Det er sant, det dokumentarfilmen Palme starter med å si, nemlig at den svenske statsministerens brutale død har i ettertid overskygget hvem han faktisk var.
Men dette er ikke filmen om mannen som døde, men om mannen som levde. Den går grundig til verks med å beskrive hva som formet Olof Palme som politiker, og hvordan hans historie også er historien om det svenske velferdssamfunnets framvekst.
Regissørene Kristina Lindström og Maud Lycander lykkes med å formidle hvordan Palme ble formet til politiker, hans grunntanker, særegenheter, suksesser og skandaler. Nå og da kan stoffet virke noe tørt og omstendelig for en ikke-svenske, men jeg synes aldri dette blir uinteressant.
LES: Anmeldelsen av dokumentaren De andre
En overraskende utvikling
Filmen forteller hvordan overklassegutten Olof fikk vekket sitt politiske engasjement på et amerikansk universitet, og kom hjem til Sverige med nye ambisjoner etter å ha vært vitne til stor sosial nød under en siste rundreise i USA.
Vi får også se hvordan det gikk til at han ble tatt under landsfaderen Tage Erlanders vinger, og ble hans nærmeste medarbeider og kronprins hos Sosialdemokratene, en overraskende utvikling hans bakgrunn tatt i betraktning.
Som en sier det i filmen: mange kunne nok se dette som et svik mot hans egen klasse.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Medievant og medieglad
Palmes liv og karriere er, ikke overraskende, godt dokumentert i både lyd og bilder, og Lindström, Lycander og deres tre klippere har greid å sy sammen et helhetlig bilde av alt råmaterialet.
Men den Palme vi først og fremst ser, er den medievante og medieglade politikeren. Privatmannen møter vi i noen få super 8-sekvenser og gjennom intervjuer med hans kone og sønner, men her er filmen mindre fokusert.
Kanskje er det heller ikke der vi finner de mest interessante problemstillingene rundt en mann som var stadig kontroversiell i sitt politiske liv.
LES: Anmeldelsen av Searching For Sugar Man
Også historien om Sverige
Det som gjør Palme til en interessant film, er ikke bare fortellingen om Olof Palme.
Dette er samtidig historien om fremveksten av det moderne Sverige, om de stadige forbedringene i sosiale kår, og velstanden som skjøt fart på 1960- og 70-tallet.
Det var Saab, Volvo, industri, lønnsvekst og etableringen av folkhemmet. Det er nesten rart at Abba ikke tas med i glansbildet, men Benny Andersson har i det minste laget den effektivt tidsrammeskapende filmmusikken.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Et interessant dokument
Svenskene får se Palme i en lengre tv-versjon i tre deler til jul. Ikke alle skildringer av hendelser og politiske strømninger gjennom Palmes karriere har like stor betydning her som de sikkert har over grensen.
Så kanskje holder det med kinoversjonen for oss nordmenn.
Den er vellaget, godt redigert og har et rikt kildemateriale som gjør dette til et interessant dokument over en av Sveriges viktigste politikere i forrige århundre.
