Karrieren til Miley Cyrus er et rimelig fascinerende skue. Fra å være barnestjerne og hele verdens Hannah Montana gjorde hun en komplett 180, hvor uskylden og yndigheten over tid forvitret. På et tidspunkt, i tåken av marihuana-røyk og nakenhet, ble hun til og med bestekompis og frekvent kollaboratør med psykedelia-fyrsten Wayne Coyne og resten av The Flaming Lips.
Slikt må jo ha gitt pappa Billy Ray hjerteflimmer i ny og ne. Men etter en ny totalrenovasjon er hun tilbake til sitt gamle, ukontroversielle seg. Miley Cyrus & Her Dead Petz (2015) og de nye singlene «Malibu» og «Inspired» er fra to vidt forskjellige planeter. Mens førstnevnte og musikken i den perioden var spennende og utfordrende (hvor bra det var kan i høyeste grad debatteres) er musikken hennes nå langt mer konservativ.
Trenden fortsetter her og nå med tittelsporet til den kommende skiva; «Younger Now», hvor hun tilsynelatende reflekterer over de nevnte siste årene med linja «Even though it’s not who I am, I’m not afraid of who I used to be».
Det er en låt hvor Cyrus sin country-vokal møter melankolsk «rocka» pop. Den åpner stemnings- og klisjéfylt med lyden av frosker og regn, dandert med et rimelig tamt riff som det umulig kan ha blitt lagt mye arbeid inn i. Trommebeaten funker heller ikke helt, som om de har forsøkt å mikse det opp litt med noen rare «fills». Istedet for å gi låta etterlengtet drivkraft, for eksempel på vei inn i refrengene, drar den nesten låta mer ned i søla, og lyrikken er ei en hjelpende hånd.
Jeg trodde oppriktig ikke at det kunne bli døllere enn «Malibu», men her er vi, tydeligvis. Imidlertid er Cyrus sin vokal trolig det som funker best her, spesielt partiene før refrenget i små øyeblikk viser hva stemmebåndet hennes er godt for. Riktignok skjer dette samtidig som hun gauler ut alle klisjéene i boka, som klimakser i mellompartiet når hun synger «What comes up must come down».
Det er smått utrolig at Miley Cyrus etter å ha levd livet, og skaffet seg mye erfaring, inkludert å ha skrevet noen faktisk gøye hits, har skrevet dette. «Younger Now» handler nok om nåtiden, men rent bokstavelig føles det som hun faktisk er 16 år igjen, fordi kvaliteten på låtskrivingen her er banalt lav. Snakk om å gjøre seg selv totalt uinteressant, for dette er en ekte kalkun.
Nicolay Woldsdal
