Ringvirkningene etter andre verdenskrig er et tilbakevendende tema i tysk film.
Jakten på Adolf Eichmann er et interessant drama om en skyggefull jakt som ikke alle tyske myndighetspersoner ønsker skal nå målet.
Burghart Klaussner spiller godt den standhaftige riksadvokaten som må bruke slu og uortodokse midler for å fange den høyt profilerte nazisten som gjemmer seg i Argentina.
Det er en god film der det meste av dramatikken formidles gjennom verbale trefninger, ikke situasjonsbasert action.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Jakter i blinde
Riksadvokaten Fritz Bauer (Burghart Klaussner) brenner for å arrestere ettersøkte nazister og stille dem for retten. Han vil åpne øynene til det tyske folk for forbrytelsene de begikk under andre verdenskrig.
Ett av de mest attraktive målene er Adolf Eichmann, som var ansvarlig for transporten av jøder til konsentrasjonsleirene. Bauer jakter i blinde, men på slutten av 1950-tallet får han et brev fra en tysker i Argentina som mener å ha gjenkjent Eichmann.
Anmeldelse: Cave – ganske spennende og klaustrofobisk thriller
Tittelen Jakten på Adolf Eichmann er det den norske distributøren som har diktet opp. Originaltittelen er Der staat gegen Fritz Bauer.
Historien handler nemlig ikke bare om selve jakten på Eichmann, men hvordan Bauer motarbeides av mektige krefter i egne rekker som selv var nazister under krigen.
Spenningen i filmen dreier seg ofte om den vanskelige manøvreringen rundt disse personene, samt usikkerheten på hvem Bauer egentlig kan stole på, noe som gir historien både nerve og dramatikk.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Tilbakeholdent samspill
Den største utfordringen i filmen er å knytte bånd til hovedpersonen. Fritz Bauer skildres som en sta og knusktørr byråkrat, og forblir slik ut filmen.
Likevel skinner hans mot og menneskelighet igjennom, takket være Burghart Klaussners beherskede skuespill.
En viktig del av historien er forholdet til en av hans undersåtter, aktor Karl Angermann (Ronald Zehrfeld), siden det etter hvert viser seg at de har noen sammenfallende interesser som gjør fortrolighet enklere.
Samspillet mellom Klaussner og Zehrfeld preges av tilbakeholdenhet, men små detaljer avslører figurenes oppfatning av hverandre.
Anmeldelse: Oppdrag Dory – mer enn god nok oppfølger fra Pixar
Filmens detektivaktivitet er interessant, uten å være direkte spennende, og foregår på så ulike steder at handlingen spriker litt.
Det er også noen lovende tråder som legges ut, uten å følges videre. Blant annet savner jeg et kraftigere oppgjør med kreftene som motarbeider Bauer.
Likevel er Jakten på Adolf Eichmann et solid drama med flere gode kvaliteter. Det er en fin skildring av et Tyskland i ferd med å reise seg etter krigen, og skjelettene som ramler ut av skapet i prosessen.
