Gabrielle drømmer om en «vanlig jobb»: – Tror jeg hadde hatt godt av det

Havet, Frida. Havet, døden og kjærligheten. Det er det det handler om. Den som gir seg er en dritt.

Sånn åpner Gabrielles nye album, Snart, Gabby. Det er skuespiller Helge Jordal som på kav bergensk sier denne setningen, som er hentet fra 90-tallsserien Frida – med hjertet i hånden.

– Jeg har alltid følt en veldig connection til Frida. Hun er en grublete type som setter spørsmålstegn ved mye, sier Gabrielle.

Da NRK i 2015 la ut hele Frida – med hjertet i hånden på nett-tv, var det nok flere som fikk seg en kraftig nostalgitripp. I hvert fall hvis man, som Gabrielle Leithaug, var barn på 1990-tallet, da filmen og tv-serien om Frida og hennes kjærlighetsliv målbandt barn og unge tenåringer landet over.

– Jeg hadde det ikke på den måten da jeg gikk på barneskolen, jeg hadde ikke kjæreste. Men jeg var jo forelsket, så jeg løy på meg kjæreste da jeg var ti år. Det gikk faktisk så langt at jeg måtte snakke åpent med klassen om at jeg hadde løyet. Det var jo litt flaut. Men jeg hadde så lyst på det.

Å se serien på nytt som voksen gjorde ikke noe mindre inntrykk.

– Jeg så den med helt nye øyne, for nå hadde jeg alle disse erfaringene med meg fra det å bli voksen, og det å gå inn og ut av kjærligheten. Og når jeg hadde det i bagasjen ble det enda sterkere, sier hun.

Ikke helt voksen ennå

Fra gjennombruddsingelen «Ring meg» i 2011, via den om mulig enda større hitten «Fem fine frøkner», er Gabrielle nå ute med sitt andre album. På Snart, Gabby er dansegulvallsangen som preget hennes tidligere utgivelser byttet ut med roligere R&B og et mer kontemporært lydbilde, godt hjulpet av blant annet Cezinando-produsent Ole Torjus Hofvind.

Med titler som «Den som gir seg er en dritt», «Klarer meg bra» og «Du må aldri forelske deg i en som meg» er tekstuniverset også oppdatert. 34-åringen skriver mye om å befinne seg i limbo mellom det å være ung og voksen.

– Jeg føler at jeg er veldig revet mellom det å ville leve et stabilt voksent liv, gjerne med helgene på hytta på fjellet, og det å… ikke gjøre det. Jeg merker at jeg savner å ville gå på byen. Jeg vil ikke det lenger, og det blir jeg redd av. Hva er det som har skjedd de siste fire årene som gjør at jeg ikke har lyst til å gå på byen? Det er jo kjempetrist!

– I et intervju i 2015 sa du at «Jeg har syntes det har vært deilig å bli eldre, men jeg tror det blir noe annet når man ser folk gifte seg, få familie og har venninner som har hatt samme kjæreste i 15 år.»

– Så sprøtt! Det er jo fire år siden. Og det har skjedd, det jeg sa. Når vi skal arrangere julebord nå, er det flere som må hjem til nyfødte barn. Det er jo vakkert og nydelig å se på, samtidig som man sitter og ser på sitt eget liv og tenker: «Hva i all verden er det jeg holder på med?» Og: «Er det rart hvis jeg spiser den pizzaen som har ligget i kjøleskapet i fire dager en lørdagskveld?»

At man lever «et slags Sex and the city-liv» hvis man ikke har barn er ifølge Gabrielle en misforståelse.

– Jeg går også hjem klokka ett, jeg går på McDonalds når andre går på byen, liksom. Det er ikke sånn at jeg er «rai-rai» i skinnvest fordi jeg er singel og barnløs. Man er egentlig nesten det samme, bare at man ikke har de barna eller den mannen.

Vil jobbe på flyplass

Hun er redd det å få barn ikke vil la seg kombinere med artistkarrieren, fordi hun blir så oppslukt av det, særlig når hun er på turné.

Men hva om hun hadde hatt en «ordentlig» jobb? Det er tanker Gabrielle leker seg med rett som det er.

– Jeg vet jeg hadde trivdes veldig godt med å jobbe på flyplass. Jeg vet ikke helt hva de holder på med når de ikke står og sjekker inn folk på flyet, men for meg virker det som en jobb jeg kunne hatt.

Gabrielle gjør noen håndbevegelser som simulerer sjekking av boardingkort og pass.

– «Avgang da og da, følg på…» Og å kjøre de små bagasjebilene tror jeg hadde vært veldig gøy. Jeg vil være en del av flyplasslivet! Høres det rart ut? Jeg synes flyplasser er et veldig fint sted. Folk kommer, folk drar. I tillegg er jeg ekstremt glad i jul, og jeg føler julestemningen kan være sterk på flyplasser.

Får hun ikke jobb på flyplass har Gabrielle andrevalget klart: Trikkekonduktør. Hun har nemlig lagt merke til at stadig flere trikkekonduktører lar være å åpne døren helt foran i trikken.

– Dermed har jeg et område helt for meg selv, og slipper å ta stilling til noen ting.

– Hva med t-bane-sjåfør, de lever jo helt isolerte liv inne i førerhuset?

– Ja, men det blir for isolert, dessuten liker jeg trikkeskinner. Og på trikken er det mer innafor å si sånn: «Håper alle får en fin dag! Neste stasjon…» Jeg skulle vært en veldig jovial sjåfør.

Dette er tanker Gabrielle har når hun ikke er på turné, det vil si omtrent halve året.

– Da tenker jeg alltid på hvordan det hadde vært å ha den ni til fire-rytmen. Jeg kommer helt sikkert til å gjøre det på et tidspunkt, tror jeg hadde hatt veldig godt av det. Og trikk hadde jo latt seg kombinere kjempebra med å skrive en plate. Det er jo ikke sånn at jeg sitter og skriver hele døgnet, det kommer helst på kvelden. Hvis du uansett sitter foran i trikken, kan du jo spille inn tre-fire melodier mens du er på jobb.

Se Gabrielle fremføre «5 fine frøkner» på P3 Gull 2014. I år er hun tilbake på prisutdelingen, som sendes 30. november på NRK1 og P3.no.