På kino: Det beste som kan sies om den nye Liam Neeson-filmen, er at det er den nye Liam Neeson-filmen.
Den irske veteranen etablerte seg for alvor som action-skuespiller med «Taken» i 2008, og har kommet jevnlig tilbake til sjangeren siden da, som i «Ukjent ID» (2011), «Non-Stop» (2014), «A Walk Among the Tombstones» (2014) og «Run All Night» (2015).
Selv om kvaliteten på filmene er vekslende, er Liam Neeson som regel severdig. Det gjelder også «Honest Thief», selv om den har et klart samlebåndspreg, har en skuffende svak spenningskurve og ser direkte billig ut i perioder.
Det finnes et marked for slike filmer, men den har strengt tatt ikke noe på kino å gjøre, siden alt tilsier at «Honest Thief» er en liten film for sofakroken når du virkelig ikke har noe annet å se på.
ANMELDELSE: «Borat Subsequent Moviefilm» er pinlig og poengtert satire
Vil gjøre opp for sine synder
Tom (Liam Neeson) er bankraneren som avslutter sin kriminelle karriere når han forelsker seg i Annie (Kate Walsh), og vil gjøre opp for sine synder og levere tilbake ransbyttet på 9 millioner dollar.
Han kontakter FBI-agentene Baker (Robert Patrick) og Meyers (Jeffrey Donovan) per telefon fra et hotell for å melde seg. De tror ikke helt på Toms historie, og sender isteden to yngre FBI-agenter, Nivens (Jai Courtnay) og Hall (Anthony Ramos), for å sjekke ham ut.
De er imidlertid korrupte og ser nå muligheten til å berike seg selv. Tom blir satt i en prekær situasjon der han må bruke sine eksplosive egenskaper som bankraner for å redde livet og renvaske seg.
Fremdeles sympatisk og sjarmerende
Filmens moral er heller tvilsom, der publikum bes om å ha betingelsesløs sympati med en kriminell. Manuset utstyrer figuren med en litt pinlig rettferdiggjøring av hans handlinger som får det til å fremstå som at han egentlig gjorde samfunnet en tjeneste. Og han har ikke rørt en seddel av ransutbyttet? Kom igjen!
Det er i overkant generøst, men selv jeg er tilbøyelig til å kjøpe ideen, siden det er Liam Neeson som spiller hovedrollen. Han er fremdeles sympatisk og sjarmerende, selv når han spiller en svært enkel figur der bare grunnleggende psykologiske trekk og egenskaper må formidles.
Det samme gjelder FBI-agentene, som kanskje har ulik grad av tvilsomhet, men ingen av dem får tid og rom til å bli mer enn så vidt funksjonelle figurer. Patrick spiller den ærlige, Courtnay den slemme, Ramos den ambivalente, mens Donovan spiller agent med hund, som er et av de sikreste tegnene på ærlighet og integritet på film.
Den mest spennende i persongalleriet er Annie, der Kate Walsh gjør en fin jobb som dama som nølende kaster seg inn i et nytt forhold etter en vond skilsmisse, men hun ender bare dessverre opp som «kvinne i nød» som helten må redde.
ANMELDELSE: Lett å forstå hvorfor «Et glass til» kan bli danskenes Oscar-kandidat
Små ambisjoner og begrenset budsjett
«Honest Thief» er regissert av Mark Williams, som debuterte med Gerard Butler-dramaet «A Family Man» i 2016. Hans andre film er en arbeidshest som gjør jobben uten å utmerke seg på noe spesielt felt.
Den har noen lavtempererte spenningsscener, litt småtøff action og et par emosjonelle drag, men ingen øyeblikk man vil huske for ettertiden. Filmens små ambisjoner og begrensede budsjett blir spesielt åpenbare i en eksplosiv scene der effektene rett og slett er for dårlige til å overbevise noen som helst i år 2020.
«Honest Thief» gir seg kanskje ikke ut for å være noe annet enn en gjennomsnittsthriller, og lurer derfor ingen, men den er uansett ikke god nok til å rettferdiggjøre en tur på kino. Selv Neesons argeste tilhengere bør vente til filmen kan strømmes i stua.
