Kongefamiliens flukt etter den tyske invasjonen av Norge 9. april 1940 er behørig dokumentert, men regissør Erik Poppes Kongens nei formidler effektivt det store dilemmaet som Kong Haakon måtte ta stilling til i dagene som fulgte.
Det er menneskeskjebnene som står i fokus i denne filmen, som skildrer hvordan vanskelige moralske og etiske valg tvang seg frem i en atmosfære av frykt og forvirring.
Førsteklasses skuespill, gjennomført tidskoloritt, fotografi og effekter av høy kvalitet og dramaturgi med klare linjer og konflikter gjør at Kongens nei blir en svært solid skildring av en avgjørende del av norsk krigshistorie.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Får tysk ultimatum
Åpningsbildet av Kong Haakon VII (Jesper Christensen) med hanskekledd hånd over øynene kan stå som et symbol på hvordan Norge hadde ignorert trusselen fra Europa. Når tyskerne plutselig invaderer, er landet helt uforberedt.
Filmen skildrer godt hvordan konge og regjering må kaste seg på et ekstratog til Hamar, hvordan de splitter seg opp og hvordan en nærmest handlingslammet regjering ser til Kong Haakon for lederskap.
Selv må Kongen ta stilling til et tilbud fra tyskerne som ikke er stort annet enn et ultimatum.
Anmeldelse: Hands of Stone er best når det bokses
Danske Jesper Christensens innsats i hovedrollen kan ikke overvurderes. Man kan nesten ikke tenke seg en bedre Kong Haakon.
Dynamikken mellom ham og Anders Baasmo Christiansen, som også er glimrende som Kronprins Olav, er det mest interessante i filmen.
Kong Haakon er klok og tankefull. Kronprinsen er konfronterende og utålmodig.
Samtidig er dette er god skildring av forholdet mellom en adelig far og hans sønn. De er formelle personer, men man aner at de føler en stor gjensidig respekt og kjærlighet, noe som kommer godt frem i Christensen og Christiansens samspill.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Spennende skildring
Samtidig trekker Jan Trygve Røyneland og Harald Rosenløw-Eegs godt skrevne manus frem andre nøkkelfigurer for å vise enkeltskjebners viktighet.
Vi møter blant andre kommandant Birger Eriksen (Erik Hivju), som beordrer senkningen av krysseren Blücher, det tyske sendebudet Kurt Braüer (Karl Markovics), som kjemper en håpløs kamp for en diplomatisk løsning, og soldaten Fredrik Seeberg (Arthur Hakalahti), som blir alvorlig såret i trefningen i Midtskogen ved Elverum.
Disse figurene alterneres godt gjennom historien, uten at filmen mister fokuset på sine hovedfigurer.
Anmeldelse: Morgan mangler intelligensen fra sci-fi-sjangerens beste filmer
Begivenhetene som skildres i Kongens nei er kjente. Utfallet er klart. Men det er likevel spennende å se dette skildret. Historien beholder nemlig nerven gjennom hele filmen.
Den tydeliggjør det uforberedte Norges umulige situasjon i møte med nazistenes overlegne slagkraft, hva som sto på spill og hvilke følger Kongen og regjeringens handlinger kunne få.
Det er mulig historien tar seg noen kunstneriske friheter, spesielt i scenen der både Konge og Kronprins rømmer rett gjennom et bomberegn i Nybergsund, men det er lett å tilgi Erik Poppe for å dra på litt.
Kongens nei behandler de historiske begivenhetene med respekt og troverdighet, og er en god historieleksjon som aldri føles som en.
