Vi har tidligere stilt spørsmål om hva som skjer når gatekunst flyttes inn i galleriene, men enda mer interessant:
Hva skjer med kunsten når det males på forlatte og falleferdige hus langt uti ingenmannsland?
Kunstneren Pøbel har blant annet via kunstprosjektet «Ghetto spedalsk» brutt grensene for hva gatekunst er, og vist sjangeren fra en helt ny side.
Se: Del 1 – Graffiti VS. gatekunst her!
Se: Del 2 – Fra gate til galleri her!
Se: Del 3 – Lovlig eller ulovlig? her!
På enden av Norge, 70 grader nord, like langt øst som Istanbul og nesten tusen mil fra hovedstaden, ligger Vardø. En by som sliter med fraflytting og er preget av værslitte hus og tomme butikkvinduer. En by med knapt to tusen innbyggere.
Se siste episode øverst i saken og les hele intervjuet med Pøbel under!
I sommer arrangerte Pøbel kunstfestivalen Komafest i Vardø. En festival for de byggene han mener ligger i koma – tilsynelatende livløse, men som i beste fall kan reddes. Pøbel skaffet tillatelse fra blant annet byggeiere, riksantikvaren og kulturminneforvaltningen, som ga fritt spillerom til kunstnerne på en rekke bygninger og vegger, 12 kunstnere ble invitert til Finnmark og i løpet av to uker var den triste byen fargelagt.
Det er rart å kjøre gjennom Vardøs tomme gater og spotte urbane motiver i sterke farger mellom de triste, grå murveggene. Pøbel, som egentlig er fra Stavanger-området, liker seg så langt nord og har tilbragt mye tid her siden han for første gang satte sine ben i Finnmark.
En kompis’ naust på brygga fungerer som Pøbels atelier her oppe. På veggen utenfor er det malt budskapet «Cod is great» og langs bryggekanten ligger fiskebåtene og vugger i vannet.
Les også: – Fuck street art!
– Alt ble et sirkus uten like
Hvordan startet du med gatekunst?
– Jeg startet egentlig aldri med gatekunst. Jeg tror ikke jeg visste at det var noe som het det engang på den tiden. For min del startet det med sjablonger. Jeg begynte å tegne skygger på motiver i avisen, kutte ut skyggene og plutselig hadde jeg laget noe som så jævlig fett ut. Det var da jeg ble hekta. Det første året lagde jeg kanskje mellom 500 og 1000 sjablonger med mer eller mindre betydning.
Sprayet du mye på gata før?
– Jeg har gjort det, men det har aldri vært min greie. Det er jo en del av greia og det kan være gøy, men det var aldri en hovedmotivasjon for min del.
Hva er motivasjonen bak det du gjør da?
– Min motivasjon har alltid vært å jobbe for meg selv, drive med mine egne ting og mine egne tanker og ideer. Det har vært ganske motiverende å bare komme opp hit og jobbe helt på egenhånd, komme meg helt bort fra folk å gjøre ting litt mer personlig. I byene er det så mange andre inntrykk fra før, her oppe maler man på et hus langt bort fra folk, hvis man har lyst til å se det, må man oppsøke det selv. Det blir ikke noe man presser ned over hode på folk.
– Gatekunst er verdens dummeste betegnelse, det er jo helt meningsløst
Hva synes du om å male på gatene?
– Jeg har mistet litt sansen for det. Alt ble liksom et sirkus uten like. Med én gang galleriene og fotografene skulle begynne å selge det ble historien skrevet av personer som stod utenfor. Det var aldri artistene selv som skrev historien. Med en gang alle definisjonene og reglene for gatekunst kom, trakk jeg meg mer og mer ut. Det er derfor jeg har endt opp her, for å komme meg vekk fra hele sirkuset.
Stiller du ut på lerret?
– Litt av og til, men det er ikke der fokuset ligger. Når det er vinter og snøstorm ute er det ganske digg å sitte inne og male på lerret. Det er en helt egen ting enn å male på lerret enn å male ute. Man tenker helt annerledes og bruker et helt annet språk.
Men kan det kalles gatekunst når det ikke er på gata?
– Jeg har alltid hatet betegnelsene gatekunst og street art. Det er få artister som kaller seg selv gatekunstnere. Graffiti var mye mer heldig enn gatekunsten sånn sett. De fikk muligheten til å drive mer for seg selv. Det var en undergrunnskultur mye lenger slik at de fant sin egen stil. Gatekunst derimot ble døpt av fotografer og folk som var ute etter å selge. Gatekunst er verdens dummeste betegnelse, det er jo helt meningsløst. Gatekunst er en måte å tenke på mer enn det er en uttrykksform. Det må jo ikke bokstavelig talt være kunst i gata. Er det gatekunst hvis Picasso hadde malt på gata? Eller hvis Pushwagner maler ute, er han da en gatekunstner? Det er grunnen til at jeg ikke ser et skille på om jeg maler gatekunst inne eller på gata. De tingene jeg maler på lerret er ideer og historier som passer i seg selv. Noe passer på lerret, annet passer på gata eller i Vardø , for den saks skyld.
Graffiti er graffiti, og det betyr kun graffiti
Finnes det et annet ord som er mer passende for dette uttrykket?
– Det er jo helt klart en egen greie, men hva slags navn jeg ville gitt det, vet jeg ikke. Det burde bare hatt sitt eget navn, akkurat som graffiti. Graffiti er graffiti og det betyr kun graffiti, mens street art kan være så mangt. Det burde hatt et eget navn, fordi det har et eget formspråk. Det er måten man leser det på som skulle vært definert, ikke hvor det er. Før var alt dette en gøy og frigjørende ting å drive med. Da hypen kom, kom også reglene og satte grenser for kunstformen.