Det endte med ett år på den lille øya Værøy i Lofoten.- Jeg skrev bare Lofoten i søkefeltet på Finn.no, og så kom det opp et ledig årsvikariat som lærer på Værøy skole. Så jeg søkte – egentlig på kødd, for jeg har jo ingen lærerutdannelse. Men én dag ringte Benjamins telefon, og det var rektor på Værøy skole, som kunne tilby ham et årsvikariat ved skolen. Benjamin takket ja, og det ble et år han sent vil glemme.

– Kunne ikke leve med å ikke ha gjort det

Værøy er den nest minste og den nest ytterste kommunen i Lofoten, med et areal på 17,5 km² og et innbyggertallet på rundt 750. Dette visste Benjamin på forhånd.

– Hvordan det ville oppleves å bo her er vanskeligere å google seg frem til, forteller han, som til slutt kom frem til at han ikke kunne leve med å ikke dra.

[soundquote image=»https://p3.no/wp-content/uploads/2012/09/benjamin_72x65_1.jpg» mp3=»https://p3.no/wp-content/uploads/2012/09/1-til-nettsak-Vikaren-fra-byen.mp3″ quote=»Jeg hadde skrevet en ordentlig søknad, altså»]
– Da hadde jeg brukt resten av livet på å lure på hvordan det hadde vært. Hvis det hadde vist seg å bli det verste året i mitt liv, så greit nok. Det hadde vært lettere å leve med.

Søken etter egen lykke

– Jeg lurte jo litt på: Er det på landet man finner lykken? Selv om jeg ikke var misfornøyd med livet midt i Oslo, så blir man jo usikker på om det er der man hører hjemme. Det er jo det alt dreier seg om, en søken etter å finne sin plass – der man føler man hører hjemme.

Han flyttet fra den lille bygda Snubba i Nordland som 16–åring for å ta utdanning og oppleve verden. Heimly er ikke den første som har rømt bygda etter grunnskolen – uten å komme tilbake.

I følge Statistisk Sentralbyrå flytter ungdom hjemmefra mye tidligere i de mindre sentrale kommunene, enn i de større byene.

Utdanning er hovedgrunnen

På mange steder, som blant annet Snubba og Værøy, finnes det ingen videregående skole. Ungdommen må derfor flytte allerede etter endt grunnskole, men mange ungdommer flytter aldri hjem igjen. Rektor på Værøy skole, Anne Margrethe Arntsen, er bekymret.

– Dessverre ser vi også her at ungdommen utdanner seg bort i fra Værøy. Noen få, spesielt gutter, velger å bli i fiskeyrket. Men de fleste kommer ikke tilbake og det er et problem for stedet, forteller Arntsen.

– Det er i byen de spennende jobbene, restaurantene, kafeene og de korte avstandene ligger. For norsk ungdom er dette ofte definisjonen på det gode liv, konkluderer de med i undersøkelsen.

Bygdeungdomslaget kommer dermed med et forslag til løsning på problemet.

– Det vi kan gjøre i dag er å skape en ny kultur. En ”rurban” kultur, som kommer den urbane kulturen i møte, men som tar opp i seg det beste fra både bygd og by. For å kunne skape en slik kultur må norske bygder og norske bygdefolk bli kulere og mer profesjonelle. Det må bli slutt på å se på byene som en konkurrent. Bygdene og bygdefolket må heller se til byen, lære av byen og bli mer lik den. De må glemme sære gamle holdinger som en gang skulle gi særpreg.