller, for han fortsetter jo å ville ha henne hos seg på overnatting. Han ler fortsatt av vitsene hennes og sier at hun er pen.

P3 Dokumentar fikk være flue på veggen da Renate gjorde et siste forsøk på å vinne Bårds hjerte.

Hør dokumentaren | Les alle sakene

 

– Bård er jo den som tjener på forholdet. Han får sex, mens du sitter igjen og er lei deg.

– Kristin, venninna til Renate


- Venninnene mine sier jeg må slutte å tenke på Bård, men jeg klarer ikke. Jeg føler at vi ikke fikk avsluttet ting ordentlig, sier Renate. Foto: Anne Dorte Lunås
– Venninnene mine sier jeg må slutte å tenke på Bård, men jeg klarer ikke. Jeg føler at vi ikke fikk avsluttet ting ordentlig, sier Renate. Foto: Anne Dorte Lunås

Ikke før alt håp er ute

 

Vil det noensinne bli noe mer mellom Renate og Bård?

 

Trondheim, en gang i starten av mai, 2016: – Jeg er så ulykkelig! Jeg er ulykkelig fordi jeg savner ham. Jeg er ulykkelig fordi jeg savner den intimiteten bare han kan gi. Han er så perfekt.

Renate (26) har funnet seg et sted å gråte. Hun sitter i skyggen av Nidarosdomen, på kirkegården. Det renner ned på halsen og på brystet når hun forteller om ham. Muren hun sitter på er iskald, men hun flytter seg ikke.

– Han har sagt at han ser på meg som en god venn. Jeg vet at jeg burde komme meg videre. Venninnene mine sier jeg må slutte å tenke på ham, men jeg klarer ikke. Jeg føler at vi ikke fikk avsluttet ting ordentlig.

De møttes da de tok samme fag våren 2015. Så flyttet Bård til Hamar og hørte ikke så mye fra seg. Men kanskje er det han som sender melding nå? Det plinger i hvert fall i mobilen til Renate. Med en lynsnar bevegelse drar hun den ut av veska, før hun legger den tilbake på muren. Det var ikke ham.

– Han har ikke svart på den siste meldinga mi. Ballen er på hans banehalvdel nå. Men han har sine ting å tenke på der nede i Hamar. Jeg skjønner jo at jeg ikke er hans førsteprioritet.

Les også: Jakten på Stig
Les også: Ikke engang døden skulle skille dem
Les også: – Sunt å velte seg i kjærlighetssorg

Fuglene synger og lyset og fargene har kommet tilbake. Det er snart sommerferie. Renate tar opp lommespeilet og prøver å rydde opp rundt øynene. Svarte flekker både på oversiden og undersiden. Dette var ikke en dag for mascara.

– Jeg skulle likt å møte ham en siste gang. Bare for å få en avslutning. Også har jeg fortsatt et lite håp. Et lite, irriterende håp.

Du håper fortsatt, selv om han har sagt at han ser på deg som en god venn?

– Ja. Hver gang vi er sammen prøver jeg å gjøre ham forelska i meg. Si ting som gjør at han skjønner at vi er perfekte sammen.

Hva er det du sier da, som skal få ham til å forstå?

– Det kan være så enkelt som at jeg tar på meg en t-skjorte med tekst fra et spill jeg vet han liker.

Renate har brodert en tekstlinje fra Florence and the Machine til bestevennina Kristin. Uten Kristin hadde det aldri gått å komme seg gjennom kjærlighetsvanskene, sier hun. Foto: Anne Dorte Lunås
Renate har brodert en tekstlinje fra Florence and the Machine til bestevennina Kristin. Uten Kristin hadde det aldri gått å komme seg gjennom kjærlighetsvanskene, sier hun. Foto: Anne Dorte Lunås
Renate og Bård har mange felles interesser. Ringenes Herre, blant annet. Foto: Anne Dorte Lunås
Renate og Bård har mange felles interesser. Ringenes Herre, blant annet. Foto: Anne Dorte Lunås

Hos Bård i Hamar

I Hamar tøfler Bård (26) rundt i Adidas-slippers på det store rommet han leier. Det nærmer seg eksamen, og tankene hans er fulle av spillstrategier og spillideer. Bård studerer spilldesign ved Høgskolen i Hedmark og drømmer om å designe egne brettspill og dataspill, få leve av å lage fantasiverdener og morsomme strategi-utfordringer.

På veggen henger kunstferdige trykk av Batman, en plakat av Zelda, diplomer fra studentradioen. Og på knaggen bak døra henger blazeren hans, solbrillene og noe som ligner på et sverd. Det viser seg å være en paraply. Den beste paraplyen han har hatt, sier han.

– Når man har et håndtak designet for kamp på liv og død, er ikke en nordavind så ille.

Bård er en rolig type. Han har et hyggelig oppsyn og et direkte blikk. Krøller. Og i følge Renate: De mest fantastiske øynene hun har sett.

Du vet at Renate er forelska i deg?

– Jeg har fått med meg det, ja. Hun har vært ganske tydelig på akkurat det.

– Hvordan er det å være en person som noen andre er så forelska i?

– Det er et selvtillitsboost på bekostning av samvittigheten, er jeg redd.

Hva har du dårlig samvittighet for?

– Jeg burde nok ha vært tydeligere på at vi skulle avslutte det som egentlig bare skulle være en sommerflørt. Hvis jeg hadde vært en mer standhaftig soldat i jula, hadde det kanskje vært avsluttet nå.

Standhaftig soldat? Hva skjedde i jula?

– Vi møttes på Samfundet (Studentersamfundet i Trondheim, journ.anm). Det var godt å være tilbake i Trondheim for meg da, etter et halvt år i Hamar. Det var veldig hyggelig å se henne igjen. Det var ikke noe alkohol inne i bildet, men jeg tenkte nok med feil hode den kvelden der.

Altså, du ble med henne hjem?

– Ja. På den tida trodde jeg hun var over følelsene sine for meg, men det viste seg å være feil.

Hvordan startet det?

Alle kjærlighetshistorier har sin skapelsesberetening. Scenen for Renate og Bård var et tørt og sterilt grupperom på NTNUs utkantbeliggende del Dragvoll. For et år siden var de begge studenter og tok samme emne: KULT 2206, Perspektiver på kjønn. Renate la merke til Bård. Hun hadde nettopp blitt singel etter et ukomplisert brudd, og så rundt seg med nye, klare øyne. Bård snakket mye i timene. Han hadde kult hår og virka som en person med klare verdier og meninger.

– Etter hvert ble vi litt kjent. Jeg begynte å sitte sammen med ham og noen andre felles venner i pausa.

– Kjønnsteori-gjengen?

– Ja, vi var fire stykker som snakka mye om filmer og spill og sånn. Han likte Ringenes Herre, Marvel, Zelda, Batman, og alt det elsker jeg også. Også var han feminist.

Renate husker det øyeblikket da det gikk opp for henne at hun var forelska i Bård.

– Det var da han sa han hadde spilt rollespill i helga. Jeg spiller også rollespill. Det ble nesten for mye for meg.

Bård på sin side la ikke så godt merke til Renate i begynnelsen.

– Men etter hvert ble det ganske tydelig at hun ville bli kjent med meg som mer enn en venn. Og da hun sendte meg en Facebook-melding og spurte om vi skulle se film sammen – da ble det veldig åpenbart hva hun ville.

Du vurderte ikke å bare si nei, hvis du ikke var interessert i et forhold?

– Jo, jeg lå faktisk våken natta før og vurderte hva jeg burde gjøre. Og det er litt flaut i ettertid, det jeg kom fram til. Jeg tenkte nemlig at hun trengte en «rebound guy». Jeg visste at Renate nettopp hadde kommet ut av et langt forhold, så jeg tenkte at det kanskje kunne være nyttig for henne. I ettertid ser jeg jo at det ikke var en veldig god idé.

- Jeg burde nok ha vært tydeligere på at vi skulle avslutte det som egentlig bare skulle være en sommerflørt, sier Bård.  Han vet godt at Renate er forelska i ham. Foto: Anne Dorte Lunås
– Jeg burde nok ha vært tydeligere på at vi skulle avslutte det som egentlig bare skulle være en sommerflørt, sier Bård. Han vet godt at Renate er forelska i ham. Foto: Anne Dorte Lunås
– Når man har et håndtak designet for kamp på liv og død, er ikke en nordavind så ille. sier Bård. Paraplyen er den beste han har hatt. Foto: Anne Dorte Lunås
– Når man har et håndtak designet for kamp på liv og død, er ikke en nordavind så ille. sier Bård. Paraplyen er den beste han har hatt. Foto: Anne Dorte Lunås

For du var tiltrukket av henne?

– Ja, jeg var det.

Visste du allerede da at du ikke ville bli kjæresten hennes?

– Ja, jeg gjorde egentlig det. Jeg skulle jo også flytte til Hamar ikke lenge etterpå og hadde ikke lyst på avstandsforhold.

Men hvis du skulle ha blitt i Trondheim, ville det sett annerledes ut da?

– Egentlig ikke. Jeg hadde ikke de følelsene.

Sommerflørten

Første date fant likevel sted. Det ble en filmkveld i TV-stua i Bårds kollektiv. Ei kjellerstue de har oppfattet omtrent like ulikt som de har tolket alvorlighetsgraden av flørten de innledet samme kveld:

Bård: – Kjellerstua er et stilig rom med parkettgulv. En ordentlig hjemmekino.

Renate: – Den lukta svett og fuktig. Gammel øl og pizza satt i veggene. En skikkelig studentkjeller.

Her skjedde det som var starten på den fysiske delen av forholdet deres.

Bård: – Utover filmen begynte vi å ta hverandre på mer og mer diskré plasser.

Renate: – Etter filmen gadd jeg ikke vente lenger. Da kyssa jeg han bare.

Bård: – Det var veldig deilig å kysse. En merkelig følelse, men veldig godt.

Renate: – Og jeg burde ha skjønt det allerede da, for etter ei stund når vi hadde klint på sofaen, stoppet han og sa at dette ikke kunne bli til noe mer fordi han skulle flytte til Hamar. Og jeg tenkte bare: «Yeah, right. Jeg skal nok overbevise ham».

Bård: – Jeg satte på bremsene og sa at dette ikke kom til å bli noe mer enn en sommerflørt. Det var premissene for at vi skulle fortsette det vi holdt på med. Og det sa hun ja til.

Renate (begynner å gråte): – Jeg skulle gått hjem den kvelden.

Sex vs. følelser

Hamar, en gang i slutten av mai, 2016: Bård har gardinene trukket for på rommet som vender ut mot gågata.

– Folkene på Ikke Bare Bar ser rett inn hit hvis jeg ikke trekker for.

Han sitter foran dataskjermen i det halvmørke rommet. Sola steker utenfor, det er liv i gatene nå som været er fint.

– Det er rart å være skurken i en kjærlighetshistorie. Venninnene til Renate liker meg ikke. Det får meg til å høres ut som mye mer av en bad boy enn det jeg egentlig er. Spesielt fordi jeg har prøvd å gjøre det riktige.

Han har helt rett. Bård er ikke venninnenes favoritt.

Les også: Over en halv million nordmenn bruker sjekkeapper
Les også:Kongeparets kamp for kjærligheten
Les også:Line hadde en direktesendt date: – Det var sjukt skummelt

I Trondheim har Renate søkt tilflukt hos bestevenninnen Kristin. De sitter på hver sin side av stuebordet med melon, kaffe og kjeks mellom seg. Kristin uttrykker sin bekymring:

– Det har vært ganske vondt å følge deg det siste året. Nedturene dine har vært ganske mange. Du har jo forandra deg på grunn av ham. Du har gått ned i vekt, du har sminka deg mer.

– Jeg vet.

– Han sitter jo med all makta her. Han får sex, mens du blir lei deg. Og det at han utsetter deg for all denne ulykken, det gjør meg sur på ham.

– Sur? Du har jo vært forbanna på ham.

– Ja, jeg tenkte jeg skulle være litt diplomatisk her.

De ler. Renate høyest. Kristins kjæreste titter ut av gjesterommet, der han har gjemt seg.
Bård-historien har ikke gått ham hus forbi – det har vært et gjennomgående tema det siste året.

– Hvis han virkelig hadde vært en venn, så hadde han ikke utsatt deg for dette. Da hadde han sett at dette ikke er godt for deg å fortsette å møtes når han ikke kan gi deg noe mer, sier Kristin.

Kristin er Renates bestevenninne. Hun synes det er en dårlig idé at Renate skal besøke Bård i Hamar.  Foto: Anne Dorte Lunås
Kristin er Renates bestevenninne. Hun synes det er en dårlig idé at Renate skal besøke Bård i Hamar. Foto: Anne Dorte Lunås

Renate og Bård har snakket på telefonen. De har blitt enige om at Renate skal besøke ham når hun får sommerferie. I en hel uke skal hun bo hos ham på det leide rommet. Sove i den 90 centimeter brede senga sammen med ham, til han også er ferdige med eksamenene sine og har ferie. Kristin rister på hodet.

– Jeg synes det er en elendig idé. Som det var en elendig idé forrige gang du besøkte ham også.

– Det er ikke noe lurt å dra til Hamar. Jeg vet det. Men jeg må dra.

– Du ikke.

– Jeg vil.

– Du har jo muligheten til å unngå han fyren her.

– Jeg vil ikke unngå ham. Jeg vil at han skal bli forelska i meg. Eller så trenger jeg en avslutning.

En togtur til begjær

Trondheim, en gang i juni, 2016: – Akkurat nå gleder jeg meg. Til å bare henge sammen med ham. Ha fin, deilig sex og bare være intime. Så får det gå som det går.

Renate sitter i spisevogna. Hun lener hodet mot vinduet. Det er første dagen av sommerferien. Før hun satte seg på toget, avla hun semesterets siste eksamen i historie.

– Jeg tror jeg skal prøve å sove litt. Jeg stod opp klokka seks i morges for å lese.

Renate tar på øreklokkene og lukker øynene. Toget drar over Dovrefjell. Moskusene beiter med urgammel ro. Klokka 18:40 skal toget være framme i Hamar. Står Bård på stasjonen, slik han gjorde forrige gang?

– Shit, nå er den 18:25. Bare et kvarter igjen!

Er du klar for det som venter deg?

– Er man noen gang klar for å møte kjærlighetssorgen sin? Jeg vet ikke hva jeg er.

Et kvarter senere ropes Hamar opp som neste stasjon. Den røde stasjonsbygningen i Hamar kommer til syne, og der er Bård. Med like stoisk ro som moskusen står han på perrongen og venter.

Renate trenger seg ikke ut døra. Hun lar en gammel mann gå først. Men da det er klar bane, spurter hun avgårde og kaster seg rundt halsen hans. Hun kysser ham på munnen. Bård står litt stivt og tar i mot. Men det er kanskje mest fordi det er mange som ser på.

På vei gjennom Hamar sentrum sier de nesten ingenting. De ler litt av en liten gutt som leker superhelt på torget.

Framme ved Bårds dør stanser de og får opptakeren av P3 Dokumentar. Nå skal de få være sammen uten annet påheng enn lydopptaker. De låser seg inn i oppgangen, går opp trappa, låser seg inn i leiligheten.

Dagen etterpå sover de lenge. P3 Dokumentar får komme på besøk som flue på veggen. Det er en stemning av usagte ting. Vinduet står på vidt gap for å få inn så mye luft som mulig. Det er sol og liv og røre utenfor. Klokka 12 skal Bård bort på skolen for å lese. Han har en siste eksamen, i programmeringsmatte. Ikke verdens letteste fag, han må være disiplinert. Renate får nøkkelen hans og veidireksjoner til Mjøsa, hvis hun vil bade.

Bård legger to bananer ned i skulderveska og går ned gangen. Det smeller i døra. Renate dumper ned på sengen. Ei pute og et dynetrekk ligger knørvet på lakenet. En truse på gulvet.

– Det var så varmt her i natt.

Hun ser ut av vinduet, drikker av en vannflaske.

– Det er bare tirsdag. Hvordan skal jeg holde ut en hel uke?

Lengter du hjem?

– Ja. Jeg har ei tante i Oslo jeg kan stikke til. Men det ville bare være å flykte fra problemene. Jeg har jo glemt å tenke på hva han føler og tenker oppe i alt, jeg har vært så fokusert på meg sjøl. Og han har jo ikke de følelsene. Og det blir jeg lei meg av. Jeg frykter for den samtalen vi skal ha. Vi har jo bestemt av skal snakke om alt nå. Få en avslutning.

Hadde du det fint i går, da?

– Ja, alt var veldig fint. Vi lagde taco og så film til vi la oss. Vi kom fort inn i rytmen som et par. Alt var fint, vi har det jo så fint sammen. Men nå vil jeg bare dra, og det kan jeg ikke. Det ville være å flykte fra problemene. Vi har jo ikke tatt praten ennå.

Da Renate ankommer togstasjonen i Hamar, står Bård og venter på henne. Foto: Anne Dorte Lunås
Da Renate ankommer togstasjonen i Hamar, står Bård og venter på henne. Foto: Anne Dorte Lunås

«Praten»

Det er søndag. Den siste dagen sammen. Renate og Bård ligger i senga og snakker inn i opptakeren. Renate begynner:

– Nå er det søndag. Vi har vært våkne i to-tre timer. Det er fint vær ute.

– Og vi skal ta oss en prat.

– Ja.

– Har du hatt det fint denne uka, Bård?

– Ja, det har vært ei fin uke. Hva med deg?

– Det har vært ei veldig fin uke.

– Og nå er det stopp på det vi har holdt på med.

– Ja.

– Jeg har jo sagt stopp før, og hver gang har du overbevist meg om at følelsene dine er borte og at det dermed er greit at vi fortsetter.

– Jeg lyver alltid, Bård.

Renate reiser seg, finner litt papir og snyter seg. Legger seg tilbake i senga.

– Selv om jeg er veldig glad i deg Bård, så er jeg mer glad i meg sjøl.

– Det er godt å vite.

– Og det skal gå bra med meg. Jeg har Kristin. Jeg har gode venner. Jeg har familie. Jeg har meg sjøl.

– Så godt å høre.

– Men du skal vite det Bård, at når du finner deg en annen dame, når du ligger i senga med henne, er intim med henne, sånn som det her, som er i din full rett, selvfølgelig – så skal du vite det, at du finner aldri noen som er like bra som meg.

Bård ler.

– Jeg er drømmedama di, sier Renate og kysser ham på munnen.

► Hør hele historien om Renate og Bård i P3-dokumentaren «En ulykkelig kjærlighetshistorie»

Anne Dorte Lunås

Dokumentarist Anne Dorte Lunås


 

- Nå har jeg sagt stopp. Det kommer ikke til å skje noe mer mellom Renate og meg, sier Bård. Han vet at han ikke er særlig populær blant Renates venninner. Foto: Anne Dorte Lunås
– Nå har jeg sagt stopp. Det kommer ikke til å skje noe mer mellom Renate og meg, sier Bård. Han vet at han ikke er særlig populær blant Renates venninner. Foto: Anne Dorte Lunås

Skurken i historien

 

– Dette er historien om da jeg lærte å være mer forsiktig med andres følelser, sier Bård. Han synes det har vært underlig å være skurken i noen andres fortelling.

 

– Alle historier har jo en hovedperson man heier på, ikke sant. Protagonisten. Og i denne historien er det Renate. Hadde dette vært en tradisjonell Hollywood-historie, så hadde jeg vært utfordringen som skulle løses. Da hadde det sikkert endt med at jeg mot slutten av filmen ropte ut at jeg ville ha henne likevel – og at jeg så måtte sette ut på en ellevill ferd for å vinne hjertet hennes tilbake. Men det kommer ikke til å skje.

– Det er du helt sikker på?

– Ja.

Etter at alt er avsluttet mellom dem, sitter Bård i en park i Trondheim. Det er sol og sommerferie. Han har tatt av seg blazeren, har solbriller på. I noen dager før han reiser hjem til Romsdalen, er Bård på besøk hos venner her, bor på et ledig rom i et kollektiv. I samme by går Renate rundt med kjærlighetssorgen etter ham. De skal ikke møtes.

– Nå har jeg sagt stopp. Det kommer ikke til å skje noe mer mellom oss.

I en slik situasjon vil den avviste sitte igjen med tusen spørsmål. Som: Hva er feil med meg? Hva mangler? Hvordan kunne jeg ha blitt bra nok? Så da spør jeg deg: Hvorfor var ikke Renate bra nok?

– Det handler ikke om at hun ikke er bra nok.

Så du synes hun er pen, kul og spennende nok for deg?

– Ja, hun er både pen, kul og spennende.

Så hva går det på, da?

– Det er en følelse som ikke er der. De gangene jeg har vært forelska, har jeg merka det ved at hjertet mitt begynner å slå fortere når den personen jeg er forelska i kommer inn i rommet. Og det har ikke skjedd med Renate.

Har du noen gang vært ulykkelig forelska?

– Ja, det har jeg dessverre. Jeg tror de fleste kan kjenne seg igjen i det å være ulykkelig forelska. I alle land og til alle tider har man hatt ulykkelig kjærlighet.

Hva ønsker du for henne framover?

– Jeg håper hun finner noen. Jeg ønsker henne alt godt. Hun er et veldig fint menneske.

► Hør hele historien om Renate og Bård i P3-dokumentaren «En ulykkelig kjærlighetshistorie»

Anne Dorte Lunås

Dokumentarist Anne Dorte Lunås


 

Psykologspesialist Sissel Gran har skrevet en bok om hva som skjer når man blir hekta på noen - og hvordan man kommer seg ut av det. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix
Psykologspesialist Sissel Gran har skrevet en bok om hva som skjer når man blir hekta på noen – og hvordan man kommer seg ut av det. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

Hekta på en fantasi

 

Kan en forelskelse gå for langt?

 

Forestill deg at du har møtt en helt spesiell person. Det kiler i magen, du har sommerfugler helt opp til halsen, og du tenker bare på han eller hun. Nesten hele døgnet, faktisk. Du er så forelska at det er vanskelig å konsentrere seg om studier, om sosiale sammenkomster og om hybelkaninene som koser seg under senga. Det eneste du er opptatt av, er livstegn fra din store kjærlighet. For dette er jo faktisk det, tenker du. Den Store Kjærligheten. Den du skal være sammen med resten av livet.

Det er bare den andre som ikke har forstått det ennå.

Men hvis du anstrenger deg litt ekstra, tar på deg de rette klærne, sier smarte og morsomme ting, da blir det dere to til slutt. Det gjelder bare å ikke gi opp. Eller?

Hvis du hadde spurt psykologspesialist Sissel Gran, ville hun kanskje sagt at du var hekta. Hekta på en person som aldri vil gjengjelde følelsene dine.

Alltid beredt

− Å være hekta, eller et hekt, betyr at du er i et romantisk oppheng. Egentlig handler det om at du er blitt trigget til å tro at hvis du bare arbeider iherdig nok, så vil du oppnå kjærlighet hos personen det gjelder, sier Sissel.

Hun burde vite hva hun prater om: I 2011 ga hun ut boka Hekta på et håp om kjærlighet, som hun skrev sammen med venninnen Nora. Boka tar for seg Noras hekt på mannen Frank, som hun er håpløst forelska i. Frank sender henne utydelige signaler: Av og til er han kjærlig og imøtekommen, andre ganger avviser han henne. Nora blir forvirra, men gir ikke opp – hun skal overbevise Frank.

− Det likner en slags avhengighetstilstand, for man klarer ikke å tenke på noe annet. Man er alltid beredt, alltid klar for den andres invitasjoner eller forslag, sier Sissel.

− Også får man det jeg kaller for tolkningsfeber. Man tolker alt det den andre sier og gjør, som en mulighet for at det kan bli noe mer.

Utydelige signaler

Hvis du er ordentlig hekta på noen, vil du ofte sette hele livet på vent av hensyn til den andre, forklarer psykologen. Venner og familie vil sikkert merke at du bare prater om den du er forelska i. Og at du er urolig, nesten rastløs, hele tida. Men hvordan starter alt sammen?

− Et hekt settes ofte i gang ved at den andre – den som jeg kaller den tilbedte – er tilgjengelig i korte perioder. Og vedkommende vil ofte være veldig utydelig rundt hva hun eller han vil, sier Sissel.

Les også: Hyppig mobilbruk kan ødelegge forholdet
Les også: Denne lua er «fjellets Tinder»
Les også: – Alle menn sender sexvideoer

Det er uforutsigbarheten som opprettholder hektet, forteller hun. Hvis man stadig får små drypp av kjærlighet fra den andre, som sex eller kos eller bare oppmerksomhet, vil håpet om noe mer fortsette å gløde.

− Hvis anstrengelsene overfor den andre blir «belønnet» av og til, vil hektet vedlikeholdes. «Bare jeg holder på nok, tror hardt nok på dette, vil jeg lykkes til slutt», tenker man.

Men i mange tilfeller vil en slik plan være nokså nytteløs. Likevel kan det ta lang tid – både måneder og år, faktisk – før den tilbedte setter ned foten for godt. Det kan nemlig føles ganske fint å vite at noen er forelska i deg.

Hvis du er ordentlig hekta, vil ethvert tegn fra den andre - som en snap, for eksempel - tolkes som en bekreftelse. Foto: AFP / NTB Scanpix
Hvis du er ordentlig hekta, vil ethvert tegn fra den andre – som en snap, for eksempel – tolkes som en bekreftelse. Foto: AFP / NTB Scanpix

− Det er jo litt vidunderlig at noen tilber deg og vil gjøre hva som helst for å være sammen med deg. Situasjonen kan føles ganske behagelig, sier Sissel.

− Men skal man slippe unna en som er hekta, er man nødt til å være kjempetydelig.

Gode støttespillere

Og hva innebærer egentlig det? Vel – formuleringer av typen «det blir aldri oss to», «vi kan ikke treffes mer» og «jeg vil ikke møte deg» bør ofte tas i bruk. All kontakt må brytes fullstendig. Ingen flere Facebook-meldinger, Snapchat-bilder eller likes på Instagram.

− Egentlig vil det beste være om den tilbedte får seg en helt ny kjæreste, og er veldig åpen om det, mener Sissel.

Det er mange som kaster bort mye tid på å hige etter noen de aldri vil bli sammen med, tror psykologen – og datingapper er ikke nødvendigvis til hjelp.

− Vi lever i en ordentlig hekta-tid! Gjennom Tinder kan man møte en person to-tre ganger, før man plutselig ikke hører noe mer. Den du trodde du var på vei til himmelen med, bare forsvinner – uten at du skjønner hva som skjedde. Hvis dette gjentar seg flere ganger, kan man bli usikker og redd. Og veldig opptatt av å tolke de små signalene.

Hvis du selv går rundt og er hekta på noen, kan det være vanskelig å ta tak i situasjonen – blant annet fordi det er kjipt å innse at den andre faktisk ikke er interessert. Venner og familie kan være gode støttespillere, tror Sissel.

− Hvis man ikke innser at man er hekta, vil man fortsette helt til man møter veggen. Man kan bli deprimert, miste all tro på seg selv, føle at man ikke er noe verdt. Da er det viktig at man får hjelp til å tenke på noe annet, slik at man kan begynne jobben med å hekte seg av igjen.

► Hør hele historien om Renate og Bård i P3-dokumentaren «En ulykkelig kjærlighetshistorie»

Line Orfjell

Journalist Line Orfjell


Tre urørte låter om kjærlighet

 

Musikk kan fungere som medisin mot hjertesmerte. Her er Urørt-redaksjonens favoritter.

 

Popmusikken kan by på utallige sanger om ulykkelig kjærlighet. Såre, melankolske låter man kan gråte til. Vi har heller valgt å fokusere på halvnaive, skranglete rockelåter. De crispy, smått oppløftende gitarmelodiene kan muligens få deg til å føle at alt vil gå bra til slutt. Det har jo skjedd før.


Det kan være tungt med forelskelse også før et forhold er inngått, eller som i dette tilfellet – før den andre parten i det hele tatt har innsett at man er interessert. Selv om det er åpenbart. Dette er en godlåt.

Så kommer bruddet. Virkelig er et poprockhåp fra Bodø, med opptredener på både Pstereo og Slottsfjell i regi av Urørt i sommer. De makter å få fram ungdommelig, vanskelig kjærlighet, i et deilig gitartungt lydlandskap.

Man snakker ofte om stadiene i en sorgprosess. Når man føler behov for litt distanse og en utblåsning, kan Red Headed Sluts være din venn i nøden. Dette er en klassisk låt man skriker med til i dusjen – og føler seg mer og mer som et fullkomment menneske igjen.

Eirik Havelin

Urørt-journalist Eirik Havelin

Ida Eline Tangen

Urørt-journalist Ida Eline Tangen


 

Har du blitt dumpa?

 

 

I så fall er du ikke alene. I P3-serien «Dumpa» har vi dramatisert ti bruddhistorier som er sendt inn av leserne våre. Her kan du sjekke ut alle episodene!


 


 

Flere historier fra P3 Dokumentar

 

Det er sju år siden Axel (26) hadde kjæreste, og snart to år siden han kyssa noen sist. Nå vil han ha slutt på klinetørken. Les og hør P3-dokumentaren «Axel vil kline»!

 

burleskvideofoto

Carina (28) har nettdatet i seks år. Hun er fortsatt singel. Hvorfor skal det være så vanskelig å finne noen? Les og hør P3-dokumentaren «En ensom burleskdanser»!


 

P3dok som podkast

 

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! All musikk som brukes i våre dokumentarer er ikke nødvendigvis med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme her på vår nettside.)