Tirsdag denne uka gikk startskuddet for årets norske Eurovision-sirkus, men snart ble det trøbbel i paradis: Freddy Kalas-låta «Happy Rush» er mistenkelig lik russelåta «Cannabus» fra 2011, og ledelsen kalte inn til et ekstraordinært krisemøte i går.
Konklusjonen? Freddy får fortsatt være med på kalaset (hehe), men med en helt ny låt.
Dette er imidlertid ikke første gangen det er stor ståhei i Eurovision-land: Regelbrudd, diskvalifiseringer og krangling har nesten blitt en tradisjon − og for noen av oss er dette bedre underholdning enn selve konkurransen.
Dermed er det på sin plass med en hyggelig mimrestund. Denne lista går til deg, Freddy!
Facebook-overdose
I 2012 stilte San Marino til Eurovision med låta «Facebook Uh Oh Oh», en sang som (ikke overraskende) viste seg å være av den smiskete sorten. «If you wanna be on the hook, simply take a look!», oppfordret Valentina Monetta – og fulgte opp med en kjærlighetserklæring fra bunnen av sitt hjerte: «Facebook, uh oh oh… Everybody loves you so»!
Sjefene i Den Europeiske Kringkastingsunionen var dessverre ikke like hjertelige, og Valentina fikk streng beskjed: Fiks en ny tekst, eller glem hele konkurransen! Heldigvis tok det ikke lang tid før Valentina og resten av Eurovision-teamet hennes pønsket ut en glup idé. Hva med å bare fjerne hele Facebook-referansen, og bytte ut det skumle F-ordet med «oh oh uh oh oh»?
Noen måneder senere sto Valentina på scenen i Baku med låta «The Social Network Song». «Oh oh uh oh oh, everybody loves you so», kvitret San Marinos heltinne – og gikk aldri videre til den store finalen.
(Heldigvis var det ingen som ble sure på henne av den grunn: Valentina Monetta fikk representere San Marino i 2013 og 2014 også!)
Den kontroversielle knappen
I 2007 var den israelske gruppa Teapacks klare for Eurovision-moro med lystige melodier og alvorlig tematikk: «Push The Button» handlet om terror og annen elendighet. «They’re gonna push the button, push the button», konstaterte Teapacks, og reaksjonene strømmet på.
Var ikke dette en ganske klar referanse til Iran og deres berømte atomknapp, mon tro? Beskyldningene haglet, diskvalifiseringsryktene svirret og alle holdt pusten. Til slutt bestemte Den Europeiske Kringkastingsunionen at Israels bidrag var velkommen i konkurransen.
Kontroversiell eller ei: Lykken ble kortvarig for Teapacks, som ikke hanket inn nok stemmer til å oppleve finalen i Helsinki.
Måns Guetta?
Jada – söta bror Måns Zelmerlöv vant fjorårets Eurovision med god margin, og snart kan vi glede oss over atter en svensk finalesending. Men vi har vel ikke glemt at «Heroes» fikk en del negativ omtale også?
En hel haug med folk, inkludert diverse musikkeksperter, mente nemlig at sangen var en smule lik godlåta til David Guetta, «Lovers On The Sun». Måns måtte bruke både tid og krefter på å forsvare «Heroes», og svenskene skalv i Eurovision-buksene sine. Snart ble det temmelig åpenbart at publikum (inkludert oss nordmenn, som serverte Sverige 12 poeng) ga blaffen i om sangen liknet på en annen superhit.
Vi sees i mai, Måns!
Farvel, Georgia!
Ah, 2009. Eurovision-året vi aldri kommer til å glemme, takket være et visst eventyr. Men nok om det: 2009 var også året da Georgia ønsket å bidra med gruppa Stephane & 3G og sangen «We Don’t Wanna Put In». Dessverre var det mange som mente at dette egentlig betydde «We Don’t Wanna Putin», og da ble det bråk. Mye bråk.
Den Europeiske Kringkastingsunionen slo fast at Georgias låt var i overkant politisk, og i mars ble gruppa beordret om å endre sangteksten så fort som mulig. Ellers takk, smalt det fra Georgia − og dagen etter bestemte de seg for å skrote hele Eurovision-konkurransen.
Dermed fikk Stephane & 3G aldri framført låta si foran det store publikumet i Moskva.
Kalde, tyske føtter
Enda mer drama fra 2015! Da Tyskland holdt sin finale i fjor, bestemte seerne at Andreas Kümmert og «Heart of Stone» var den beste Eurovision-kandidaten. Da Andreas ble kalt opp på scenen for å synge låta si én gang til, valgte han å holde en liten tale istedenfor.
Tysklands ferske vinner kunne fortelle at han ikke «følte seg klar» til å ta imot seieren − og at han gjerne ville gi stafettpinnen videre til konkurrenten Ann Sophie, som egentlig ble slått på målstreken.
Kunne du ikke funnet ut av dette litt før, Andreas? Programleder Barbara Schoeneberger ble forvirra, publikum ble forvirra, stakkars Ann Sophie ble sjokkert. Dårlig stil, rett og slett!
Enden på visa ble at Ann Sophie faktisk reiste til finalen i Wien, hvor hun sanket inn nøyaktig 0 poeng.
Ekstranummer: Ivar fra IKEA
Tidligere Eurovision-kommentator Jostein Pedersen var ikke kjent for å gå stille i dørene. I 2003 ble det litt ekstra baluba, da Pedersen dristet seg til å si at svenskene i Fame hadde «mindre utstråling enn bokhyllen Ivar fra IKEA». Det var nok mange her hjemme som humret i skjegget, men svenskene ble selvfølgelig fryktelig fornærmet – kanskje fordi Norge faktisk fikk en bedre plassering dette året?
