Denne kommentaren ble publisert 24.juli 2011.
KOMMENTAR: 
De fineste somrene, da jeg var seksten, sytten og atten, var jeg på Utøya. Nå er minner om kassegitar, ung framtidstro, solidaritet, ballspill, debatt og kjærlighet byttet ut med grusomme bilder og forferdelige historier om feig og jævlig vold.
Sommerleirparadiset ble til et helvete for flere hundre unge. Og i gråtende stund er antallet omkomne kommet opp i 85. Ennå er det flere som er savnet. Etter at en gal mann, som jeg ikke klarer å skrive navnet til, skjøt alle han så i en time. Han får sin straff. Men vi kommer aldri til å forstå hvorfor noen kan gjøre noe så grusomt.
Skildringene fra de som ble ofre for galskapen overgår de mest grusomme mareritt. Det er rett og slett uvirkelig.
Mange av mine beste venner i oppveksten fikk jeg i AUF. For oss alle var teltleiren på Utøya årets høydepunkt. Selv var jeg nok mer ivrig med gitaren enn på talerstolen. Kampsangen var ”Vi er AUFere”. Vi sang ”Samholdssangen” og ”Kjærlighetsvisa”. Viktigst var troen på en bedre verden. Og håpet om å slå Hordaland i fotball, og kanskje få kline. Og gleden over dans og bra konserter. Selv om kassegitarene tidvis har vært sure på øya, har konsertene holdt høy kvalitet. Kvelden før helvete, var det Datarock som spilte.
Kanskje kan alle døde, sårede og etterlatte hedres med en egen festival. Det hadde vært noe.
Alle tragedier som dette er forferdelige. Ubeskrivelige. Men ekstra meningsløst blir det når det er ungdommer som rammes. Unge mennesker på sommerleir, som er samlet i troen på en bedre og mer rettferdig verden. Brennende engasjerte tenåringer. Vi er i sjokk og bunnløs sorg.
Jeg gråter med de jeg kjenner, for de jeg ikke kjenner. For de som ikke vet hvordan det er med sine kjære. Og for de som vet så alt for godt.
Og viktigere enn noen gang virker kassegitarsangen:
Du skal synge, men aldri i moll, du skal kjempe, men aldri med vold. Tusener støtter vår sak, så vær stolt og stå rak: TA HVERANDRE I HÅNDA OG HOLD.
Og jeg håper og tror på AUF-leder Eskil Pedersen når han lover at de ikke skal la seg true til taushet, at de skal tilbake til Utøya. Stedet er viktigere enn noen gang. Ikke bare for AUF, men for hele Norge, og kanskje aller mest for det unge Norge. Nye sure kassegitarer skal høres ved bålene.
Når sjokket har lagt seg vil kanskje artistnorge kjenne sin besøkelsestid. Kanskje kan alle døde, sårede og etterlatte hedres med en egen festival. Det hadde vært noe.
Nå er vi alle AUFere. Vi som har vært med, som aldri har vært med og som er med.
Vi skal aldri glemme,
Bjørn Tore Grøtte
Radiosjef P3 & mP3
