Regissør Roland Emmerich har forsøkt å lage en Die Hard-film, og er smart nok til og ikke prøve å skjule det.
Nakatomi Plaza er byttet ut med Det hvite hus, mens Channing Tatum er en kjekkere, men mindre morsom utgave av Bruce Willis. Figuren heter til og med nesten det samme, ikke John McClane, men John Cale.
Det lekes med kuler, krutt og store eksplosjoner i to timer, og selv om det er påkrevd å gape over ekstreme klisjeer og usannsynligheter, kan jeg ikke fornekte at jeg ble underholdt over en lav sko. Lukten av popkorn er sterk i denne filmen.
LES: Topp 5: Die Hard -øyeblikk
Store overdrivelser
John Cale (Channing Tatum) tar med seg datteren Emily (Joey King) til Det hvite hus, der han har et jobbintervju med Secret Service. Det går ikke så bra.
Men samtidig invaderes bygningen av terrorister, Emily forsvinner og Cale redder president Sawyer (Jamie Foxx).
Nå må han prøve å få presidenten i trygghet, samtidig som han må finne Emily, og kanskje stoppe inntrengernes skumle planer med det samme.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Tidligere i år fikk vi se Olympus Has Fallen, som hadde lignende handling. Men Emmerich forsøker å gjøre White House Down enda mer lik Die Hard.
Purk ute av tjeneste. Heissjakt. Nedskyting av helikoptre. Råkjøring med limo. Alt er med, og mere til. Emmerich tar det til og med opp på atomvåpennivå. Hele veien handler det om store overdrivelser og en total mangel på relasjon til den virkelige verden.
Trenger du en rot i virkeligheten, er ikke White House Down noe for deg. Men jeg liker denne formen for rendyrka action-eskapisme med store effekter og en nesten rørende manko på troverdighet.
Hårreisende produktplassering
Av og til blir det for mye, selv for meg. Filmen inneholder blant annet en hårreisende produktplassering av et joggeskomerke, med dialog som det må ha smertet Jamie Foxx å fremføre.
I innledningen får vi også flere setups der paybacken er overtydelig åpenbar. Tror du John Cale får jobben som Secret Service-agent likevel?
Eller hva tror du kommer til å skje med Abraham Lincolns gamle ur, som president Sawyer har i lomma like ved hjertet? Dette er ikke filmen for de store overraskelser.
LES: Anmeldelsen av Olympus Has Fallen
Channing Tatum og Jamie Foxx spiller seg igjennom filmen med fokus på fysikk, ikke så mye på utbrodering av figurenes indre liv.
James Woods er effektiv som denne filmens Hans Gruber (Alan Rickman), bare ikke like interessant, mens Jason Clarke er passe skummel som denne filmens Karl (Alexander Godunov).
Ja, jeg fortsetter å sammenligne White House Down med Die Hard. Der er den dømt til å tape, men er likevel en godkjent kopi. Det gnistrer skarpt i øynene og smeller godt i øra. Av og til trenger jeg ikke mer enn det.
