Jeg er din åpner med en filmscene man ikke ser ofte, en norsk-pakistansk kvinne som onanerer til nettporno. Det er åpenbart at her skal det blottlegges!
Manusforfatter og regissør Iram Haq skildrer en kvinne som rives mellom ulike roller, kulturer og forventninger som stilles til henne, og som hun gjerne vil innfri. Det er en sår og stemningsfull film med vanskelige spørsmål uten enkle svar.
Filmen er kanskje ikke hylende original, men jeg blir provosert av enkelte elementer av historien, som er bra. En film som ikke får oss til å føle noe, er bortkastet.
Ærlig, oppriktig og realistisk
Mina (Amrita Acharia) er skilt alenemor, et åpent sår i familien som spesielt moren hennes strør salt i. Mina får all skyld for at ekteskapet havarerte.
Men så møter hun svenske Jesper (Ola Rapace), som hun innleder en heftig romanse med. Han inviterer henne på besøk til Stockholm, og da må hun ta med sønnen Felix (Prince Singh). Men det skal vise seg å ikke være helt uproblematisk.
LES: Topp 5: Umulig kjærlighet
Filmen virker ærlig, oppriktig og realistisk. Det er nærliggende å tro at Iram Haq har laget film om ting hun vet noe om.
Mina er andre-generasjons innvandrer, med en familie som forventer at hun innretter seg etter pakistanske sosiale koder. Men Mina går andre veier, noe som får store konsekvenser. Jeg får følelsen av at hun er i en slags stadig identitetskrise, fanget mellom to ulike kulturer.
Filmen beskriver også hennes lengsel etter ekte kjærlighet, og entusiasmen når hun tror hun finner den i form av Jesper. Likevel får vi noen illevarslende hint. Både Mina og Jesper er rotløse og rastløse, preget av usikkerhet og forvirring, slik det kan arte seg for mange i en panikkartet startfase av et forhold.
En god spillefilmdebut
Amrita Acharia (kjent som tjenestepiken Irri i Game of Thrones) spiller godt i sin første hovedrolle. Mina fremstår som åpen og utadvendt, men vi får klare indikasjoner på at Mina er dypt ulykkelig bak fasaden. Acharia gestalter rollen med naturlig utstråling, uten overspill.
Og når Jesper kommer inn i bildet, er han omtrent for god til å være sann. Dyktige Ola Rapace spiller Jesper som en hyggelig og velmenende mann, men gjennom små og velplasserte drypp aner vi at han ikke er like solid på alle fronter.
LES: Anmeldelsen av 50/50
Noen detaljer skurrer litt, som en unødvendig konfrontasjon med Felix sin far, og en nattlig forsvinning som ikke virker helt troverdig. Forelskelsen med Jesper utvikler seg også ekstremt kjapt, mens familiens avvisning av Mina aldri får den nerven filmen kunne trenge.
Men ellers er Haqs manus stramt nok, og fritt for store unødvendigheter. Jeg er din blir dermed en god spillefilmdebut av Iram Haq, som er en spennende stemme i det multikulturelle landskapet. Hun har åpenbart noe på hjertet, som er verdt å lytte til.
Apropos lytting: legg også merke til Even Vaas nydelige filmmusikk. Jeg ble sittende gjennom hele rulleteksten for å høre på den.
