Den største scenen på Bergenfest ruver over oss. Om litt skal Zara Larsson ta plass foran den stappfulle plenen. Den svenske artisten ble nylig kåret til Årets artist under søta brors P3 Gull. Det er kanskje ikke så rart når Larsson bikker 300 millioner avspillinger på Spotify med låten «Lush life», og nylig var i samarbeid med David Guetta. Det lukter internasjonal karriere lang vei, men i kveld skal hun vise Bergen hva hun er god for.
Scenen begynner å vibrere, og bandet kommer inn til en majestetisk intro-tone. Plutselig kuttes lyden, og Zara tar sin entré som en ekte diva. Larsson oser av selvsikkerhet, og stemmen er med fra første sekund. I det «Never forget you» begynner, blir Zara omringet av et dansecrew med jenter. Den tighte koreografien går raskt og taktfast, og jeg kan ikke annet enn å bli imponert.
Larsson fortsetter uten pause, og energien holder godt videre inn i «Don’t belive what they say». Danserne er tilbake i de sykeste velurbuksene i sølv. Publikum rives med, mens Zara veiver med armene, henger vi oss på det rytmiske ritualet. Det er rart hvor lett man blir fanget inn i den karismatiske Larssons opptreden. Hun roper ut «ska vi dansa?», og det finnes ikke nei i min munn.
Larsson og gjengen hennes er squadgoals mens de sjekker innom publikum på hver side av scenen for å få bekreftet at alle faktisk er med på å danse. David Guetta og Zara Larssons «This one’s for you» herjet under fjorårets UEFA Euro, og fikk fotballfans over hele kontinentet til å danse, og Bergen er heller ikke vanskelig å be når låten settes i gang. Men her begynner playbacken å bli litt vel tydelig. Så går vi inn i en slags remix som virkelig ikke fungerer, men så er vi tilbake i UEFA-stemning og hele plenen roper med. Klimakset nærmer seg, og Zara teller ned «1,2,3,4». Publikum er elektriske, og selv om ikke lyden er på topp, er det i hver fall veldig god stemning.
Vi får servert en låt som Zara skrev sammen med Ed Sheeran, men «Don’t let me be yours» blir litt for lav på energi når den freshe beaten egentlig skal treffe hardt. Zara kjører på videre, og dedikerer neste låt til alle sine queens. Zara er ikke bare kjent for sin sterke vokal, hun har også en svært sterk stemme i den offentlige debatten. Larsson er en aktiv feminist, og i «Make that money girl» applauderer hun fram sterke, tøffe og selvstendige kvinner. Jeg hyller det!
Så er lyden ullen igjen, og «TG4M» blir en liten skuffelse. Rett etterpå tar Zara det helt ned. Låten er sår og nedpå, men nå har publikum begynt å miste fokus, og det stille partiet overdøves av prat og skrål. Til slutt er det en fyr som roper «Zara, jeg elsker deg!», og akkurat da begynner låten å bygge seg opp. Det er en fin avslutning på en ellers trist affære.
«I would like» fanger publikum igjen, men lyden er ennå ikke på topp. Zara er helt klart best på de høye tonene. Publikum klapper inn superhitten «It aint my fault», og den lekre rosa, oljete bakgrunnen blir et hypnotiserende bakteppe, mens danserne tar enda en sexy koreografi. Det er rått å se på, men man kan begynne å lure på om ordtaket «less is more» kanskje har noe for seg.
Stemningen jazzes ennå mer opp med «So good», og vi får oppleve noen sterke R&B vibber, før Larsson tar farvel med «Symphoni». Publikum hyler med på altfor lyse vokaler, men nå er Zara sin stemme klokkeren, og den lille damen avslutter helt på topp med «Lush life». Det blir sykt god stemning på plenen, og ikke en eneste kropp står stille.
Ingrid Haugen Nonskar
Zara Larsson live på P3 – «Lush Life»:
https://www.youtube.com/watch?v=tOC8ypCYWZ4
