Bully handler om mobbing, både om de som blir utsatt for den, de som utøver den og de som lukker sine øyne og ører for den.
Denne dokumentarfilmen viser med hjerteskjærende tydelighet den ubarmhjertige tilværelsen noen barn har på skole og skolevei, hvor utsatte de er og hvor lite skolesystemet kan gjøre med problemet.
Bully skildrer riktignok amerikansk virkelighet, men her er det mange paralleller å trekke til norske skolegårder.
Scener som gjør meg sint
Regissør Lee Hirsch følger et knippe ungdommer som sliter med mobbing i småby-USA. Alex har et annerledes ansikt på grunn av en altfor tidlig fødsel. Kelby er isolert etter at hun kom ut som lesbisk. Ja’Maya er kastet i fengsel etter at hun trakk pistol mot sine mobbere.
I et land som dyrker vinnere, er noen dømt til å stemples som tapere. Noen av dem orker ikke leve med det, og har endt sine liv når Hirsch tar opp tråden med de knuste familiene som forsøker å finne veien videre.
Filmen inneholder scener som gjør meg sint. Vi får se autentiske opptak fra skolebussen, der Alex blir utsatt for gjentatte overgrep av flere gutter, både fysisk og psykisk. Jeg undrer på hvem som egentlig har filmet dette. Et annet barn med skjult kamera? Eller foregår dette virkelig med en voksen person med kamera rettet mot dem?
Det sier filmen ingenting om, men jeg antar at det er benyttet skjult kamera. Jeg skulle ønske at Lee Hirsch forklarte omstendighetene for oss. Men det er uansett sjokkerende scener som understreker tematikken på en smertelig direkte måte.
Sitter igjen med provoserende spørsmål
Det er vondt å oppleve disse barnas oppgitthet og indignasjon. De har innsett at dette er hverdagen de må leve med. Mobbing er normalisert. Foreldrene i filmen er selvsagt preget, men enkelte av dem ser ikke ut til å forstå omfanget av barnas problemer, og later til å legge noe av skylden for mobbinga på dem selv.
Og de skoleansatte ser ut til å være lammet i møte med et problem de ikke aner hvordan de skal angripe. Spesielt en skoleinspektør i filmen virker fullstendig inkompetent. Foreldrene til Alex klager over gjentatte overgrep på skolebussen, og hennes svar er at da hun satt på med bussen, var ungene gode som gull. Selvsagt er de det når skoleinspektøren sitter på!
LES: Anmeldelsen av dokumentaren Palme
Hva slags virkelighet er det egentlig barn må tåle i 2012? Hvordan kan man bekjempe mobbing? Fungerer prat, eller må ofrene slå tilbake med knyttet hånd for å få slutt på overgrepene? Det er slike provoserende spørsmål jeg sitter igjen med etter å ha sett filmen. Den gir ingen spesifikke svar, annet enn at bekjempelse av mobbing starter med deg selv.
Lee Hirsch og hans stab har virkelig laget en dokumentar til ettertanke. Dette er filmen alle barn, foreldre og skoleansatte bør tvinges til å se!
