Vikaren fra byen

Vikaren fra byen

Av Christian Ingebrethsen
Last ned dokumentaren
Størrelse: 50.4 mb
Lengde: 27:31
Last ned

 
Publisert 05.09.2012
Hvordan går det når en bygutt flytter til ei lita øy i Lofoten i ett år for å «finne seg sjøl»? Christian Ingebrethsen får være med Benjamin i hans siste uke som
lærervikar på Værøy – et samfunn der alle kjenner alle, der fordommene mot bylivet er sterke, og der de i følge Benjamin «lever i en illusjon om at de bor i et fullverdig samfunn».


Værøy (Foto: Benjamin Strandquist)




Fotosafari på Værøy

Fra et av Værøys mange høye fjell

(Foto: Benjamin Strandquist)

Nordlys i vinterland

(Foto: Benjamin Strandquist)

Eventyrlige fjell

(Foto: Benjamin Strandquist)

Solnedgang og tørrfisk

(Foto: Benjamin Strandquist)

Værøys eneste kryss

(Foto: Benjamin Strandquist)

Værhardt i nord

(Foto: Benjamin Strandquist)

Etter stormen

(Foto: Benjamin Strandquist)

Naturkrefter

Isolasjon i nord

(Foto: Benjamin Strandquist)

Veien ut til fyret

(Foto: Benjamin Strandquist)

Soloppgang

(Foto: Benjamin Strandquist)

Værøys hovedvei

(Foto: Benjamin Strandquist)

Mørketid

(Foto: Benjamin Strandquist)

Benjamins nordnorske venner

(Foto: Benjamin Strandquist)

Skydekke over bygda

(Foto: Benjamin Strandquist)

Fraflyttet del av øya

(Foto: Benjamin Strandquist)

Skolen

(Foto: Benjamin Strandquist)

Huset på tunet

(Foto: Benjamin Strandquist)

Bygutten

(Foto: Benjamin Strandquist)

Toppen av verden

(Foto: Benjamin Strandquist)

Værøys "europavei"

(Foto: Benjamin Strandquist)

Ferja fra Bodø til Værøy tar 5 timer

(Foto: Benjamin Strandquist)

Værøy sentrum

(Foto: Benjamin Strandquist)

Tørrfisk

(Foto: Benjamin Strandquist)

Alene i bilen

(Foto: Benjamin Strandquist)

Har han blitt lykkeligere?

(Foto: Benjamin Strandquist)

Vikaren fra byen

(Foto: Benjamin Strandquist)

En liten øy i havet

(Foto: Benjamin Strandquist)

1 / 28



- Det var jo egentlig bare på kødd

Benjamin fra Nøtterøy var ferdig utdannet fra BI, men ble usikker på om han hadde valgt riktig yrkesvei. Han fikk seg dermed en ny hobby: Å søke på rare jobbannonser på Finn.no.

Det endte med ett år på den lille øya Værøy i Lofoten.- Jeg skrev bare Lofoten i søkefeltet på Finn.no, og så kom det opp et ledig årsvikariat som lærer på Værøy skole. Så jeg søkte – egentlig på kødd, for jeg har jo ingen lærerutdannelse.
Men én dag ringte Benjamins telefon, og det var rektor på Værøy skole, som kunne tilby ham et årsvikariat ved skolen. Benjamin takket ja, og det ble et år han sent vil glemme.

Benjamin på Værøy (Foto: Benjamin Strandquist)

Benjamin på Værøy (Foto: Benjamin Strandquist)

 

- Kunne ikke leve med å ikke ha gjort det

Værøy er den nest minste og den nest ytterste kommunen i Lofoten, med et areal på 17,5 km² og et innbyggertallet på rundt 750. Dette visste Benjamin på forhånd.

- Hvordan det ville oppleves å bo her er vanskeligere å google seg frem til, forteller han, som til slutt kom frem til at han ikke kunne leve med å ikke dra.


“Jeg hadde skrevet en ordentlig søknad, altså”



- Da hadde jeg brukt resten av livet på å lure på hvordan det hadde vært. Hvis det hadde vist seg å bli det verste året i mitt liv, så greit nok. Det hadde vært lettere å leve med.

Søken etter egen lykke

- Jeg lurte jo litt på: Er det på landet man finner lykken? Selv om jeg ikke var misfornøyd med livet midt i Oslo, så blir man jo usikker på om det er der man hører hjemme. Det er jo det alt dreier seg om, en søken etter å finne sin plass – der man føler man hører hjemme.

I 10 måneder bodde Benjamin på Værøy – uten venner på hans egen alder og uten bylivets muligheter. Han innrømmer at han hadde sine mer ensomme stunder. – Fredag og lørdag kveld kunne føles litt stusselig når jeg bare satt hjemme på Facebook og så hva alle andre gjorde. Det finnes med andre ord både fordeler og ulemper med Facebook.


“Det er jo et sånt evig søke-lykken-prosjekt, ikke sant?”


- Folk på landet er ikke lykkeligere enn folk i byen

- De som bor på landet bare tror de er lykkeligere enn folk i byen, fordi de tror at bylivet kun handler om å være vitne til rusmisbruk, prostitusjon og å måtte frykte terror hver eneste dag. De fleste på bygda vil nok være mer ulykkelige i byen enn på bygda, men folk fra Værøy er ikke lykkeligere enn de som bor i byen. Alle, uansett hvor du bor, er like problemfokuserte uansett, forteller Benjamin.

- De som har bodd på Værøy lenge begynner etter hvert å leve i en slags illusjon om at dette er et fullverdig samfunn med alle de samme fasilitetene som større steder har. De bruker blinklys i kryss som ikke finnes og de har stednavn som er så lokale at det gjelder områder på størrelse med en middels sandkasse, forteller han.Men for folk som bor på Værøy, er den lille øya i Lofoten “lykken på jord”.


“Folk på bygda tror de er lykkeligere enn folk i byen”


Mer om hva Benjamin mener om folk som bor på landet, og om han selv har blitt lykkeligere – i dokumentaren.

BylinebildeChristian Ingebrethsen
christian.ingebrethsen@nrk.no

 


Har du tatt noen spontane og uvanlige valg i livet? Fortell oss om det i kommentarfeltet!

 


Dundundun

Tre menneskers uvanlige livsvalg

Hva om du gjorde noe helt annet?

Håndballspiller uten grenser

Tidligere landslagsspiller i håndball, Alexander Buchmann (30), la håndball- karrieren på hylla og begynte å jobbe for Leger Uten Grenser. Han føler livet gir mer mening nå.Selv om sport betyr mye for mange og var viktig i livet mitt, kan det føles meningsløst å bruke livet på å kaste en ball. Jeg er mye mer fornøyd med det jeg gjør nå fordi jeg ser at det funker og hjelper folk.

Ble skadet

Alexander røk akillessenen under VM i 2009 og ble dermed rådet til å slutte å spille håndball på grunn av skaden. Men han prøvde allikevel, dessverre uten hell.

Det var da jeg begynte å fundere over hva jeg skulle gjøre etter håndballen. Og bistandsarbeid ble raskt et naturlig valg for

meg, da det alltid er noe jeg har hatt lyst til, men som ikke har latt seg kombinere med alt det andre.Jeg var allerede utøverambassadør i Right To Play, så jeg dro med dem to uker til Uganda på feltbesøk.

Rett etter oppholdet i Uganda søkte Alexander jobb i Leger Uten Grenser.

- Vil alltid tilbake

Nå har Alexander jobbet i organisasjonen i over 2 år. Han har vært logistiker og senere feltkoordinator i både Pakistan, Kongo, Libya og Niger.

Jeg er glad for å ha funnet mitt sted, der jeg ser at det vi gjør virkelig virker. Hver gang jeg kommer hjem fra felten har jeg alltid lyst til å dra ut igjen. Motivasjonen er alltid der.

Alexander Buchmann gikk fra handballspiller til Leger uten grenser (Foto: Larsen, Håkon Mosvold/SCANPIX)

Alexander Buchmann gikk fra handballspiller til Leger uten grenser (Foto: Larsen, Håkon Mosvold/SCANPIX)

 

Syklet fra Norge til Mosambik

Magne Gisvold (37) fra Trondheim jobbet i et reklamebyrå. En dag ringte en kamerat og spurte om de skulle sykle til Mosambiki Afrika. Så da gjorde de det.- Jeg har aldri vært så veldig glad i å sykle, og trente heller ikke spesielt mye før vi dro. Men selv om vi syklet over 600 mil, angrer jeg ikke et sekund på at jeg gjorde det.

Magne og kameraten tok båten over til Kiel og syklet derfra til Thessaloniki i Hellas på rundt 30 dager. Videre tok de fly til Nairobi og syklet derfra til Maputo, hovedstaden i Mosambik.

- Ta en dag av gangen

- Det var selvfølgelig en eksotisk og flott opplevelse sånn naturmessig, men først og fremst gav det meg en følelse av at selv om et mål kan virke stort og fjernt, så kommer man litt nærmere for hvert skritt man tar. Og mot når man nærmer seg slutter man å tenke på målet, og blir mer oppmerksom på selve situasjonen der og da,

heller enn å telle hvor langt det er igjen.

Folk de møtte på sin ferd reagerte veldig ulikt da de fortalte om sin relativt lange sykkeltur.- Folk vi møtte i Europa reagerte med vantro, men i Afrika har de et annet forhold til å det å bruke kroppen sin. Da vi fortalte at vi hadde syklet fra Norge, så de på oss og sa rolig: «Ja, det var jo et stykke.» Utover det så fikk vi mang en dose latter, gjerne fra hele landsbyer i plenum. Mange tenkte nok at vi var helt idioter, og det hadde de kanskje rett i også, egentlig.

Følelsen av å ikke ha kontroll

Magne mener at turen har gjort mye med ham – også på det personlige plan.

- En følelse av å gi slipp og ikke ha helt kontroll er noe alle har godt av, tror jeg. Så jeg har vel kanskje blitt flinkere til å holde roen i stressede situasjoner. Og etter å ha sett deler av Afrika, lærer man også å sette pris på hvor bra vi har det her i Norge.

Magne Gisvold syklet plutselig fra Norge til Mosambik (Foto: Privat)

Magne Gisvold syklet plutselig fra Norge til Mosambik (Foto: Privat)

 

Sauegjeter i Toscana

Andrea Skogtrø Eggan (24) var rastløs etter folkehøgskolen, men ville gjøre noe helt annet enn alle andre. Slik havnet hun på en øde gård i Toscana i Italia. Nesten helt alene.- Jeg ville ikke bare ta noen måneder ex.phil på Bali. Jeg ville leve primitivt – vekk fra penger, TV og egentlig folk også. Så en dag, da jeg satt jeg hos ei venninne og fortalte om mitt behov, nevnte hun at faren kjente noen som drev en liten gård i Toscana.

Sauer og møkk

Kort tid etter satt Andrea på flyet til Toscana. Hun visste kun at de hadde ulønnet arbeid til henne på gården som gav henne kost og losji. Men hun visste ikke hva slags arbeid som

Fortell oss din historie: Har du gjort tatt noen uvanlige livsvalg? Del det i kommentarfeltet.

 

ventet henne og hvor lenge hun skulle bli der.
- I over 2 måneder bodde jeg alene i en liten campingvogn. Jeg var sauegjeter, spadde møkk, hjalp til med innhøsting av oliven og druer og lagde mat på gården. Jeg var stort sett helt alene. Men det var deilig!

Sjelero

Andrea føler hun har blitt flinkere til å være alene etter oppholdet.

- Jeg fikk virkelig en sjelero og ble kjent med meg selv, og jeg fikk kjent på hvor godt det primitive livet kan være, uten alt det materielle. I tillegg har jeg jo skrevet dagbok fra hele oppholdet. Den håper jeg å gi ut i bokform en dag.

BylinebildeChristian Ingebrethsen
christian.ingebrethsen@nrk.no

Andrea Skogtrø Eggan på jobb som gjeter i Toscana (Foto: Privat)

Andrea Skogtrø Eggan på jobb som gjeter i Toscana (Foto: Privat)

 

Dundundun

Den manglende generasjonen

- Jeg satt og ventet i flere år på å bli gammel nok til å flytte. Det skjedde rett og slett for lite der, forteller fotograf Per Heimly. Han flyttet fra den lille bygda Snubba i Nordland som 16–åring for å ta utdanning og oppleve verden. Heimly er ikke den første som har rømt bygda etter grunnskolen – uten å komme tilbake.

I følge Statistisk Sentralbyrå flytter ungdom hjemmefra mye tidligere i de mindre sentrale kommunene, enn i de større byene.

Per Heimly og Live Nelvik fra tvserien Dama til (Foto: Kim Erlandsen, NRK)

Per Heimly og Live Nelvik fra tvserien Dama til (Foto: Kim Erlandsen, NRK)

Fire av ti som har vokst opp i en av de minst sentrale kommunene bor i en mer sentral kommune i dag. Noen få etablerer seg på bygda etter endt utdanning, men mange flytter aldri tilbake. Fotograf Per Heimly er en av dem.

- Jeg måtte bare ut i verden. Jeg har litt for mye Peer Gynt i meg til å bli igjen et sånt sted, forteller fotografen.

Heimly vokste opp i en bygd med mellom 40 og 50 innbyggere i Evenes kommune i Nordland.

- Dessuten måtte jeg flytte for å få den utdannelsen jeg ville ha. Jeg skulle jo tross alt bli superfotograf, så jeg var nødt til å komme meg til Oslo, gliser Heimly.

 

Utdanning er hovedgrunnen

På mange steder, som blant annet Snubba og Værøy, finnes det ingen videregående skole. Ungdommen må derfor flytte allerede etter endt grunnskole, men mange ungdommer flytter aldri hjem igjen. Rektor på Værøy skole, Anne Margrethe Arntsen, er bekymret.

- Dessverre ser vi også her at ungdommen utdanner seg bort i fra Værøy. Noen få, spesielt gutter, velger å bli i fiskeyrket. Men de fleste kommer ikke tilbake og det er et problem for stedet, forteller Arntsen.

I løpet av de siste 15 årene har Værøy nesten halvert innbyggertallet fra rundt 1300 til 750, til tross for en stor andel barn og unge.

- Det er nok av barn i barnehage og grunnskole, men vi mangler det mellomsjiktet som forsvinner for å gå på videregående. Dette er selvfølgelig et problem fordi vi er avhengig av å opprettholde befolknings-grunnlaget og for å få rekruttert folk inn i viktige jobber på øya.Men jeg har jo forståelse for hvorfor de ikke kommer tilbake. Det er ikke så mange ulike yrker å få her, forteller rektoren.

Artikkelen fortsetter under bildet.



Lydklipp
- De utdanner seg bort fra Værøy
Anne Margrethe Arntsen om unge som flytter fra Værøy
Last ned lydklippet
Størrelse: 2,12mb
Lengde: 01:32
Last ned



Tåke ingen hindring

Bygdekulturen har tapt

Norges Bygdeungdomslag, som blant annet jobber for å få bygdeungdommen til å flytte tilbake til hjemstedet, har gjennomført en undersøkelse som prøver å kartlegge hvorfor ungdommen velger vekk bygda. De viser blant annet til en bygdekultur som har tapt mot den urbane kulturen på alle fronter.- Det er i byen de spennende jobbene, restaurantene, kafeene og de korte avstandene ligger. For norsk ungdom er dette ofte definisjonen på det gode liv, konkluderer de med i undersøkelsen.

Bygdeungdomslaget kommer dermed med et forslag til løsning på problemet.

- Det vi kan gjøre i dag er å skape en ny kultur. En ”rurban” kultur, som kommer den urbane kulturen i møte, men som tar opp i seg det beste fra både bygd og by. For å kunne skape en slik kultur må norske bygder og norske bygdefolk bli kulere og
mer profesjonelle. Det må bli slutt på å se på byene som en konkurrent. Bygdene og bygdefolket må heller se til byen, lære av byen og bli mer lik den. De må glemme sære gamle holdinger som en gang skulle gi særpreg.

- Skjedde for lite der

Per Heimly så ingen grunn til å flytte tilbake til hjembygda. Men han forstår dem som valgte å bli igjen.

- Da vårt kull flyttet vekk ble rundt halvparten igjen i bygda, noe jeg har forståelse for. Noen passer bedre til å bo et sånt sted enn andre, men jeg er ikke en av dem. Jeg bare måtte vekk.

Rektor Arntsen, som nå har bodd på Værøy i 24 år, anbefaler alle å bo et slikt sted og er ikke bekymret for det synkende befolkningstallet.

- Værøy er et fantastisk sted å bo med mange trivelige folk. Vær og klima kan være en utfordring, men det setter bare en spiss på tilværelsen, smiler rektoren og slår fast:

- Dette er et livskraftig samfunn som vil bestå lenge. Det er jeg helt sikker på.

BylinebildeChristian Ingebrethsen
christian.ingebrethsen@nrk.no

Hva må til for at du skal flytte på bygda? Gi din mening i kommentarfeltet.


Dundundun

Byen har muligens litt mer å by på enn Værøy. Her illustrert med et bilde fra Værøy på en fredags kveld, tatt av Benjamin, og et bilde fra Slottsfjell-festivalen (Foto: Benjamin Strandquist /  Kim Erlandsen, NRK)

Byen har muligens litt mer å by på enn Værøy. Her illustrert med et bilde fra Værøy på en fredags kveld, tatt av Benjamin, og et bilde fra Slottsfjell-festivalen (Foto: Benjamin Strandquist / Kim Erlandsen, NRK)

Likere enn vi tror

De klassiske fordommene om bygda som harry og byen som farlig lever fortsatt, men sannheten er at forskjellen mellom stedene er blitt mindre enn før.

- Forskjellene mellom bygd og by har blitt mindre og folk lever nokså like hverdagsliv. Alle har stort sett samme tilgang til informasjon, leser de samme avisene, ser de samme tv-programmene og henter informasjon på Internett, sier forskningsleder ved forskningsstiftelsen Bygdeforskning, Marit Haugen.

Marit Haugen (Foto: Bygdeforskning)

Marit Haugen (Foto: Bygdeforskning)

Hun trekker blant annet frem sosiale medier som en viktig grunn til denne endringen.

- Økt kontakt gjennom sosiale medier gjør at avstand og bosted er mindre viktig, sier Haugen.

Fordommene lever

Likevel lever mange av fordommene fortsatt i ungdom på byen og i bygda. Haugen mener ungdommene i byen står for den største skepsisen.

- Bygdefolk har sannsynligvis mer kontakt med byen, og er bedre orientert om bylivet, enn byfolk er om livet på bygdene. Det er gjerne i byen «det skjer» først, spesielt i Oslo, og bykulturen gis høyere status og større definisjonsmakt. Mange unge i byen ser på bygda som et kjedelig, harry og umoderne sted.

Medias skyld

Mens de sosiale mediene er med på å viske ut forskjellene er media for øvrig med på å dyrke fordommer og stereotypisering.

- Populærkulturen og media presenterer ulike bilder av bygda enten som idyll, som i serien Himmelblå, eller som kjedelig og bakstreversk. Reklame spiller også på stereotype forestillinger om bygd og by. Eksempler på det er Vossakorv- og Lotto-reklamene. Andre veien får for eksempel kriminalitet, vold og utrygghet i byen mye oppmerksomhet i media.

Flere vil til landet
Maja Farstad (Foto: Bygdeforskning)

Maja Farstad (Foto: Bygdeforskning)

Maja Farstad, forsker ved Bygdeforskning, mener også at teknologien har gjort forskjellene mellom by og bygd mindre. Hun mener også at folk flest ønsker å oppleve både typiske urbane og rurale (jour. anm. landelige) kvaliteter.- De internasjonale trendene som når byene først, folkemengder og anonymiteten man kan oppleve i byen og natur, stillhet og særnorske tradisjoner på landet, er faktorer som vi tiltrekkes, sier Farstad.

En undersøkelse gjennomført av Senito for Nationen, viser imidlertid at flere byfolk vil til landet enn omvendt. Hver tredje Oslo-borger ønsker å skaffe seg et nytt liv på landet. Ønsket om å komme nærmere naturen samt større og billigere bolig og bedre tid er kvaliteter som lokker byfolk til bygdene.

BylinebildeAdiele Helen Krüger Arukwe
adiele.helen.arukwel@nrk.no


 
Dundundun

Hva gjør egentlig et sted attraktivt?


Samfunnsprogrammet Ekko på NRK P2 sendte deler av Vikaren fra byen og snakket om dette temaet fredag 7. september.

Lydklipp
Knut Vareide fra Telemarksforsking forklarer
Ulike steder blir rangert etter et attraktivitetsbarometer. Programleder er Mona Myklebust.
Last ned lydklippet
Størrelse: 11,1mb
Lengde: 08:09
Last ned

Dundundun

 

Topp 5: Bygdefilmer

De rurale strøk har blitt presentert på mange måter på film, både sjarmerende, ektefølt, humoristisk, mørkt, dystert, eller rett og slett absurd. Her er Filmpolitiets liste over de beste bygdefilmene!

 

Smala Sussie

Svensk bygdeliv er akkurat så føkka at det er perfekt for en feel-good-komedie. Har du ikke sett denne? Gjør det nå!

Les anmeldelse av filmen

Deliverance

Dypt inne i Amerikas sørstater. Et sted og en situasjon du håper aldri å ende opp i. Dette er bygdekult på sitt beste.

Les mer om filmen

Få meg på for faen

Denne filmen er for vestlandsbygda det Bare Bea var for drabantbyen: ei til tider sylkvass skildring av livet mellom fjell.

Les anmeldelse av filmen

Svidd neger

Bønder i byen? Nei, ta deg en bolle. Denne norske kultfilmen handler blant annet om en neger i sameland.

Les anmeldelse av filmen

Gudene må være gale

I en litt annen bygd, i en litt annen tid, prøver buskmannen Xi å levere ei colaflaske tilbake til gudene.

Les mer om filmen

 

Skillelinje

P3 Dokumentar på podkast

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS:

iTunesRSS

(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du laste ned manuelt på toppen av siden som mp3-fil eller strømme direkte)

Skillelinje

Tags: , , , , , , ,

Del "Vikaren fra byen"
 
  • Anne Panne

    Da jeg var ung trodde jeg at jeg bare kunne leve i urbane samfunn. Konserter, kino, teater var nærmest en livsnødvendighet. Men så traff jeg en odelsbonde og da sto det mellom urbanitet og kjærlighet.
    Nå melker jeg kyr og kjenner alle naboene mine. Jeg låser aldri ytterdøra og nøklene står i bilen. Det er en frihet jeg setter svært stor pris på. Jeg var ikke redd da jeg bodde i Oslo heller, og jeg elsker fortsatt å gå gatelangs i storbyer. også natterstid. Men jeg opplever byfolk generelt som mer reserverte enn bygdafolk. Her kjenner jeg alle jeg møter, og gjør jeg det ikke er det en smal sak å bli kjent.
    Så har vi lufta, lyset, utsikten. Ingen kø, ingen sinte fremmede (vi kan bli sinte her også, men da vet vi at vi vil møte vedkommende igjen. Ingen som dunker i veggen om jeg spiller housemusikk på full guffe. Ikke noen som bråker så vi ikke får sove. Jo – ei ku av og til.
    Bygda tilbyr andre kvaliteter enn bylivet, og det er ikke tilrettelagt slik som i byen. Men det finnes et utall muligheter til felles opplevelser der også, men de krever noe annet enn penga dine.

    • http://pappmaskin.no Morten Skogly

      Har også fundert endel ganger på hvordan det ville vært å bo/jobbe på gård. Har selvfølgelig hatt sommerjobb på gård noen somre, men det blir jo noe annet når det er “permanent”. Tror jeg hadde likt det :)

      • Anonym

        Lange dager og dårlig betaling stort sett.

    • Anonym

      At de er mer reserverte er perfekt for mange.

      • Anne Panne

        Så lenge det ikke har sin grunn i mistro og smålighet så…

  • Anonym

    Folk her sør aner ikke hva de går glipp av når de alltid setter kursen sørover på ferier.
    Nord-Norge har en fantastisk natur.

    Men jeg lurer på hvorfor folk på Værøy og Røst har bil?

    • Remi Johansen

       For at de er noen som har 7-8 km til jobb, butikk osv

      • Benjamin Strandquist

        Deg, for eksempel :)

        • Remi Johansen

           Jepp:-)
          Vi har jo ca enorme 25 km vei her ute så noe må vi jo bruke den til.
          Men ja, det er fult mulig å klare seg uten bil.

          • http://twitter.com/Benjadin Benjamin Strandquist

            Jeg hadde jo bil selv, brukte den mest som regntøy egentlig. De dagene det sprutet sidelengs gjennom alt som heter Gore-Tex eller Helly Hansen!

  • Anonym

    Jeg tok en ganske spontan tur til Sør-Amerika som varte i ca 5mnd for et par år tilbake. Det begynte med at jeg reiste til Frankrike for å jobbe frivillig på bondegård, lære mer fransk og være med min familie der, og min (eks)kjæreste reiste til sitt opphavsland i Sør-Amerika for å gjøre mye det samme som jeg. Mens jeg var i Frankrike gikk jeg med ideen om å dra og besøke henne der borte liksom gjemt bak i hodet et sted, og nevnte det aldri for noen. Men så klarte jeg etterhvert å tjene nok penger til å faktisk kjøpe en ganske rimelig tur-returbillett fra Paris til Rio de Janeiro, og da var det plutselig avgjort – jeg skulle til Sør-Amerika, og oppleve både karneval i Rio og så utrolig mye mer…
    Jeg visste godt at det var et ganske så risikabelt og dumdristig påfunn, siden jeg ikke kunne noen av språkene som snakkes der borte, ikke hadde reiseforsikring, og var uten de anbefalte vaksiner for å reise dit. Men det gikk utrolig nok ganske problemfritt – vi ble aldri ranet (ok, jeg presterte på et tidspunkt å miste både min egen og min reisevenninnes lommebok iløpet av én dag(!) – men de inneholdt Gudskjelov bare litt penger), ble aldri alvorlig syke, og hadde en aldeles eventyrlig reise av den sorten man får når man “slipper taket” og lar en god del av utviklingen over i “Guds” hender… ;-)

  • Anonym

    Javel? Er ikke det like greit da? Så får de sjekket om blinklysene virker, og de får øvd seg på å bruke de. Når det er sagt, så skal jeg vedde mye på at senne søringen, som omtaler blinklysbryken i nord, selv ikke vet nøyaktig alle situasjoner når det er påbudt, når man kan velge og når man IKKE skal bruke blinklys. Den lista er nemmelig ganske lang, og er ofte umulig å finne ut, uten man vet om veistandaren, stopper og teller antall hus osv Veldig sjelden dette er skiltet. Hvordan klarer denne søringen å vurdere en flott bred lang (flere kilometer) asfaltert privatvei, en dårlig vedlikeholdt kommunalvei og en enda mer hullete, small og dårlig vedlikeholdt fylkesvei når disse møtes? De er IKKE skiltet for hver 100 m. Og når man har vikeplikt fra høyre i et boligfelt hvor to privatveier eller kommuneveier møtes? Noen er kun godkjennt som utkjørsler, og man har ikke vikeplikt for de. Andre er klassifisert som vei, og da har man vikeplikt fra høyre. Aldri merket med noe skilt. Knapt alle som bor der vet dette med sikkerhet. Svikt å veimerkingen? Ja, til de grader, over hele landet.

    • http://pappmaskin.no Morten Skogly

      Litt off topic kanskje, men jeg har vel lært at man alltid skal blinke egentlig. Klart det er litt meningsløst hvis det ikke er andre biler/folk i nærheten, men det er jo dumt å legge seg til uvaner.

      • Anonym

        Å du vet tydeligvis ikke hvordan det er oppe i nord du? Der kan det poppe opp folk, biler, ulver, hatter, skrømt, en sjark og samer når som helst og hvor som helst. Og hvalross, sel og reinsdyr. Og er det selveste Ofotnøkken som viser seg, da skal man passe seg …. og blinke både foran og bak.

  • Jeanette Johansen

     Du skriver:
    - Folk på landet er ikke lykkeligere enn folk i byen

    - De som bor på landet bare tror de er lykkeligere enn folk i byen, fordi de tror at bylivet kun handler om å være vitne til rusmisbruk, prostitusjon og å måtte frykte terror hver eneste dag

    Tror?
    Hva med oss som har bodd i Oslo og større byer?
    Vi har bosatt oss frivillig og stortrives. Blinklys er ikke hovedfokus for oss, og virkelige fordeler med å bo her, burde du skjønne etter 10 mnd på Værøy.

    • http://twitter.com/ingebrethsen Ingebrethsen

      Hva mener du, Jeanette? At du kan bekrefte at bylivet kun handler om å være vitne til rusmisbruk, prostitusjon og å måtte frykte terror hver eneste dag, siden du har bodd i byen?

      Hilsen dokumentaristen

      • Jeanette Johansen

         Vi som har bodd både i by og bygd tror ikke vi er lykkeligere, men bosetter oss her fordi vi vet at vi blir lykkeligere.
        Av erfaring, rett og slett.

    • Benjamin Strandquist

      Sitatene du refererer til er spissformulert satire fra min side. De var skulle spille på de tradisjonelle fordommene som faktisk finnes og er ikke vondt ment. Jeg spøkte mye med kolleger og andre om dette mens jeg bodde på Værøy. Det er klart at det ikke er så svart/hvitt og at hver enkelt person har sin individuelle motivasjon for å bo der de bor. At det går mange fordommer begge veier(mellom by og land) er det imidlertid ingen grunn til å legge skjul på. Jeg forstår veldig godt at folk bosetter seg på Værøy. Jeg sier bare at jeg selv ikke ønsker å gi slipp på alle de tingene som bylivet byr på, foreløpig i alle fall :)

      • Anonym

        Jeg er også bygutt, men av eventyrlyst bodde jeg i Båtsfjord noen år  på slutten av 70-tallet. Det var det samme den gangen også. Båtsfjordingene trodde de levde i et paradis og hadde negative holdninger til bylivet og spesielt da i Oslo. Det tror jeg skyltes at mange båtsfjordungdommer hadde prøvd bylivet i Oslo og mislyktes. De dårlige erfaringene hadde de tatt med seg tilbake og spredt i befolkningen. Akkurat som deg fant jeg ut at det er best å bo der man har sine røtter, slekt og venner. Det gjelder uansett om det er Oslo, Værøy eller Båtsfjord. 

    • Anonym

      Å bo på bygda er å frykte terror hver eneste dag.

  • Anonym

    Modig! Det er så flott at det ble en dokumentar av det med fine bilder og gode beskrivelser av hva et slikt valg innebærer, på godt og vondt. Jeg kjenner meg igjen i det du beskriver, fordi jeg selv har gjort noen slike valg og aldri angret på at jeg reiste til steder og møtte de menneskene som bor der. Det har gjort meg rikere,- på erfaringer og opplevelser, og ikke minst gode historier (som gjerne blir bedre og bedre etterhvert). Min tid på Værøy i 1986-87 var nok på mange måter lik, selv om det var en annen tid. Gode venner, gode minner og mange gode historier om folkene på øya. Som meg, kommer du sikkert til å huske dette året lenge og en del av deg vil alltid være der. Folket, ikke minst ungene, på øya vil også huske deg og du vil alltid ha venner der. Jeg opplever fra tid til annen at jeg møter folk fra Værøy som kjenner meg igjen, og det er alltid hyggelig. Kan egentlig bare oppfordre andre “byfolk” til å gjøre det samme,- ta et år i utkanten, på en øy eller ved en fjord, og opplev noe annet. Det er faktisk veldig spennende!

    • http://twitter.com/ingebrethsen Ingebrethsen

      Det tror jeg på! Og det er nok Benjamin enig i også. Oppfordrer selv folk til å gjøre noe slikt en gang.

    • Benjamin Strandquist

      Kult at det er flere av oss! Kanskje vi burde starte en Værøy-alumniforening?

  • http://www.facebook.com/profile.php?id=100001140545777 Jørgen Schlumberger

    Har jobbet i Midtøsten som Field Engineer i oljebransjen i ett år nå, for tiden i Qatar.  Er ikke akkurat som å leve på Lofoten, men er også en opplevelse å være eneste Nordmann i et hav av indere og arabere.  Du husker at jenter finnes, men ser dem bare på avstand de få gangene du er tilbake i byen fra oljefeltet.

    Men ingenting slår å jobbe i 26 timer og så ta en pause under stjernehimmelen i en bekmørk ørken.  Penga er ikke til å syte over heller.  Jobb som expat er å anbefale for single ferdigutdannede ingeniører!

    • http://twitter.com/ingebrethsen Ingebrethsen

      Det hørtes flott ut, Jørgen! Ble enda mer inspirert selv her. Mer enn jeg allerede var etter noen dager på Værøy.

      Hilsen dokumentaristen

  • Anonym

    Flott folkens, artig og høre om folk med pågangsmot og reisetrang og annen trang, stå på, Norge trenger dere alle !!

  • http://www.facebook.com/yngve.foshaug Yngve Foshaug

    Det jeg reagerer på i den evige debatten om bygd vs. by er at den blir så fryktelig polarisert. Man sier “bygd” og “by” som om de er de eneste to typene samfunn vi har. Jeg mener det er mange gradsforskjeller. Tv-underholdning og folk flest har veldig stereotypiske inntrykk av alle slags samfunn, enten det er nordlendinger, byfolk, søringer eller samer.

    Selv bor jeg på “bygda”, men det er et tettsted med 2500 innbyggere i en kommune med knappe 4000. Det ligger en halvtimes kjøring med bil fra nærmeste flyplass og ligger langs hovedveien E6 i Troms. Det er selvsagt langt fra et byliv, men det minst like langt fra et liv i fiskeværene. Jeg personlig kunne ikke tenkt meg å bodd på yttersida av Senja eller Lofoten der man har kommuner med kanskje 400-800 innbyggere.

    Det er nesten like stor forskjell mellom et knøttlite fiskevær i Lofoten og et tettsted som jeg bor på, som det er mellom et tettsted og en “by”.

    Samme forskjell ser vi mellom byer og andre byer: Både Narvik og New York er “byer”, men det er jo ikke det samme livet å bo i dem. Jeg er sikker på at mange av beboerne i “megabyer” som London, Moskva og Los Angeles vil oppfatte også Oslo som et bittelite fiskevær langt mot nord.

    Ingen av plassene er “bedre” enn andre. Det avhenger av de som bor der om de trives. Noen trenger å kunne gå på byen på fredager, mens andre mister vettet hvis de ikke kan komme seg ut i naturen i helga. Vi er alle forskjellige (heldigvis) og dette handler om smak og behag, mer enn noe annet.

    Jeg synes likevel det er veldig tøft av “vikaren fra byen” å ta ett år i et samfunn helt forskjellig fra det han er vant med, og jeg skjønner at det ikke er alle ting en bygutt vil klare å venne seg til. Jeg tror jeg ville fått et minst like stort kultursjokk hvis *jeg* skulle flyttet til Værøy.

    Jeg gleder meg til den dagen folk klarer å se gradsforskjeller og slutte å prøve å sette alt i båser og forhåndsdefinerte kategorier. Det blir en god dag, hvis den noen gang kommer.

    • Benjamin Strandquist

      Hei

    • http://pappmaskin.no Morten Skogly

      Grunnen til at media forsøker å bygge opp under fordommer er jo ofte at man ønsker å skape debatt eller lokke folk til å lese/se/høre. Mission accomplished altså :)  

      - Morten / P3

      • http://www.facebook.com/yngve.foshaug Yngve Foshaug

        Joda, jeg ser det poenget, Morten. Som lokaljournalist vet jeg alt om å prøve å engasjere lesere og oppfordre til samfunnsdebatt om både store og små ting :)

        Jeg synes bare bygd/by-debatten ofte blir altfor negativt ladet på grunn av den store polariseringa (oss mot dem), så jeg ville få fram at det finnes mange nyanser.

        God helg! :)

  • Anonym

    Har du tatt noen spontane og uvanlige valg i livet? Fortell oss om det i kommentarfeltet!

    Helt umulig: Bare de siste 6-7 årene kunne jeg fyllt ei middels stor bokhylle. Før den tid, kanskje bare ei eller to-tre bøker.

    Etter min søken etter å gjøre forretninger ble jeg nesten tvangsgiftet inn i daværende president Mubaraks nærmeste krets. Spurt om å være Europarepresentant for Egypt. Om jeg ville kontakte og invitere Ikea til Egypt. Det gjorde jeg faktisk. Etter å ha innsett at å drive business i Egypt var veldig tungvinnt, prøvde jeg å komme meg unna. Ikke lett sånn uten videre. Blei dopa ned og endte i koma på sykehus i tre dager. Men hva skjer der? Den ene etter den andre selebriteten dukker opp for å snakke med meg. Mediaprofessor som ville ha min historie. En tidligere general i hæren, som nå hadde eget sikkerhetsfirma, og ville røske opp i det som hadde skjedd. Han måtte pent gi seg da det viste seg at de folka som stod bak dette, hadde kontakter helt til topps, og inn i det mørkeste fangehull. Men han inviterte meg på middag hjemme hos seg selv, for å glatte over. Sykesøstre på sykehuset som ville bli med meg hjem til Norge osv osv Og; jeg jobbet på sykehuset som røntgenassistent en uke, før jeg dro hjem til Norge. Det er en sabla kortversjon av kun Egypt. Ikke nevnt hverken resortutbygging, flyplass, etablering av alt mulig av business, besøk under jorda hos barnearbeiderene med væpna vakt osv osv

    Så blei det Sør Amerika, Colombia, skyting og stanset av gerilja. Heldigvis like hel. Der måtte jeg i likhet med mange, trekke meg ut grunnet sikkerheten.

    Så Italia, hvor businessen var veldig grei i mange år. Men italienerene er noen hengehuer som ser mer problemer enn muligheter. Så fabrikken der solgte de etter hvert til Kina.

    Så Bangkok, Singapore, Hong Kong, China (Shenzhen, Beijing, Shanghai osv osv). Hele tiden fotfulgt av norske skattemyndigheter som insinuerte at jeg bare hadde dratt rundt på ferie.

    Faktum er den at jeg nesten hadde jobbet livet av meg (og nesten mistet det noen ganger), med de tydelig skader på kroppen som har. Og sitter igjen med en hjernesvulst, som jeg må forholde meg til. Men jeg gir ikke opp så lett :)

    Det var min kort, kort, kortversjon av de siste 6-7 år. Beklager den ble lang. Noen som har lyst å skrive bok? Jeg kan ikke. jeg må ta vare på den helsa som er igjen. Hyggelig weekend :)

    • http://twitter.com/ingebrethsen Ingebrethsen

      Du er utvilsomt dokumentarmateriale, Bkkangel! En imponerende historie det der. Får håpe noen der ute får dokumentert historien din en gang.

      Takk for at du delte!

      Hilsen Christian

  • Vemund Veien

    Hipster-alarm!

    • http://twitter.com/Benjadin Benjamin Strandquist

      Woop woop!

  • Anonym

    Tøft og bra gjort Benjamin,har ofte tenkt det samme selv (det vil si flytte til et lite sted i nydelige omgivelser, slik som Værøy). Født og oppvokst i Oslo, og fordommer er aldri en god måte å dømme alternativer på, men vet ikke om illusjoner om lykke er noe bedre. Håper jeg og klarer det en gang, men er nok litt feig så venter på en jente med samme drøm som meg. Har snakket med flere som har tatt et år i Lofoten og ingen har angret. Tror dette vil være et år du vil se tilbake på som et godt år.

    • http://twitter.com/ingebrethsen Ingebrethsen

      Hei pganja! Tankene omkring det å lage en dokumentar ble startet da det var noen måneder igjen av oppholdet. Men Benjamin hadde allerede tatt masse bilder og skrevet dagbok, av ren interesse, uavhengig av dokumentaren.

      Mvh dokumentarskaperen

  • Anonym

    Hei Benjamin og takk for sist:-) Tøft at du holdt ut. Du var innom her på Bognes i vinter (kom for sent til ferga) og fortalte om ditt “ville” valg. Som jeg sa da så syns jeg du er tøff (ikke mange søringer som har vært nord for Trondheim;-)). Det er på ingen måte lett å flytte til en liten plass, men det har jo sine fordeler. Her på Bognes har vi ennå ikke kommet helt i gang med vår vareautomat, men vi har fått bredbånd og håper og ha maskinen klar i neste uke. Så snart er vel mitt opphold her (som ingen skulle tro at noen kunne bo) over. Så da gjør jeg vel som “alle” andre og flytter til byen igjen. Men hvem vet kanskje man flytter til en annen liten plass senere;-) Godt med nye impulser. 

    • http://twitter.com/ingebrethsen Ingebrethsen

      Gratulerer med bredbånd og lykke til med vareautomaten! :)

      Hilsen Christian

    • http://twitter.com/Benjadin Benjamin Strandquist

      Heisann! Dette var moro. Jeg har jo til og med et bilde fra dette, om enn noe uskarpt: http://i.imgur.com/zphgV.jpg

      Jeg kom meg til Narvik samme natt og overnattet på togstasjonen(!). Hadde en fantastisk kjøretur nedover Lofoten neste dag.

      Håper vertshuset deres overlever, da! Men jeg holder med deg, det er godt å flytte på seg av og til.

  • Anonym

    Har reist verden rundt mange gang,tidligere sjømann,nå pensjonert.Har vært i mange storbyer,også over tid,ferier etc.Men på landet vil jeg bo som er min hjemplass.Naturen,det frie liv er på landet.

  • Anonym

    Som 58-åring språk-lærer flyttade jag til Kirkenes, fast stilling, aldrig vært der, kjente ingen..
    Jeg fikk en veninne for livet; drog tilbake til Sverige men fikk 2003/2004 ett års-vikariat i Karasjok, drog dit; kjente ingen; helt fantastiskt, eksotiskt; drog tilbake til Sverige; sa opp fast stilling ved 63 år og drog til Kautokeino på 1-års vikariat; tilbake til Sverige 1 år men lengtade så vansinnigt mye tilbake til Kautokeino og her er jeg fremledes og elsker folket, elevene, kollegene og jeg har nå mye blandede følelser, hvordan det ska bli, når jeg blir 70 år i mars 2013 og slutter, når skoleåret er over.
    Jeg kan garantere,at ingen lærer i Sverige sier opp en fast stilling ved 63 år ålder,for å dra til Norge. Jeg får nesten angst, når jeg tenker på, at jeg ikke er i jobb neste skoleår ved Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino:fantastisk personal og elever; intressant lokalbefolkning;  (det er selvfølgelig for kalt av og til).
    Min son, mitt enda barn, (jeg har inga søsken) er gift, + 2 barn, bor + jobber i London og han ønsker, som jeg, ikke å bo mer i Sverige; sommaren i Västerbotten er ok men på høsten drar jag per bil så klart til London på besøk sen til Spania 5 mån og sen åter via London og sommaren i Västerbotten eller så kjøper jeg en bolig i Danmark nært Tyskland og bor der på sommaren. Livet er underbart! Och for en flaks at jeg drog til Norge! Ettersom jeg enbart snakker engelsk/tysk på timene og spansk, hvis det lar seg gjøre, har jeg ikke lert ordentlig norsk; samisk har jeg prøvd å lere men kanskje er jeg for gammel!? eller blir jeg så blir jeg kanskje bokkert, når jeg ikke har noen hjelp av engelsk/tysk/spansk/fransk. Livet blir oftest, hvad Du gjør det til!
    Sol-Britt Berglund    

  • Anonym

    Når man velger å bo på en slik plass må man være utadvendt og ta kontakt med dem som bor der. Gi av seg selv og bli en del av samfunnet. Da oppdager man fort at samfunnet er helt unikt. Folkan er ekte og helstøpt. Vi har bodd på Værøy i 4 år. Planen var ett.
    Jeg har ikke angret en dag på at vi valgte å bo der.
    Det var et eventyr og har gitt oss gode minner for resten av livet.

    • http://twitter.com/ingebrethsen Ingebrethsen

      Enig, Kjell Arne! Et slikt samfunn er helt unikt. Det erfarte jeg selv etter bare 4 dager der oppe.

      Mvh dokumentarskaperen

  • Anonym

    Jeg mener at man bør ha et slags opplegg for å hjelpe f.eks. ungdom som står i fare for å totalt falle utenfor på bygda til å flytte til en storby. Jeg mener at f.eks. internatskoler for ungdomsskoleelever med f.eks. Autismediagnoser eller andre sosiale problemer (ikke kriminalitet eller rus) i nærheten av eller i en stor by kan være bra.

    • Anonym

      Det er nok flere som faller utenfor i byen enn på bygda. Jeg har alltid hatt naboer på bygda, som er slik du beskriver. Ingen har fallt utenfor så langt. En med lesevansker, og rusproblemer i ungdommen, er vel en av bygdas best lønnede nå, bare ca 30 år gammel. Andre med autisme fungerer helt utmerket. Dørene til naboene på bygda er fortsatt åpne, skjønner du. Også på kvelden eller tidlig morgen. Ikke med fire sikkerhetslåser som i byene, hvor man knapt er på hils med naboen over gangen i blokka.

      • Solveig Christiansen

        Jeg opplever det som lettere å falle utenfor på bygda enn i byen. Er man ikke helt A4 på bygda er det ingen andre som har samme interesser og holdninger, mens i byen er det flere muligheter.

        Var uheldig nok å vokse opp på bygda, men rømte til byen så fort jeg fikk sjansen og har aldri sett tilbake. Bare synd vi ikke har noen ordentlig store byer i dette landet.

      • Anonym

        Dørene er nok ikke så åpne som de var…, eller så er de åpne fordi folk er hungrig på sladder, eller å få informasjon de kan spre… Det er lettere å bli fryst ut på bygda, og kontrollert gjennom det. Derfor er det mange som rømmer bygda siden de føler de ikke får realisert seg selv, eller får være seg selv/ leve ut den de egentlig er. Det samme gjelder som Solveig skriver, hvis du har egne interesser og ingen deler dem der du bor, da har du ingen å snakke med ang. dette. Du kan selvfølgelig vhatte på nette ol. men det blir ikke det samme. Du kan chatte om å være på konsert med …, eller du kan være på konsert med… valget er ditt, og da velger mange byer med lettere tilgang til det de interesserer seg for. Men er du A4, så spiller det egentlig ingen rolle om du bor i byen eller på bygda. Da jobber du, drar hjem, spiser, ser på TV og legger deg, jobber, spiser osv…

        • Anonym

          Tja … kanskje litt svartmalt …. ?

          Bygdespøkelset lever nok i beste velgående, og folk flest liker nok både sladder, og å følge med hva andre gjør på godt og vondt.

          Men; mine dører har alltid vært, og er fortsatt åpne, så sannt jeg ikke sover eller er bortreist. Og jeg hverken gidder høre på sladder eller fare med det selv. Jeg kan finne på å spørre etter noen som har vært død i over et år. Så mye er jeg orientert.

          • Anonym

            Har bodd, gått på skole i, flere bygder og tett steder/småbyer og dette er min erfaring.. det overnevnte altså. Men naturen er som regel fantastisk, og man kommer tett på naturkreftene. Men, hvis man vil være sosial, så har du desverre ofte valget mellom pest eller kolera.. Når det er sagt, så kan man ha mange hyggelige stunder for det, og man kan som du prøve å være nøytral, og hyggelig med alle. Problemet er bare at andre konstant ser det som om du velger side hver gang du tråkker ned dørstokken til noen, og ja, det vet at du tråkker ned dørstokken før du gjør det.. 

            Men, bygdespøkelset lever også i Oslo!!! Folk følger med i nabolagene sine her også!!Hvis du tror noe annet er du litt naiv. Det at folk følger med kan selvfølgelig ha sine fordeler av og til, men typisk når huset brenner, eller den gale x-en kommer med avsagd haggle, da er naboene opptatt med fottballkamp, gruppesex, poker, eller andre interesser… Men står du opp klokken 04:30 for å ta et glass vann, så vet alle det, og de vet hva du hadde på deg.. Just sayin..
            Fordelen med byen er at du kan bare dra til en annen bydel, og date, feste, shoppe, ol. der, bare ingen andre i nabolaget har fått samme ide. Oslo er ikke sååå stort..! Men du kan gjøre dette umerket, så lenge du ikke tar dem med hjem. Og du kan som på landet stikke til skogs, eller til sjøss. 
            Fordelen på bygda er at du kan finne et fjell, eller en dal, eller noe, der andre sjelden eller aldri drar, så du kan gjøre hva du vil helt alene, eller sammen med de du vil helt ute av syne for andre enn satelittene … ;)

          • Anonym

            Men jeg liker at du prøver å lage et fristed i ditt eget hjem, der alle kan føle seg velkomne! Det er det alle burde gjøre, så lenge du selv er sjefen i eget hus :) Og så lenge de andre hjelper til å rydde etter festen, eller hva det måtte være. Kommer noen på kaffe er det jo bare hyggelig å ta oppvasken selv ;)

            • Anonym

              Jeg er ikke SÅ unik. Mange av mine venner, naboer og bekjennte er minst like imøtekommende

              Fest? Tror faktisk aldri der har vært noen fest i den forstand. Det nærmeste man har kommet noe sånnt, er vel kanskje at jeg og en kamerat, har tatt hjem et par damer for å se på frimerkesamlinga, etter at festen var slutt på puben/lokalet.

              • Anonym

                Neida, jeg vet det er mange som vil være sosiale, og som ikke liker sladder osv. Bare at de som er sladrekjerringer/menn og som gjerne vil bestemme litt/styre tendensene på et tettsted gjerne kan gjøre mer ut av dine personlige besøk, eller hvem som kommer eller ikke… Men som sagt dette gjelder også i byen. I den blokka jeg bodde før hadde vi en gjeng med eldre folk som alltid satt på en benk utenfor og fulgte med på hvem som kom og gikk osv. Vi kallte dem bare KGB ;)

                Beklager, så for meg at det kom mange folk innom hos deg, og at dere kanskje hadde noen festlige lag innimellom, men snakker vel litt generellt jeg da :) Ikke nødvendigvis sånn det er hos deg :)

                Bare vet broren min leide i et hus som var kjent for å være samlingssted, og da ble han nedrennt til alle døgnets tider av alle mulige folk som ville ha fest, forspill, narschspill, osv. Han prøvde å være litt grei, men måtte til slutt sette ned foten skikkelig og tilkalle politiet. 

                • Anonym

                  Nånei. Folk der kjenner meg for godt til å prøve seg på noe sånnt. Røykeforbud, alle utesko av, hunder som ikke sitte/ligge stille må stå ute osv.

                  Holder litt morro med disse nysgerrige sladrehankene hvis de graver for dypt. Slår i de ei skrøne og smører litt tykkt på. Gjerne ymter frampå noe jeg har hørt på bygda om dem selv. Bare for å skape litt kaos i knotten deres, så de får litt andre ting å grunde over.

    • Anonym

      Kjenner ett par ungdommer som falt ut av ungdomskolen og flyttet deretter til et mindre sted, med mindre skoleklasser og mediterende natur. Det hjalp.

  • http://www.facebook.com/profile.php?id=100002996801490 Fred Krueger

    Jeg bor og jobber i Bangkok . En spennende by på alle måter.

    Her er det ikke så stor forskjell fra land til bygd egentlig, familien er viktigst og Thaiene vet å ta vare på hveandre.

    Et lite samfunn som Veræy hadde ikke funka i Thailand, da det må en del mennesker til for å leve sammen , spise sammen , og jobbe sammen.

    • http://twitter.com/ingebrethsen Ingebrethsen

      Hva mener du med at ”
      det må en del mennesker til for å leve sammen , spise sammen , og jobbe sammen” i Thailand? Hvorfor hadde ikke et samfunn som Værøy fungert der?

      Mvh nysgjerrig

      • http://wapfarm.tripod.com/ Norges Abselutte Versting

        Bare tull.det er milioner av små landsbyer med 1-3000 mennesker i Thailand,det er folk overalt,derfor finner du ikke slike “pærler” i thailand.

  • Anonym

    Mye er bra med Værøy, men her har de stemmeberettigede besluttet at feriegjester skal betale det samme i vann- og kloakkavgift som dem som er der i 52 uker, dvs ca. Kr. 10.000.

    • Anonym

      Dersom jeg driter bak en stein og kjøper vann på flaske må jeg betale avgift da?

  • http://twitter.com/KLofthus KLofthus

    Jeg har ogsåp vært på Værøy. I 2006 . Jeg var på “radartoppen” og lå i telt ved fergeleiet.

    For et sted!

  • Anonym

    Det er en katastrofe at vi ikke hadde sterke borgerlige regjeringer på 50- og 60-tallet som kunne ha sentralisert befolkningen rundt og i de 5 største byene og fullstendig industrialisert jordbruk og fiskeindustri der folk jobber etter turnus. Hvorfor har vi overhodet bosetninger som dette? Vi hadde ikke trengt innvandring på 70-tallet om vi hadde hatt en sentralisert befolkning.

    • http://twitter.com/ingebrethsen Ingebrethsen

      En stilig brannfakkel der, solitary. Mener du virkelig dette? Har du noen andre argumenter enn ditt noe tynne innvandringsargument?

      Jeg er hvertfall uenig.

      Hilsen Christian

      • Anonym

        Hadde vi som sagt hatt høyreregjeringer på 50- og 60- tallet så hadde vi fått en sentralisert befolkning som stort sett bodde i storbyene og vi hadde ikke trengt arbeidsinnvandring. Men i sosialistenes øyne skal vi helst ha en distriktsbefolkning på trygd.

        • http://www.facebook.com/profile.php?id=731735383 Jakob Aasjord

          Hvis du ikke skjønner hvorfor folk bor på slike plasser, burde du ta deg tid til å besøke utkanter. Hadde samfunnet vært en maskin hadde jeg forstått din teori. 

          Men husk at de største inntektskildene i Norge befinner seg i distriktene (olje, fiske, oppdrett og jordbruk). Hvilken arbeidsplasser skaper disse byene? Byråkrater. Jeg vet hvem som først mister jobben sin etter en eventuell økonomisk krise. 

          Jakob

          • Anonym

            Både jordbruk og fiskeindustri kan drives på samme måte som oljeindustrien, med turnus. Mange av de som jobber i oljen bor faktisk i store byer og pendler.
            Oslo kunne ha hatt 3 millioner innbggere hvis det ikke hadde vært for AP/SP-styre på 50- og 60-tallet.
            Det kommer til å være den ineffektive industrien i distriktene som først går dukken hvis det blir en økonomisk krise.
            Nesten all industri i distriktene og jordbruket i Norge blir holdt kunstig i live av de rød-grønne.

            • http://pappmaskin.no Morten Skogly

              Med samme lønnsnivå da eller? 1 million i året for å jobbe på gård hver andre måned? Sign me up. Men det aner meg at det ikke er spesielt realistisk å få til.

        • Anonym

          Høres ikke ut som du har vært utenfor Oslo. Trygdeprosenten er mindre i distriktene enn i Oslo. Det hadde og vært lite koselig å bodd i en møkkaby med 3 milloner innbyggere. 

        • Anonym

          Ok, du vil bygge skyskrapere alla Grorud over hele Oslomarka, samt industri, lager og annet vakkert?? Hvor skulle Oslo fått plass til 3 mill.??Kanskje vi burde murt igjen Oslofjorden og bygget hus ol. der??Også kunne vi hatt “kolonihager” i Voss, eller på Svalbard, tildelt etter personnummer, ikke etter eget valg. Her ville vi få tilgang til en liten flekk på 2 m2, som vi kunne, i alle fall teoretisk sett dyrke vår egen mat på, hvis vi har råd til å reise til kolonihagen vår…, og hvis været/klimaet tillater noe å vokse der.. jeg er ikke rødgrønn, men jeg er ikke så blå heller, Jeg ser ikke det store skillet her, det er en illusjon! Vi bor i et faschistisk styrt kommunistland, styrt av eksterne krefter, maskert som kapitalistiske storbanker. Dette er ingen konspirasjon, det er fakta. Gå prosessene etter i sømmene, så ser du det. Poenget er at vi styres gjennom den alltd så poppulære hersketeknikken “splitt og hersk”, og sånne som deg fyrer opp under denne! Verden er ikke og kan aldri bli sort hvit uansett hvor mange psykopater som ønsker det, og dette vet de fleste av dem, men de vet at hvis de kan skape illusjonen om at det er kun sort hvite valg vi må ta, så vinner de uansett. Når folk er optatte med å krangle om by og bygd, eller konjakk vs. wiskey, eller Gucci vs. Moods of Norway, eller gammel vs. ung, menn kvinner, single gifte, syke spreke, trygdede Røkke,  osv, så kan politikerne tre den ene upoppulære avgjørelsen etter den andre ned over hodene våre! Våkne opp!! De kan skylde på miljøhensyn, eller annet som skal appelere til følelser, samvittighet osv.Men gang på gang får vi beviset på at hverken miljøet eller menneskeverdet tjener på disse avgjørelsene, likevel fortsetter folk å stemme på politikerne, likevel fortsetter vi å tro at vi har et valg, og at disse to alternativene er det vi har å velge i… :( Psykopater bruker samme teknikk: De gir deg to alternativer, begge er noe de ønsker selv, eller de vet at du vil kun velge den ene, så stresser de deg for å få deg til å ta en rask avgjørelse uten sjangse til å tenke klart først. Og uten mulighet til å tenke at det finnes flere alternativer enn kun de to, slik får de viljen sin… Men hvem bryr seg? De er jo såååå søte og bare sååå sjarmerende, så de fortjener det sikkert?

  • http://www.facebook.com/espenumpur.abusdal Espen Endre Abusdal

    Forgjrngelig=Ordet, så takke seg den som kan slikt..(jeg har lært det, men om det er riktig eller ikke, det er det umulig å vite, og å vite slikt vil alltid være umulg for et menneske(vi får ta det med ro, og bruke snigle-metoden på den videre voksingen, men voks, det er bra, pga. sniglene’s fortrinn i voks))

  • SNIPEIT

    Elsker jakt og fiske, hvorfor skal jeg da kunne flytte til en storby. Kommer det en krig stikker jeg bare til fjels, det kan ikke folk i byer, dem vet ikke hvordan man overlever i naturen…

    3000-5000 innbyggere er digg

    • http://twitter.com/ingebrethsen Ingebrethsen

      Det som er kjipt med å bo på landet er at det da er mindre stas med hytte på landet. Ellers høres det topp ut! Og enig SNIPEIT: Virker greit når det blir krig.

      • Hilde Monsen

        Folk som bor på landet har hytte på fjellet. Og vi GÅR til hytta. Vi har ikke parkeringsplass, strøm eller innlagt vann. Har gjerne med en flokk sauer også som vi må passe på. :-) ;-)

  • Anonym

    Vi bor i et utrolig vakkert land, men det ikke alltid vi klarer å se det på samme måten som utlendingene gjør. Vi må dessverre flytte dit hvor arbeidsplassene er. 

    • http://twitter.com/ingebrethsen Ingebrethsen

      Et alternativ å skape flere arbeidsplasser i distriktene?
      Christian

      • http://www.youtube.com/onlinelondon eddy jacobsen

        Skap arbeidsplasser selv, DET PRIVATE INITIATIV, Uff og huff, det der må du love ikke å si til Jens S  - da får vi vel enda en lekse om stat og  Machiavelli!!  Bare legg hodet i bløtt; så kommer det opp ett eller annet som kan sysselsette andre også…..et produkt

  • http://www.facebook.com/people/Peder-Oswald/100003306626467 Peder Oswald

    Jeg kjenner folk som har solgt byleiligheten, tatt med ungene og kjøpt gård og hest. Etter 10 år var samlivet historie og gården solgt. Moralen i historien er at noen trives i byen, noen på landet, noen begge steder, andre ingensteder. 

    • http://twitter.com/ingebrethsen Ingebrethsen

      Amen!

    • Jamil Dybwad

      Sånn er det! Folk er alltid kloke: innvandrere, byfolk, bygdefolk osv. – de fleste gjør kjempegode tilpasninger i forhold til egne forutsetninger og egne preferanser. Et samfunn må være bærekraftig menneskelig, miljømessig og økonomisk. Det er våre korrupte lyster som gjør de store byene attraktive. Men hvem gidder flytte til en flokk selvgode bygdetullinger? Hvordan er et godt samfunn i vår tid? 

    • Anonym

      Og hvis de hadde fortsatt å bo i byen? Noen garanti for at ikke hadde sittet på hver sin nattklubb, eller kaffe latte bod, lenger før 10 år var gått?

  • http://www.youtube.com/onlinelondon eddy jacobsen

    Bodde på Værøy en hel uke for noen år siden; og det var bare helt skjønt alt sammen;  robåten, fisken (er jo ikke mulig ikke å få fisk der) havduften, stormene som skyllet over hele øya på sitt verste; horisonten…..utrolig vakkert…hyggelige mennesker….

  • Robert Svendsen

    Vår familie har akkurat flyttet til  Andøya fra Sør og Østlandet. Det handler vel om hvordan man har lyst til å leve livet sitt. Vi har bedre økonomi, jobber mindre, har tilgang til fantastiske omgivelser, er mer ute og prater mer med folk. Det kommer jo an på hva en liker og ønsker seg for livet. 

  • http://wapfarm.tripod.com/ Norges Abselutte Versting

     Har de nav kontor der ?

  • Anonym

    Interessant hvordan folk fra distriktene alltid skal bosette seg på Grünerløkka.
    Vet de ikke at det finnes et utbredt kollektivtilbud i hovedstaden?
    Eller tror de kanskje at det kun er butikker i bysentret, som på
    hjemplassen. Kan ikke være så mange andre enn innflyttere som gidder å
    betale overpris for et sted som ikke en gang har t-bane.(-.O)

    Forresten trenger man ikke å dra til små øyer for å møte oppfatninger om Oslo som en by preget av vold, drap, prostitusjon osv. Bergenserne har mye det samme synet.

    Når det er sagt må jeg si at Benjamin virker som en reflektert, modig og hyggelig kar (til tross for hipsterstilen).

    • http://twitter.com/ingebrethsen Ingebrethsen

      Det er riktig Hattyfnatt. Benjamin er en hyggelig kar, til tross for hipsterstilen. Og interessant at du påstår at også bergensere har dette synet på Oslo. Det er kanskje bittelitt i det (?).

      Christian

  • Anonym

    Går det virkelig an å skrive en så lang artikkel om en ung mann som tok et et-års lærervikariat på ei øy i Lofoten? Hva var det som var så utrolig spesielt med dette?

    • http://wapfarm.tripod.com/ Norges Abselutte Versting

       Jeg kjenner en som tok mastergrad over 3 år på ei ØY,(Bastøya).
      Ikke ett ord om det noe sted.

    • http://twitter.com/ingebrethsen Ingebrethsen

      Det er riktig at selve dokumentaren handler om dette, Stebell. Jeg syntes det var en såpass spennende historie at jeg ville lage radio om det.

      Men artiklene handler, som du ser, om litt andre ting.

      Minutt for minutt-ideen din er ikke så dum den altså!

      -Dokumentaristen-

  • http://www.facebook.com/maria.cesilie Maria Cesilie

    Da jeg var 18 hadde jeg ingen planer for framtiden, anna enn å jobbe å klare meg økonomisk. Hadde ikke søkt på skole fordi jeg hadde ingen anelse om hva jeg ville bli. Broren min hadde kommet inn på GK Helse og sosial i Sørvågen i lofoten, han ønsket seg dit fordi han hadde fått seg kjæreste der. Mamma ringte skolen uten at jeg visste det og hørte om de hadde flere ledige skoleplasser. Det hadde de og siden jeg ikke hadde noe bedre å ta meg til tok jeg skoleplassen. Det ble nok et valg som la retningen for resten av livet. Jeg fikk kjæreste i Lofoten, vi er gift og har 2 barn idag. Utdannet meg til omsorgsarbeider, og jobber i hjemme sykepleie på mitt hjemsted i Troms. Har aldri angret på at ting ble som de ble, og Sørvågen har en plass i hjertet mitt for alltid. Helt fantastisk sted :)  

    • http://twitter.com/ingebrethsen Ingebrethsen

      Oii, så fint  å høre Maria! Takk for at du delte! :)

      Christian – dokumentaristen

  • http://twitter.com/RemiLurud Remi Lurud

    Remi Lurud

  • http://www.facebook.com/people/Elisabeth-Mikalsen/747615320 Elisabeth Mikalsen

    Hei P3!

    Jeg skriver en semesteroppgave om bygdelivet, og kom over den fine artikkelen “Likere enn vi tror”. Jeg ønsker å referere til artikkelen i min oppgave, og lurer derfor på hvilken dato artikkelen ble publisert? Kunne ikke finne informasjon om dette, og fikk feilmelding når jeg sendte mail til journalisten selv. 
    Håper på svar! :)  

    Med vennlig hilsen Elisabeth Mikalsen 

    • http://p3.no/dokumentar Nareas Sae-Khow

      Heisann Elisabeth! Kult at du vil referere til artikkelen – og svaret er at den ble publisert samtidig som resten av prosjektet «Vikaren fra byen», 05.09.2012. (se rett under avspilleren øverst, til høyre, ved siden av ‘Facebook-knappen’)

      Mvh, Nareas Sae-Khow / P3dok

      • http://www.facebook.com/people/Elisabeth-Mikalsen/747615320 Elisabeth Mikalsen

        Tusen takk! :)