Du husker kanskje hvordan kaptein Chesley «Sully» Sullenberger ble hyllet som en helt etter at han i 2009 nødlandet et skadet fly i Hudson-elva i New York.
Clint Eastwood har laget et solid drama basert på hendelsen som viser hvordan det etterpå ble satt spørsmålstegn ved heltestatusen.
Tom Hanks spiller stødig i hovedrollen, og Eastwood regisserer drevent. Det kan kanskje argumenteres for at historien ligger i litt for trygge hender. Her er det lite som sjokkerer eller overrasker.
Samtidig er det få store, åpenbare svakheter å sette fingeren på, slik at Sully tross alt er en tilfredsstillende film, som spesielt vil fenge luftfartsinteresserte.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Må forsvare sine handlinger
Historien fortelles ikke kronologisk, et velkjent grep som fungerer godt også denne gangen. Når filmen begynner, har nødlandingen allerede skjedd, og Sullenberger og styrmann Jeff Skiles (Aaron Echhart) er i ferd med å prosessere hendelsen.
Vi ser hvordan de må forsvare seg når NTSB, den amerikanske flyhavarikommisjonen, sår tvil om Sullys handlinger og påstår at han faktisk kunne ha landet trygt på nærmeste flyplass.
Gradvis får vi også skildret hvordan den dramatiske nødlandingen ble opplevd av både flygerne, kabinbesetningen og passasjerene.
Anmeldelse: Ruby Dagnall debuterer imponerende i Rosemari
La meg påpeke det som ikke fungerer så godt først. Historien legger an til en umiddelbar konflikt som føles litt konstruert, med sympatiske piloter mot en nærmest fiendtlig innstilt flyhavarikommisjon, spilt av skuespillere med skurkeansikter.
Her føles det som at Eastwood og manusforfatter Todd Komarnicki har gjort dramatikken litt overdreven, selv om manuset er basert på Sullenbergers egen bok, Highest Duty.
Filmens avsluttende høring har også en emosjonell avslutning som føles litt for Hollywoodsk.
Og gjennom hele filmen kommuniserer Sully med kona Lorrie (Laura Linney) i korte telefonsamtaler. Det er sjelden givende å se figurer som snakker sammen på telefon, og er det heller ikke her.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Behagelig lavmælt
Det som fungerer godt i filmen, er først og fremst Tom Hanks, som spiller rolig og avmålt og gjør en imponerende innsats i hovedrollen, godt støttet av Aaron Eckhart som Sullys nærmeste allierte.
Jeg liker skildringen av lojaliteten mellom flygerne og båndet som skapes til passasjerene. Det absurde mediesirkuset som oppstår rundt Sullenberger virker troverdig. Det er også skremmende å se nødlandingen bli gjenskapt med overbevisende effekter.
Men selv om dramatikken er høy, er filmens tone nesten behagelig lavmælt, i tråd med den virkelige Sullenbergers beherskede oppførsel i cockpiten, som de publiserte opptakene av meldingene mellom cockpit og flygelederen viser med all tydelighet.
Anmeldelse: Kubo og det magiske instrumentet er en av årets beste animasjonsfilmer
Sully er en interessant film, i kraft av å fortelle den bakenforliggende historien til en hendelse som var høyt oppe i media for 6-7 år siden.
Det er en heltehistorie der Clint Eastwood åpenbart ønsker å gjøre heder på, ikke bare Sullenberger og Skiles, men alle profesjonelle og hardtarbeidende piloter som frakter oss hit og dit hver dag.
Jeg sporer en beundring i måten de skildres på i denne filmen, og det er sannsynligvis fullt fortjent.
Sully er nok en solid film fra superveteran Eastwood, som riktignok ikke har innovasjon og nytenkning som sitt fremste mål. Men han gjør det han kan best, og det er godt nok i dette tilfellet.
