Et liv i limbo

 

Ni av ti unge nordmenn ønsker seg fast jobb. Det kan de se stadig lenger etter.

 

I juli 2015 endret regjeringen, KrF og Venstre loven, slik at det ble lettere å ansette noen midlertidig.

– Et dramatisk angrep mot ungdoms rettigheter, kalte SV-leder Audun Lysbakken loven som åpnet for midlertidige ansettelser i ett år – uten videre begrunnelse.

– Vi er svært fornøyde med å få en mer moderne arbeidsmiljølov, svarte Høyres Arve Kambe.

– Uforutsigbart, utrygt, tidvis veldig mye jobb – og dårlig betalt, sier Maren-Anne Melvik, som nå har jobba uten fast ansettelse i over fire år.

27 år gammel var hun ferdig med en treårig NTNU-bachelor i tegnspråktolking, og så ikke for seg det jobblivet skulle tilby henne: Ugunstige arbeidstider, null overtidsbetaling og en ligning som i fjor viste 370.000 kroner i inntekt. Det er 150.000 kroner under snittet i Norge. Fire år som frilanser for NAVs tolketjeneste har også gjort livet stressende:

– Jeg kan aldri legge fra meg smarttelefonen. Hjemme i leiligheten på Lademoen eller i pausen under et teksteoppdrag må jeg alltid sjekke om NAV har sendt ut lister med nye oppdrag, for som regel er det førstemann til mølla som får oppdraget. Og jeg kan sjelden si nei til oppdrag.

Frilansere, tilkallingsvikarer, midlertidige ansatte og bemanningsbyrå. Felles for dem alle er at de bare har midlertidige jobber. Den såkalte nye arbeidslivsvirkeligheten har mange konsekvenser, både for arbeidstakerne og det norske samfunnet.

Flere stiller spørsmål ved kvaliteten når statlige byråkrater som skal planlegge 30 år fram i tid, ikke vet om de har jobb om tre måneder. Samtidig blir norske mødre eldre og eldre, og hvem tør å få barn uten fast ansettelse?

Magnus Marsdal mener at husmannsånden er på vei tilbake her i landet. Han er leder for Manifest, tenketanken på venstresida, og skriver for tida en bok om frihet i Norge.

– Da jeg granska min egen familie i Trøndelag på 1850-tallet, fant jeg likhetstrekk med utviklinga i dag. De var husmannsfolk, som fikk drive en jordlapp mot at de jobbet for storbonden når det trengtes. De måtte stå med lua i hånda og bukke når rikingen gikk forbi, kunne aldri si imot ham – og de måtte løpe fra sitt nyfødte barn hvis flagget ble heist på storgården, sier Marsdal.

Litt som når mobilen til Maren-Anne plinger med e-post fra NAVs tolketjeneste. Eller livet som tilkallingsvikar.

– Dine ansatte har det ikke bra

I NRK Østlandssendingen var Pia Beate Pedersen (50) først tilkallingsvikar. Så fikk hun et tre måneders vikariat, før hun igjen ble tilkallingsvikar.

– Det var helt umulig å planlegge noen ting eller å se framover. Jeg turte aldri å si nei til vakter og var alltid redd for å gjøre en dårlig jobb så de ikke ringte meg igjen. Jeg turte heller ikke å si ifra om noe, i frykt for å bli skviset ut, forteller Pedersen.

Mange andre midlertidige i medie-Norge forteller oss nøyaktig det samme. De sier alltid ja til overtid eller helg- og kveldsjobbing, får nei til lån for å kjøpe seg leilighet – og våger ikke å få barn.

Hos tilkallingsvikar Pedersen steg stressnivået, samtidig som psyken sank. Hun var allerede diagnostisert med bipolar lidelse, så et liv i limbo var langt fra ideelt. Etter 18 måneder var det nok. Pia Beate Pedersen bestemmer seg for å slutte i jobben sin – på spektakulært vis.

Hun står opp klokka halv fire denne morgenen i 2010. På vei inn døra til Østlandssendingen kommer nervene.

– Hvis det kom noen store nyheter i Oslo og Akershus ville jeg ikke gjøre det, men det skjedde ikke noe særlig.

Klokka 08.03 trykker Pedersen på rødknappen og går på lufta. Østlandssendingens lyttere får noe helt annet enn nyheter: «Dette er først og fremst en melding til Hans Tore Bjerkaas, den øverste sjefen min, en fyr som jeg opplever som kul. Jeg stoler på ham og jeg opplever ham som en mann med integritet. Hans Tore, du må hjelpe, dine ansatte har det ikke bra, i hvert fall ikke her i Østlandssendingen».

Pia Beate sier opp – på direkten.

– Etterpå ble det helt stille. Lenge. Det ble stille på lufta og stille inni meg. Jeg tok bagen og jakka mi, gikk ut av døra nede, la midlertidigkortet mitt i en postkasse og syklet hjem.

Hun hadde ingen plan for det som kom til å følge. Men håpet at hun ville forandre noe.

58 dager i Nicaragua

NAV skal få folk i arbeid, men Maren-Anne Melvik får ikke fast jobb i NAV. Men livet som frilanser har ikke bare vært en dans på torner. Hun har fått tolket på steder hun aldri ellers ville fått oppleve. Som i bryllup i Rikets sal og under et smittevernskurs i en bunkers i Valdres. I 2015 fikk hun dessuten et oppdrag på 58 dager i Nicaragua.

– Da sa folk: «Så heldig du var som fikk det oppdraget med to måneder i utlandet!» Jeg tenkte: Så heldig NAV var, at det var noen uten barn som kunne spansk som kunne reise til Nicaragua og forlate samboeren sin og livet sitt for å ta det oppdraget.

Hun jobba 13 timer hver dag i 58 dager. Da ble det vel mye overtid og reisetillegg?

– Overtid? Vi er frilansere, vi får ikke overtid. Jeg hadde kostgodtgjørelse og utenlandstillegg, så det betalte seg, men det var ikke fritt for ulemper heller. Jeg er glad for at jeg gjorde det, men jeg håper NAV også er glad for at jeg gjorde det.

Lønna til Maren-Anne er på 190 kroner i timen, og siden de ikke får feriepenger, sjukepenger og pensjon tilsvarer det 165-170 kroner. Det var det samme hun tjente som ufaglært servitør.

Men det er vel noen fordeler med å være frilans?

– Tja, frilansere skal jo ha fleksibilitet, men det stemmer bare hvis det er en utømmelig pool av oppdrag å velge mellom. Du er ikke fleksibel når du må ta alle oppdrag på grunn av usikkerhet.

Tror du ikke flere får sjansen til å prøve seg på jobb når det er så få faste ansatte?

– Nei, det tilbudet med tolk for døve og hørselshemmede er en rettighet de har, med en oppdragsmengde som uansett må dekkes. Realititeten er at folk gjør dette i 15 til 20 til 30 år, sier Melvik.

I NAVs tolketjeneste har hennes kollega Karin Andvig nå jobbet som frilanser i over 15 år. For henne var valget mellom frilans og fast jobb et valg som pest eller kolera.

– Jeg var fast ansatt i 10 måneder, men, nei, vet du hva! Vi måtte fylle ut et skjema hver gang vi skulle hente en blyant, og stemple ut og inn hver gang vi tok en røyk. Det toppa seg da ledelsen ga beskjed om at noen hadde tatt kaffe før klokka elleve på formiddagen. Det var visst ikke lov. Da gikk jeg tilbake til frilanslivet, sier Andvig.

Hun valgte altså kolera, noe hun heller ikke er kjempefornøyd med. Andvig peker på at de mangler pensjon, feriepenger og sykelønn, at oppdrag hun har tatt på seg kan bli endra kort tid før, og at hun da må oppgi en grunn for hvorfor hun ikke kan ta på seg oppdraget.

– Da må jeg fortelle at jeg skal i en bursdag eller på date. Men opplegget fungerer nå bra for brukerne, altså de hørselshemmede. Jeg var glad for at jeg hadde spart meg opp en økonomisk buffer, for et frilansliv er håpløst når du er ung og på vei ut i arbeidslivet.

Både Andvig og Melvik forteller at frilansere gjør rundt 60 prosent av arbeidsmengda til NAVs tolketjeneste. Den har rundt 180 faste ansatte og 380-400 frilansere, noe som virker langt fra hovedregelen i norsk arbeidsliv om faste ansatte.

Fallende produktivitet

USAs president Donald Trump er særlig kjent for to fraser, den ene om tafsing og den andre om å gi folk fyken: «You’re fired!»

Og man skulle tro at med en slik trussel stadig hengende over skuldene, så hjelper det på arbeidernes produktivitet. At mange midlertidige ansatte skulle gagne AS Norge. Men slik er det ikke, ifølge Magnus Marsdal fra Manifest.

– Norsk arbeidsliv har en mye høyere produktivitet enn USA. Faktisk er Norge blant de mest produktive landene i verden, samtidig som vi har blant de laveste gradene av midlertidighet, sier Marsdal.

Bedriftenes hovedorganisasjon, NHO, er enig. De er også opptatt av at fast ansettelse skal være hovedregelen i Norge.

– Det sikrer kontinuitet, kompetanse og høy produktivitet for bedriftene. De ansatte er bedriftenes fremste investering, det er de som bidrar til at vi er et konkurransedyktig land, sier Nina Melsom, direktør for Arbeidsliv og tariff i NHO.

Likevel gikk NHO og regjeringen inn for å gjøre det lettere for midlertidige ansettelser i juli 2015. Magnus Marsdal er bekymra for både sikkerhet og produktivitet:

– Dersom du skal bygge en bro som hundretusener skal over hver dag, må du ha langsiktighet og de ansatte må ha ytringsfrihet. Det samme gjelder i Nordsjøen. Eller for journalister og forskere som søker sannheten. Men hvilke midlertidig ansatte tør å stå opp mot sjefen sin og si at noe er feil?

Lederen av NRK-journalistenes fagforening, Richard Aune, er opptatt av mye av det samme:

– Når du jobber som journalist med konfliktfylte saker, må du ha trygghet i bunnen. Du er avhengig av backing fra sjefene dine når det stormer. Det er jo så opplagt at jeg ikke forstår at sjefene skjønner det!

Magnus Marsdal bruker blant annet eksempel fra byggebransjen, og hva som skjer når et arbeidslag ser at vannrørene kommer til å kræsje med ledningene i hjørnet.

– Det norske akkordlaget med faste ansatte sier ifra til sjefen og fikser det med én gang. De midlertidig innleide øst-europeerne venter på nye ordrer fra øverste hold, noe som kan ta dagevis. Byggebransjen i Oslo har de siste årene hatt en sterk økning i innleide fra bemanningsbyrå, og for kanskje første gang i norsk historie har man nettopp her sett en fallende produktivitet!

NHO sier at 8 av 10 bedrifter er fornøyd med den nye loven, særlig fordi den gir tilgang til å ha flere folk i arbeid. 20 prosent av bedriftene sier at det føles tryggere å ansette folk midlertidig enn som faste ansatte. Men også NHO er bekymra for den fallende produktiviteten i byggebransjen.

– Mye tyder på at det brukes innleide fremfor faste ansatte. NHO har tatt initiativ overfor regjeringen til tiltak som skal forebygge det, sier Nina Melsom.

Oppsigelsen i Times of India

Da Pia Beate Pedersen kom hjem til leiligheten sin var det helt stille. Hun sjekket nettavisene, men der sto det ingenting om den direktesendte oppsigelsen hennes. Pedersen ble usikker på om sendingen virkelig hadde kommet på lufta, eller om den hadde blitt stanset på et vis. Men så ringte VG. Og Dagbladet. Oppsigelsen havnet i britiske Daily Mail, New York Daily News og Associated Press – samt Times of India.

– Et amerikansk talkshow kåret meg til en av verdens tre verste personer den dagen, det var helt vilt.

Men hun hadde ingen videre plan.

– Hadde jeg vært litt smartere hadde jeg hatt en plan for hvordan dette kunne gagne meg, sier Pedersen.

En bedrift med over 3400 ansatte, som NRK har, må vel ha noen midlertidige ansatte – som vikarer for folk i fødselspermisjon og syke?

– Ja, de må vel det. Men det er forskjell på månedslange kontrakter og dag-til-dag-vikariat. Jeg vil bare oppfordre til å gjøre rammene så trygge som mulig og spille med åpne kort, så den ansatte vet hva den har å forholde seg til.

Flere har omtalt handlingen hennes som jobbselvmord. Medie-Norge er lite og gjennomsiktig. Veldig mange av de P3 Dokumentar har snakket med ønsker derfor å være anonyme. En person forteller om trusler om ikke å få fornyet kontrakt, dersom vedkommende engasjerte seg i fagforeningen, i et av Norges største TV-produksjonsselskap. En annen forteller om en kollega som ikke fikk ny kontrakt grunnet graviditet. Andre bekymrer seg for at fagforeningenes strenge krav og at loven om at man må bli fast ansatt etter tre år, gjør det vanskeligere for dem i en TV-bransje som i stor grad baserer seg på midlertidighet.

Og jobbene har ikke stått i kø for Pia Beate Pedersen etter NRK-oppsigelsen. Nå jobber hun med sin egen podkast-serie, «Pia og psyken». Hun omtaler seg selv som idealist og aktivist.

– Jeg har jo papirer på at jeg har et snev av galskap, en bipolar lidelse, og jeg må innrømme at jeg tenker at det iblant må litt galskap til for å endre verden. Jeg synes det NRK gjorde mot sine ansatte var så alvorlig at de fortjente den smekken.

Personaldirektør i NRK, Olav Nyhus, hadde ikke ansvaret da Pedersen sa opp i 2010, og ønsker ikke å kommentere den konkrete hendelsen utover at den «overhodet ikke var heldig».

– Men det har vært en tydelig utvikling i NRK de siste syv årene, med tydeligere styring, og vi har redusert antall midlertidige ansatte.

I august 2017 var antallet midlertidige og vikarer i NRK 316, anslagsvis 20-30 frilansere og 3430 faste ansatte. Det er omtrent på landsgjennomsnittet.

Ifølge Fafo, som forsker på arbeidslivet i Norge, var NRK og universitetene blant storforbrukerne av midlertidig ansatte for noen år siden. Forsker Jørgen Svalund har en delforklaring på hvorfor:

– I motsetning til for eksempel hotell og restauranter er det jo ingen som slutter der!

Mye Kleenex i korridorene

Maren-Anne går inn den grønne svingdøra til NRKs Fjernsynshus. Hun skal prøvejobbe som direktetekster på VM i svømming, blant annet for tekst-TV side 777.

– Det handler om å være rask på tastaturet og flink til å komprimere budskapet i setninger. Alt kan jo ikke skrives ut!

Hvor ivrig er du etter å få fast jobb i NRK?

– Jeg er veldig ivrig. Dette er en av få plasser hvor jeg kan få fast ansettelse.

Men du vet at folk har sagt opp på direkten fordi NRK hadde mange midlertidig ansatte?

– Ja, jeg har fått med meg det. Men i direkteteksteavdelinga har det gått fra frilansere til faste ansettelser, sier Melvik, og setter seg ned foran skjermer og teksteutstyr.

Fagforeningas Richard Aune hevder at NRK systematisk skifter ut vikararer før det har gått tre år, slik at de ikke blir omfattet av loven om fast ansettelse etter tre år.

– Det er en bruk og kast-holdning av midlertidige, der vikarer lærer opp nye vikarer som tar jobben deres. Det har virkelig gått mye Kleenex blant klubblederne. Jeg kan ikke få sagt hvor dårlig gjort det her er.

Personaldirektør Olav Nyhus kjenner seg absolutt ikke igjen i det:

– Det er en språkbruk og beskrivelse jeg tar sterk avstand fra. Jeg mener oppriktig vi har ordnede forhold i NRK på bruk av midlertidige. Skal vi rekruttere de beste medarbeiderne og lage innhold i verdensklasse, kan vi ikke basere oss på at midlertidige krever jobb fordi de har vært vikarer lenge. Vi ansetter over 100 personer i året, og vi ønsker å gå etter de som er best egnet og best kvalifisert!

Faste ansatte uten lønn

Hva har så skjedd med antallet midlertidig lovendringen i juli 2015? Andelen midlertidige unge mellom 25 og 30 år økte med over ti prosent mellom 2014 og 2016. Nesten hver sjette person i jobb i aldersgruppa er nå midlertidig.

Kristine Nergård i Fafo er en av Norges fremste forskere på arbeidsliv. Hun forteller at antallet midlertidige gjorde et hopp etter lovendringen, men nå har falt ned igjen og faktisk er lavere enn på midten av 1990-tallet. Men de tallene omfatter ikke bemanningsbyrå og frilansere – og Nergård forteller at arbeidslivet nå er så komplekst at det er mye forskerne ikke klarer å fange opp.

– Det er også noen yrker som tolker, journalister, TV-bransjen, grafikere, skuespillere og andre kreative yrker som har høy grad av midlertidige, men som forsvinner i de store tallene av 2,6 millioner sysselsatte i Norge, forteller forskeren.

Magnus Marsdal i Manifest fikk seg en stor overraskelse da tenketanken hans undersøkte faste ansatte i bemanningsbyrå:

– Det står ikke i loven at du har krav på lønn, selv om du har fast stilling! Så i bemanningsbyrå er mange fast ansatt, men de får bare lønn når sjefen ringer og sier at han har noe til deg.

I fjor omsatte de tre største bemanningsbyråene i Norge for 6,6 milliarder kroner. Rundt 40.000 mennesker er nå knyttet til bransjen, som mer enn doblet seg mellom 2004 og 2008. Den samme trenden gjelder frilansere: Siden 2008 har antallet enkeltpersonforetak økt med 20 prosent.

Fafo-forsker Jørgen Svalund har funnet ut at det ikke hjelper noe særlig å være midlertidig ansatt, med tanke på fast jobb, noe som var hovedbegrunnelsen for lovendringen i 2015.

– Man skulle tro at erfaring, mindre hull på CV-en og et nettverk av kollegaer skulle ha noe å si. Men da vi sammenlignet mannlige ekstrahjelper med arbeidsledige, fant vi overraskende nok at det i et femårsperspektiv ikke spilte noen rolle om du hadde vært midlertidig. Lønnen var fortsatt lav, og blant mannlige ekstrahjelper hadde ikke flere fått stabil jobb enn blant de som var arbeidsledige.

I begynnelsen av september flytta NAV-frilanser Maren-Anne Melvik fra Trondheim til Oslo. Framover skal hun jobbe som tilkallingsvikar i NRK ved siden av frilanslivet i NAV. Drømmen om fast ansettelse fortsetter – i likhet med ni av ti unge i en ustabil tid.

Trolig er det å være midlertidig ansatt omtrent som å være singel. Det kan være gøy og gir mye frihet, særlig i 20-årene og dersom du har mye selvtillit. Men det blir fort slitsomt i lengden – og litt håpløst dersom du drømmer om barn.

► Hør mer om jobbhverdagen til Maren-Anne (31) i P3-dokumentaren «Midlertidig»

Slik svarer NAV

 

Det er mange fordeler med å bruke frilansere i tolketjenesten,
mener seksjonssjef Jan Erik Grundtjernlien.

 

NAVs tolketjeneste har 180 faste ansatte og 380-400 frilansere, og frilanstolker står for 60 prosent av oppdragsmengden. Hvor langt er dere fra hovedregelen i norsk arbeidsliv om fast ansattelse?

– Frilanstolker har ikke noe ansettelsesforhold hos NAV. Det å trekke en sammenligning mot hovedregelen i norsk arbeidsliv, om at flest mulig skal være fast ansatte kontra midlertidig ansatt, blir derfor ikke relevant.

Hva er ulempen med å ha så mange frilansere?

– Vi har ikke fått inntrykk av at det er en ulempe å ha tilgang til mange frilansere. Frilansere er en mangfoldig gruppe; mange har tolkingen som en bi-inntekt til annen jobb, mens andre tar mange oppdrag for NAV og har dette som eneste inntekt. Formidlingstjenesten sender ut forespørsel per oppdrag, og de frilanserne som har ønske om og mulighet til å ta oppdraget, melder seg.

Og fordelen?

– Behovet for tolk varierer svært mye, fra fylke til fylke, på sesongbasis, ukesbasis og tid på døgnet. Dersom man har svært mange fast ansatte tolker i ett fylke, kan man risikere at ressursene ikke blir utnyttet når oppdragsmengden er lav. Det er en klar fordel at NAV har mange erfarne og dyktige frilansere å gi tolkeoppdrag til.

Hva kan dere si om arbeidsrettsvilkårene og lønna til frilanserstaben deres?

– Frilanstolkene har status som ikke-ansatte arbeidstakere. Som ikke-ansatt har de ikke tariffavtalefestede rettigheter.

Frilanstolkene har ikke forhandlingsrett på lønn, starter på trinn 29 (der faste starter på 39) som er ca. 190 kr i timen – eller 165-170 kroner når feriepenger, sykepenger og pensjon er trukket fra. Hvorfor fortjener de samme lønn som ufaglærte servitører?

– Arbeids- og sosialdepartementet fastsetter takstene. Kontakt dem for svar på spørsmålet.

► Hør mer om livet som NAV-frilanser i P3-dokumentaren «Midlertidig»

Åtte politikere om midlertidighet

 

Stortingsvalget er bare noen dager unna.
Hva mener partiene våre om midlertidige ansettelser?

 

Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet

 

Hva synes ditt parti om at antallet midlertidig ansatte mellom 25 og 30 år steg med over 10 prosent mellom 2014 og 2016?

– Arbeiderpartiet vil ha et arbeidsliv med hele, faste stillinger, ikke midlertidighet, innleie og usikkerhet. Når du er mellom 25 og 30 skal du ofte starte på livet, noen får barn, mange prøver å skaffe seg bolig. Er du midlertidig ansatt lever du utrygt, du får ikke boliglån og må sette livet på vent. Sånn vil vi ikke ha det i norsk arbeidsliv.

Hva vil ditt parti eventuelt gjøre for å motvirke midlertidighet i arbeidslivet for unge nordmenn?

– Høyre og Fremskrittspartiet valgte å svekke arbeidsmiljøloven, og ga en generell adgang til midlertidige ansettelser. Det var vi sterkt imot, og dette er noe av det første vi vil endre på om vi tar over. Vi vil styrke loven, ikke svekke den.

 

Kjell Ingolf Ropstad, 2. nestleder i KrF

 

Hva synes ditt parti om at antallet midlertidig ansatte mellom 25 og 30 år steg med over 10 prosent mellom 2014 og 2016?

– KrF er mener at fast ansettelse skal være hovedregelen, men at midlertidig ansettelse kan bidra til å senke terskelen inn i arbeidslivet for unge mennesker. Det er bedre at man har en midlertidig stilling, enn ikke noe arbeid å gå til. Målet er at den midlertidige stillingen skal føre til fast ansettelse. KrF har derfor fått på plass at loven skal evalueres, og blir resultatet at man ikke får flere faste ansatte er vi åpne for å endre loven.

Hva vil ditt parti eventuelt gjøre for å motvirke midlertidighet i arbeidslivet for unge nordmenn?

– For å hindre at unge arbeidstakere går lenge i midlertidig stilling er det viktig å sikre at de har god kompetanse, og vi må derfor gjøre mer for å forhindre frafall i videregående skole. Oppfølgingen av elever som er i faresonen for å droppe ut må bli bedre. NAV må styrkes og stille større krav, slik at brukerne opplever et samlet offentlig tilbud som gir best mulig målrettet hjelp så tidlig som mulig.

 

Bjørnar Moxnes, leder i Rødt

 

Hva synes ditt parti om at antallet midlertidig ansatte mellom 25 og 30 år steg med over 10 prosent mellom 2014 og 2016?

– Rødt vil at folk skal være fast ansatt, med mindre de er vikarer for noen som er syke eller i permisjon, eller det er snakk om sesongarbeid og korte prosjekter. Midlertidig ansettelse gjør økonomien utrygg og hverdagen uforutsigbar. Mange kan ikke planlegge ferier og blir stressa av å hele tiden sjekke telefonen i tilfelle de får tilbud om å jobbe. Man blir også mer ufri, siden noen andre bestemmer om du får nye vakter eller fornyet kontrakt. Derfor er det ille at stadig flere unge er midlertidig ansatt. At Høyre og Frp ikke har tatt tak i dette problemet, men derimot gjort det enklere for arbeidsgivere å ansette midlertidig, viser hvorfor vi trenger en ny regjering.

Hva vil ditt parti eventuelt gjøre for å motvirke midlertidighet i arbeidslivet for unge nordmenn?

– Rødt vil styrke ansattes rett til midlertidig ansettelse i Arbeidsmiljøloven. Det skal ikke være tillatt å ansette noen i midlertidig stilling med mindre det er spesielle unntak, for eksempel at man vikarierer for noen som er i pappaperm. I tillegg vil vi stanse bemanningsbyråene, som i praksis selger midlertidig ansatte som bedrifter kan kvitte seg med på dagen. Dette er på mange måter den verste formen for løsarbeid vi har i Norge.

 

Sveinung Rotevatn, stortingsrepresentant for Venstre

 

Hva synes ditt parti om at antallet midlertidig ansatte mellom 25 og 30 år steg med over 10 prosent mellom 2014 og 2016?

– En av årsakene til at Venstre mente at det var viktig og riktig å åpne opp for flere midlertidig ansatte var nettopp for å få flere unge inn i arbeidsmarkedet. Det er grunn til å tro at mange av de mellom 25 og 30 som fikk midlertidig ansettelse i denne perioden, nå har fått fast ansettelse. Den totale andelen midlertidig ansatte har for øvrig ikke økt etter at lovendringen trådde i kraft sommeren 2015.

Hva vil ditt parti eventuelt gjøre for å motvirke midlertidighet i arbeidslivet for unge nordmenn?

– Vi vil korte ned perioden du kan være midlertidig ansatt før du har krav på fast ansettelse. Tidligere var regelen fire år, og Venstre har fått gjennomslag for å begrense det til tre år. Framover ønsker vi å senke grensen til to år. Vi har også fått gjennomslag for å stramme inn bruken av midlertidige ansettelser i staten, som frem til nå har vært en versting. Det viktigste er at folk får sjansen og en fot innenfor arbeidsmarkedet, men vi er opptatt av at veien fra ansettelse til fast jobb skal være kort.

 

Kirsti Bergstø, nestleder i SV

 

Hva synes ditt parti om at antallet midlertidig ansatte mellom 25 og 30 år steg med over 10 prosent mellom 2014 og 2016?

– Dette er alvorlig og viser at svekkelsen av arbeidsmiljøloven rammer ungdom. Det advarte SV mot. Å være midlertidig ansatt er på mange måter å få livet satt på vent. Man får ikke boliglån, det er vanskelig å se fremover og mange våger ikke å få barn fordi økonomien er usikker. Høyre-Frp-regjeringen har gjort det lettere å gi uforpliktende midlertidige kontrakter. De unge i arbeidslivet rammes hardest av det.

Hva vil ditt parti eventuelt gjøre for å motvirke midlertidighet i arbeidslivet for unge nordmenn?

– Vi vil gjøre fast jobb til normalen igjen, slik lovverket var før Høyre-Frp svekket arbeidsmiljøloven. Det å åpne for mer midlertidig ansettelser fører ikke til flere jobber, det fører bare til flere midlertidige jobber. SV har foreslått en ungdomsgaranti som skal gi alle mennesker under 25 år rett til arbeid, aktivitet eller kompetanseheving innen tre måneder. Det er nødvendig for å sikre at unge folk ikke faller utenfor arbeidslivet.

 

Erlend Wiborg, arbeids- og sosialpolitisk talsmann i Frp

Hva synes ditt parti om at antallet midlertidig ansatte mellom 25 og 30 år steg med over 10 prosent mellom 2014 og 2016?

– Vi har ikke som mål at folk skal være midlertidig ansatt, vårt mål er at flest mulig som ønsker det er i fast jobb.

Hva vil ditt parti eventuelt gjøre for å motvirke midlertidighet i arbeidslivet for unge nordmenn?

– Veien til fast jobb går for mange gjennom et innledningsvis midlertidig engasjement. Endringene i loven om midlertidige ansettelser gjør at arbeidsgiverne lettere kan ta sjansen på å ansette og prøve ut folk. Det være sagt; vi skal ikke ha uønsket bruk av midlertidighet og vikariater. Vi har derfor skjerpet arbeidsmiljøloven, slik at sammenhengende ansettelser i vikariat eller på generelt grunnlag i mer enn tre år gir fast ansettelse.

 

Une Aina Bastholm, nasjonal talsperson i MDG

 

Hva synes ditt parti om at antallet midlertidig ansatte mellom 25 og 30 år steg med over 10 prosent mellom 2014 og 2016?

– I dag sliter vi med stor arbeidsledighet blant unge. En av ti ungdommer er hverken i arbeid eller utdanning. Samtidig vises det til at antallet midlertidig ansatte i samme gruppe stiger. Dette er uheldig. De Grønne vil snu denne utviklingen, og vi mener at vi må få flere av denne gruppen ut i jobb, men midlertidighet er ikke løsningen.

Hva vil ditt parti eventuelt gjøre for å motvirke midlertidighet i arbeidslivet for unge nordmenn?

– De Grønne vil jobbe for å få flere unge ut i fast arbeid. Da er det viktig med kompetanseheving i denne gruppen og tiltak for at ungdommen fullfører videregående skole. Samtidig må vi ha virkemidler for å få unge arbeidsledige og den midlertidige gruppen ut i fast jobb. Våre hovedgrep for å få dette til er å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger for å få flere lærlingeplasser. Vi har også stemt for å innføre sterkere rett til fast jobb gjennom å reversere de blåblås svekkelser av arbeidsmiljøloven. Dette vil vi fortsette å kjempe for.

 

Stefan Heggelund, stortingsrepresentant i Høyre

 

Hva synes ditt parti om at antallet midlertidig ansatte mellom 25 og 30 år steg med over 10 prosent mellom 2014 og 2016?

– Faste ansettelser skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Samtidig er det positivt at flere får ett ben inn i arbeidslivet, og at flere har en jobb å gå til. Vi vet at 30 prosent av dem som blir midlertidig ansatte er nyutdannede og 11 prosent kommer fra arbeidsledighet. Det er viktig for Høyre at midlertidige ansettelser fungerer som et springbrett til faste ansettelser, derfor har vi utformet de nye reglene slik at det ikke er mulig å serie-ansette folk midlertidig.

Hva vil ditt parti eventuelt gjøre for å motvirke midlertidighet i arbeidslivet for unge nordmenn?

– Vi har kuttet ned lengden på hvor lenge man kan være midlertidig ansatt (vikar) fra fire til tre år. I tillegg strammet vi rett før sommeren inn i staten for midlertidige ansettelser. Vi vet at en midlertidig stilling øker sjansen for å få en fast stilling, så vi må passe på at ikke det strammes til for mye, slik at stigen trekkes opp og unge har vanskelig for å få seg en jobb.

► Hør mer om dette i podkasten «Midlertidig»

Flere historier fra P3 Dokumentar

 

Noen jobber mens vi andre sover. Anna (19) pakker bacon om natta. Sjekk ut P3-dokumentaren «NATT»!

 

Simen Vatne (17) skal bli rik – ved hjelp av kjendiser og Louis Vuitton. Sjekk ut P3-dokumentaren «17 år og snart milliardær»!

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! All musikk som brukes i våre dokumentarer er ikke nødvendigvis med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme her på vår nettside.)