Disney fortsetter sin serie av nyinnspillinger av sine egne tegnefilmer på en overbevisende måte.
Jungelboken har en virkelig gutt i hovedrollen som Mowgli, men alle dyrene er data-animerte etter alle nymotens kunster.
En ting er at det ser helt fantastisk ut, en annen kvalitet er at regissør Jon Favreau (Iron Man 1+2, Cowboys vs Aliens, Chef) forteller et spennende eventyr som kanskje er for skummelt for de minste, men vil fenge barn og voksne i den rette alderen.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Trues av Shere Khan
Filmen er basert på Rudyard Kiplings bok om Mowgli (Neel Sethi), den lille gutten som er adoptert av en ulveflokk i jungelen.
Når tigeren Shere Khan (Idris Elba) truer Mowgli, rømmer han sammen med panteren Bagheera (Ben Kingsley) for å finne veien tilbake til menneskeheten.
Det blir en farefull ferd, der de stifter bekjentskap med både den farlige slangen Kaa (Scarlett Johansson), og den slu apekongen Louie (Christopher Walken).
Heldigvis møter de også den snille bjørnen Baloo (Bill Murray).
LES: Anmeldelsen av Where To Invade Next
Handlingen bygges opp kjapt og effektivt. Jon Favreau forteller økonomisk og renskåret, kanskje med litt mye fortellerstemme, men det fungerer.
Filmens yngre publikum vil aldri rekke å kjede seg. De blir introdusert for et spennende jungelmiljø der noen dyr snakker, andre ikke. Historiens konflikt er enkel, men samtidig dyp.
Det handler om frykt som maktmiddel, jakten på egen identitet og kamp for det man tror på.
Ikke verst å formidle dette i en underholdende pakke med både lianesvingende action, skarp humor og musikalsekvenser som man bare må nynne til.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Dataanimasjon av ypperste kvalitet
Jungelboken er ikke innspilt i en jungel, men i «downtown Los Angeles», som det står i rulleteksten.
Det aller meste er gjort foran en greenscreen, med store mengder dataanimasjon av ypperste kvalitet, med fantastiske dyr i tett og vill jungel.
Bildene har kanskje et kunstig, gyldent skjær over seg, men det passer til historiens eventyrstemning.
Jeg tror ikke at 100% troverdighet var målsetningen i det visuelle uttrykket. Dyr som snakker hører hjemme i en fantasi, og man skal kunne drømme seg vekk i Jungelboken.
LES: Anmeldelsen av El Clasico
Det er verdt å merke seg at filmen har en 9-års-grense av en grunn. Den er nemlig til tider ganske mørk og skummel, og passer ikke for de minste barna. Den er da heller ikke dubbet til norsk.
For alle andre er Jungelboken en fortreffelig eventyrstund, med en godt fortalt historie, med gamle figurer i frisk drakt, overbevisende effekter og en aldeles skjønn Neel Sethi i hovedrollen som den modige og uredde Mowgli.
