Da Sony Pictures resirkulerte Spider-Man bare 5 år etter den forrige runden, tvilte mange. Men eneren var god, og oppfølgeren fortsetter i samme solide spor.
Den når ikke helt opp til Marvels egne heltefilmer, men har svært sympatiske Andrew Garfield og Emma Stone i hovedrollene, en historie om å finne ut av seg selv, samt et arsenal av digitale leketøy til å lage effekter med.
Dersom det er alt du trenger, er The Amazing Spider-Man 2 et godt tidsfordriv.
LES: Anmeldelsen av The Amazing Spider-Man
Møter strømførende superskurk
Det skjer forholdsvis mye i denne filmen. Forholdet mellom Peter Parker (Andrew Garfield) og Gwen (Emma Stone) får seg en knekk.
I Oscorp blir Max (Jamie Foxx) utsatt for en ulykke som forvandler ham til den strømførende Electro, mens det samtidig foregår en maktkamp mellom arvingen Harry Osborne (Dane DeHaan) og styrelederen Donald Menken (Colm Feore).
På toppen av det hele forsøker Peter å finne sannheten om sine foreldre.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Det er mye historie som skal presses inn mellom actionsekvensene, selv om filmen varer i to timer og tjue minutter. Av og til må det gå så fort at de ulike elementene blir overfladisk behandlet.
Max sin forvandling fra anonym arbeider på gulvet til rasende strømskurk kunne trengt noen flere volt. Forholdet mellom Peter og Harry Osborne hadde trengt flere nyanser for å fikse overgangen fra vennskap til fiendskap.
Men det skal filmen ha, den kjeder i hvert fall aldri. Regissør Marc Webb greier å veksle fint mellom de dramatiske elementene og eksplosiv action.
Galskapen ligger på lur
Jeg liker Andrew Garfield veldig godt. Den britiske lurveluggen er, om mulig, enda mer sympatisk enn Tobey Maguire var i samme rolle.
Storøyde Emma Stone gir ham vektig motstand, selv om hun ender opp som klassisk damsel-in-distress, dama som helten må redde. Jamie Foxx får ikke helt tiden han trenger til å sette figuren Max, men hans digitale strømversjon er imponerende skapt.
Se ellers opp for Dane DeHaan (Chronicle, Lawless), som gir Harry Osborne den perfekte fasaden, der man instinktivt forstår at galskapen ligger på lur.
LES: Anmeldelsen av Captain America: The Winter Soldier
The Amazing Spider-Man 2 byr på mange spektakulære actionscener. Blant annet krasjes det omtrent like mange politibiler her som i The Blues Brothers.
Kampen mot Electro byr på heftige slag som blant annet går hardt ut over Times Square. Luftige svev mellom skyskrapere gjør at det kiler i magen ved flere anledninger. Eneste innvending her er at Spider-Man er åpenbart digitalt animert, og det synes litt for ofte.
Ellers er dette en morsom og leken heltefilm som det ikke gjør det minste vondt å se!
