Ruben Östlunds The Square er en til tider hysterisk morsom satire over borgerskapelig dobbeltmoral i en selvhøytidelig kunstverden.
Komikken er imidlertid ofte av det slaget der latteren sitter fast ett sted rundt strupehodet, fordi mange av scenene er så flaue at man ikke vet om man egentlig skal le høyt eller vri seg ukomfortabelt i kinosetet.
Filmen er en skarp observasjon av vanskene med å takle uventede situasjoner, der både figurer og publikum blir skjøvet langt utenfor komfortsonen.
Östlunds film er riktignok i lengste laget, og spriker derfor litt, men har flere enkeltscener som er rett og slett geniale. The Square er både skjønn, sær og sofistikert!
Pinlige omstendigheter
Christian (Claes Bang) er kurator på et museum i Stockholm. Han leier inn et PR-firma til å gjøre et stunt i forbindelse med en ny installasjon, nemlig The Square – en opplyst firkant som skal invitere publikum til å resonnere over sitt eget ansvar som medmennesker.
Anne (Elisabeth Moss) er TV-journalisten som skal intervjue ham, men ender opp med å gå til sengs med ham. Samtidig er Christian på leting etter sin stjålne mobiltelefon og lommebok, noe som fører ham ut på dypt vann.
Det oppstår mange merkelige og surrealistiske situasjoner som retter morsomme spark mot kunstverdenen og skildrer høyst menneskelige reaksjoner under pinlige omstendigheter.
Elisabeth Moss: – Ser meg selv i Rubens filmer
Elisabeth Moss er filmens mest kjente navn, og hun gjør en morsom rolle som understreker hennes vilje til å velge roller på grunn av utfordringene de bringer med seg, ikke stjernestatusen de vil gi henne.
Det mest interessante bekjentskapet er likevel danske Claes Bang, som gjør en så sylskarp og gjennomført rolle at man spør seg hvorfor man ikke har lagt merke til ham tidligere. Bang og Moss har for øvrig filmens aller morsomste scene sammen, der kampen om ett prevensjonsmiddel står sentralt.
Figurene deres har også en ubehagelig samtale i etterkant, foran en enorm kunstinstallasjon, der den bisarre bakgrunnen kombinert med avbrytende lyder understreker og forsterker det ukomfortable i dialogen. Her snakker vi altså om en heldig kombinasjon av godt skuespill og treffende formgrep.
Sort humor og surrealisme
Som sagt er det mange enkeltscener i The Square som viser Ruben Östlunds kløkt og filmatiske teft. Den aller mest fascinerende forekommer omtrent midtveis, der performance-artisten Oleg (Terry Notary) imiterer en gorilla så intenst at det bringer uforvarende gjester på et fisefint middagsselskap helt ut av fatningen.
Terry Notary har imitert gorillaer tidligere, i både Kong: Skull Island og Planet of the Apes-filmene, og har et utrolig kraftfullt uttrykk som bare må oppleves. Denne scenen er en fantastisk kortfilm i seg selv, der en situasjons egne regler endres fullstendig av et helt uventet element som bryter konvensjonene.
Anmeldelse: The Big Sick skildrer romantikkens irrganger med vidd, brodd og innsikt
The Square er et smart og modig filmprosjekt, der et luftig tema konkretiseres med sort humor og store doser med besk surrealisme som ikke alle kommer til å like.
Filmen er for lang med sine 2 timer og 22 minutter, og det gikk rykter på filmfestivalen i Cannes om at Östlund kanskje ønsket å korte ned spilletiden før den kom på kino, men det har åpenbart ikke skjedd. Det er mulig at han slo det fra seg etter at The Square gikk hen og vant Gullpalmen, hvis han i det hele tatt vurderte det.
Tilhengere av Östlunds særegne filmspråk, vil uansett elske dette. Akkurat som i flere av hans tidligere filmer, som Turist og De ufrivillige, tvinger han oss til å føle på vårt eget ubehag i komiske scener som er skrudde, men akkurat så virkelighetsnære at de skildrer noe som kunne ha hendt oss selv.
The Square er svenskenes Oscar-kandidat, og det er ikke vanskelig å unne Ruben Östlund god uttelling for denne filmatiske prestasjonen.
