Jeg liker at Disney igjen byr på en eventyrlig musikal. Frost er vidunderlig animert, med en digital strek som ofte ser håndtegnet ut.
Snø og is er fantastisk skildret, og ser svært ekte ut for alle som kjenner vinteren.
Historien er kanskje ikke den mest medrivende eller originale, men Frost har så mange solide kvaliteter at den lar seg anbefale for alle tilhengere av Disneys animerte univers.
LES: Anmeldelsen av Skjønnheten og udyret
Ser mistenkelig kjent ut
Prinsesse Elsa av Arendelle holder seg unna sin søster Anna, fordi hun har en hemmelig magisk evne til å kontrollere snø og is.
Når Elsa skal krones, skjer det noe fatalt, som gjør at Elsa uforvarende skaper en evig vinter.
Hun rømmer til fjells for å unngå flere skader, men Anna starter en redningsaksjon med kjekke Kristoffer og snømannen Olaf for å få søsteren tilbake og redde kongeriket.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Filmen er inspirert av norsk og samisk kultur, og det er morsomt å se referanser til norsk fjord og fjell, samt bygninger basert på norsk arkitektur.
Det er kanskje en polert Hollywood-versjon vi ser her, men mye i Frost ser mistenkelig kjent ut.
Filmens beste komponent, er kanskje hvordan det fantaseres frem utrolige bilder av snø og is. Her oppnår filmskaperne virtuose sekvenser som gleder et filmhjerte!
Litt for moderne låter
Figurene i filmen er en blandet opplevelse. Prinsesse Anna er en typisk Disney-dame, med sylslank kropp, store øyne, stort mot og tøff holdning, men samtidig litt naiv.
Snømannen Olaf er et pussig innslag som nødvendig komisk innslag, men klikker ikke helt for meg.
Den kanskje beste figuren, Kristoffer, stemmelegges av Torbjørn Harr, som er en så god match utseendemessig at man kan lure på om ikke han er utgangspunktet for hele figuren.
LES: Topp 5: Disney-klassikere
Frost har mange musikalske elementer. Noen av dem fungerer godt, mens andre er forglemmelige.
Det er mulig jeg er litt gammeldags, men jeg synes flere av låtene blir for moderne innenfor filmens gamle rammer.
Når vi befinner oss i en vikinglignende tid, høres det litt rart ut når figurene formidler historien via Disney Channel-pop.
Frost blir nok ingen ny klassiker på linje med Aladdin eller Skjønnheten og Udyret, men har mange flotte kvaliteter som gjør den verdt å se.
Animasjonen er førsteklasses, det norskinspirerte miljøet er morsomt å se i Hollywood-versjon og det er flere musikalnumre i filmen som jeg godt kan høre om igjen, selv om jeg hadde foretrukket en mer klassisk tonal tilnærming.
