Regissør Ulrich Seidls Paradis: Kjærlighet er en vanskelig film å se.
Det er som en sydentur fra helvete, der europeiske kvinners etikk og moral stuper i møte med fattige afrikanske menn, som på sin side er villige til å gjøre nesten hva som helst for penger.
Det er vondt å oppleve denne filmen. Den sier en hel del om hva vi mennesker kan nedlate oss til, både for kjærlighet og penger.
Jakter afrikanske menn
Teresa (Margarete Tiesel) har et krevende omsorgsyrke og er alenemor til en slapp tenåring. Selvsagt fortjener hun en ferie!
Turen går til Kenya, der hun møter andre godt voksne hvite kvinner i samme ærend: De er på jakt etter afrikanske menn.
Motivene kan være forskjellige. Noen er ute etter sex. Andre trenger kjærlighet. De tror de skal finne det hos svarte menn som bare trenger én ting – penger.
Sulten etter oppmerksomhet
I begynnelsen fremstår Teresa som utålelig naiv. Spillet som settes i gang er helt åpenbart for publikum, men Teresa lar seg overbevise om at en ung kenyansk mann virkelig liker henne.
Kanskje tvinger hun seg selv til å tro det. Kanskje er hun så sulten etter mannlig oppmerksomhet at hun er villig til å godta alt for noe som ligner nærhet.
Margarete Tiesel spiller godt, og lar oss forstå Teresas utgangspunkt, samtidig som vi sjokkeres over hennes utvikling senere i historien.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Enorme kontraster
Ulrich Seidl får frem de enorme kontrastene mellom fattig og bemidlet. Et fabelaktig beskrivende bilde er der blekfete turister ligger på en lang rekke solsenger på den ene siden av gjerdet, mens selgerne står på rekke og rad på den andre siden.
Vi ser også hvordan arbeiderne ved hotellet er villige til å ta i mot alle mulige slags signaler fra sine gjester, som åpenbart ser ned på sine tjenere med en innebygd forakt.
Denne forakten må gå begge veier, men bare parten med penger har mulighet til å vise den.
LES: Anmeldelsen av Tyrannosaur.
En sørgelig oppvisning
Paradis: Kjærlighet er trist og tankevekkende, og den første i en trilogi som utforsker kvinners jakt etter lykke.
Det er provoserende å se hvordan kvinnene i denne historien utnytter menn, og hvordan de også blir utnyttet selv. Man kan sannelig undres over hvorfor begge parter er villige til å la det skje.
Og avslutningen er en sørgelig oppvisning i menneskelig fornedrelse. For å si det sånn: Ikke alle var enige om at det hadde vært en fin tur.
