Levd liv, dyrekjøpte erfaringer og vonde feiltrinn. Regissør Derek Cianfrance skildrer en komplisert mosaikk rundt et imponerende ensemble i The Place Beyond The Pines.
Linjen mellom hva som er rett og galt er ofte utydelig, hver dag gjøres valg som endrer livene, vårt eget eller andres. Ryan Gosling spiller en omflakkende stuntsjåfør som møter politimannen Avery Cross (Bradley Cooper) i et kort og intenst øyeblikk, som for alltid smelter de to skjebnene sammen.
Bradley Cooper imponerer
Goslings figur her er ikke så ikke så ulik den han spilte i Drive, en rotløs mann revet mellom familie og sitt eget sinne. Regissør Cianfrance instruerte også Gosling i Blue Valentine, en film som også skildrer sammenvevde liv og hva som skjer når man gjør vanskelige valg.
Derek Cianfrance sitt filmspråk skiller seg ut og forteller med letthet hvordan menneskeskjebner kolliderer med, og knuser, den amerikanske drømmen.
For The Place Beyond The Pines handler like mye om den lille byen Schenectady i staten New York og det moderne og dysfunksjonelle USA.
Gjennom vanskelige forhold, spesielt mellom far og sønn, viser Cooper at han har et stort register å spille på. Han er, i rollen som Avery Cross, både en sympatisk helt og en far som ikke er til stede. Gosling maner frem den stillferdige og mystiske bad boy-mannen i Glanston, som på en annen sine ønsker mer enn noe annet å være en god far.
Denne dualiteten gjennomsyrer alle figurene i filmen, og mange av motsetningene fører til konfrontasjoner som griper langt inn i brystkassa.
INTERVJU: – Gosling er en magisk person!
(artikkelen fortsetter under bildet)
På mange måter kan The Place Beyond the Pines sees på som en kommentar, en kritikk, av den amerikanske drømmen. Hvor arbeidere og middelklasse, og deres ambisjoner utgjør den viktigste kjernen i samfunnet. Men denne overbærende fortellingen om hvor ødelagt systemet er blir hele tiden liggende bak de personlige dramaene som utspiller seg på lerretet.
Mens filmen beveger seg med letthet fra menneske til menneske i fortellingen, er det ikke alltid like elegant gjort rent filmatisk. Hoppene i tid, mellom fortid og nåtid, er ikke alltid tydelige, og figurene ser ikke ut til å ha blitt eldre selv om hele femten år har gått.
Regissør Cianfrance lykkes likevel med å skape en komplisert mosaikk hvor menneskeskjebner og dyrekjøpte erfaringer maler et bilde av et USA som ikke ligner det kjente glansbildet. The Place Beyond the Pines er sår og vond, men også en film om håpefulle mennesker med en drøm om morgendagen.
ANMELDELSE: Mama – skrekkfilm som gir for mange svar
