– Å få tilbake de gamle minnene var tortur

– Jeg satser alt på musikken for å slippe å jobbe på hotell igjen, sier Per Áki Sigurdsson, kjent som Kjartan Lauritzen.

– Det var et mareritt. Jeg har ikke lyst til å komme tilbake til Balestrand og jobbe på hotellet.

I tenårene, før han ble rapperen Kjartan Lauritzen, jobbet Per Áki Sigurdsson Kvikne på familiens storslåtte turisthotell i bygda Balestrand i Sogn og fjordane. Der har han brukt ettermiddager, helger og sommerferier på å bære bagasje, stå i resepsjonen, servere i restauranten, vaske hotellrom, få kjeft av gjester.

I oktober var P3 med Sigurdsson til hjembygda, der han var tilbake i rollen som «gutten på gølvet». Resultatet vises på P3 Gull, som sendes 30. november på NRK1 og P3.no.

– Å få tilbake de gamle minnene var tortur. Men å late som jeg var bagasjegutt var gøy. Da slapp jeg at 70 år gamle menn kastet nøkler i ansiktet mitt.

– Har det skjedd?

– Det var en gang en fra en israelsk reisegruppe som gjorde det, ikke på meg, men på en kollega. Han hadde fått feil rom eller noe, så klikka han og heiv nøkkelen i trynet på kollegaen min.

Kunsthotellet i Balestrand

Familien Kvikne har drevet Kviknes hotell i generasjoner. Det ærverdige hotellet ligger idyllisk til ved Sognefjorden, er kjent for sin omfattende samling nasjonalromantisk kunst og prominente gjester – på begynnelsen av 1900-tallet tilbrakte Keiser Wilhelm II somrene her.

Nå er Sigurdsson tilbake i Bergen, der han bor. Storebror og manager Theodor «Teddy» Kvikne viser frem arkivklipp på mobilen fra da den nasjonalromantiske maleren Hans Dahl arrangerte hagefester med den tyske keiseren i Balestrand. Keiser Wilhelm satt i hagen til den norske maleren da første verdenskrig brøt ut, og stolen han satt i står nå på Kviknes hotel.

– Det er så rått at dette skjedde i Balestrand! Hans Dahl var så fet!

Sigurdsson nærmest roper av entusiasme over brorens historieleksjon om hjembygda.

– En dag skal jeg gjøre det samme. Men hvem er kule å invitere på hagefest, a? Putin?

Kviknes hotell i Balestrand. Familien Kvikne har drevet gjestgiveri her siden 1877. Da bygget i sveitserstil sto ferdig i 1913 var det landets største trebygning. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3

I dag er det Sigurdssons far, Sigurd Kvikne, som driver hotellet i Balestrand. Hans ønske er at barna en vakker dag skal ta over.

Hotellbransjen frister imidlertid ikke for den pensjonerte bagasjegutten – etter videregående flyttet Sigurdsson til Bergen for å studere musikkproduksjon, og begynte å rappe under aliaset Kjartan Lauritzen. Ikke på sognemål, men på bergensk.

Inspirert av rånerne

– Da jeg innså hvor tragisk det var at jeg rappet på bergensk, måtte jeg finne en ny stil, noe eget.

Han assosieres fortsatt med bergensmiljøet, men etter at han begynte å rappe på sognemål ble hjembygda og bygdekultur en sentral del av Kjartan Lauritzen-universet. Og selv om han kommer fra en kunstinteressert familie som har huset keisere og kunstnere i generasjoner, kjører Sigurdsson helst rundt i en senka Volvo 240 i baris.

– Som rapper er kanskje ikke nasjonalromantiske malerier og hotell i sveitserstil det kuleste. Så jeg tenke, hva er det røffeste du får i Balestrand? Hvem har det mest badass imaget? Det er jo selvfølgelig rånerne. Så jeg stjal imaget fra dem.

– Misliker ikke rånerne det?

– Noen gjør sikkert det, men det er ikke noe folk går rundt og sier. Jeg tror folk i Balestrand er innforstått med at hvis du ikke har noe fint å si, så holder du kjeften din.

Gal islending

I starten av karrieren fikk han mange spørsmål om alt bare var tull, om han spilte en karakter. Hvem var denne Kjartan?

– Det er fortsatt mange som spør om forskjellen på Kjartan og Per. Følg med i timen! Jeg er Kjartan. Men jeg tror noen synes det var bedre før, da det var mer humor og tøys.

På Sigurdssons nyeste utgivelse, Game boy fra i vår, får vi tidvis se en ny side av ham. I forhold til debuten, Fenomenet fra 2017, er Game boy mer alvorspreget.

– Det er en naturlig utvikling for meg. Jeg kommer jo alltid til beholde humoren, det er en stor del av meg. Jeg kommer ikke til å slutte å lage musikk som er morsom, men jeg kommer ikke til å fokusere på at det skal være morsomt, sånn som det har vært før. Det er viktig for meg at jeg ikke gjentar meg selv, at jeg utvikler meg som menneske.

Brødrene Per Áki og Theodor Sigurdsson Kvikne foran råneklassikeren Volvo 240 i Balestrand. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3.

Artistnavnet stammer fra en karakter han laget i barndommen, en irriterende fyr han gjerne inntok rollen som under lengre bilturer med familien. Han har blitt roligere med årene, men gjør fortsatt pusteøvelser hjemme for å roe seg ned. Det er i det hele tatt lite sindig vestlending å spore i Sigurdsson.

– Det er fra mamma. Det er hun jeg har galskapen fra, sier han.

Moren vokste opp under enkle kår på Island, og møtte faren da hun kom til Balestrand for å jobbe som stuepike på Kviknes hotell. Sigurdsson ler sin karakteristiske, hysteriske latter når han tenker på de absurde familieselskapene der islandske fiskere møtte den kultiverte hotellfamilien fra Balestrand.

– Mamma har alltid sagt at jeg må gjøre som jeg vil, sier han.

Behandles som et kjøttstykke

Foreløpig er ikke hotelldrift i Balestrand på lista over ting Sigurdsson vil. Til gjengjeld promoterer han hjembygda hardt, hvilket igjen – teoretisk sett – kan generere flere gjester til Kviknes hotell. Sånn sett er han en del av familiebedriften.

– Er sikkert noen der ute som har bodd på hotellet på grunn av meg!

Per Áki sigurdsson Kvikne tilbake i rollen som lobbygutt på Kviknes hotell. Resultatet kan sees på P3 Gull, som sendes 30. november på NRK1 og P3.no. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3

Problemet med hotellbransjen, ifølge Sigurdsson, er at kunden alltid har rett.

– En gang spurte jeg en mann om han hadde hatt en fin natt. Men nei, han hadde hatt sin livs verste natt, han, fordi måkene skreik så jævlig. Hva skal jeg gjøre med det, liksom?

– Vil du at jeg skal gå ut og skyte måkene med pumpehagle midt på natta, så du skal få sove?

– Du spurte om det?

– Nei, du vet jo at kunden alltid har rett. Det er regel nummer én på et hotell. Det er det som suger, du kan ikke vise fingeren til dem, eller be dem dra til helvete. De kan behandle deg som et kjøttstykke. Du får oppleve det verste i folk i servicebransjen. Man bygger opp mye innvendig aggresjon.

– Har hotelloppveksten inspirert musikken på noen måte?

– Det har inspirert meg ved at jeg satser jeg alt på musikken for å slippe å jobbe på hotell igjen. Men det er jo kult visuelt, og vi har brukt det i musikkvideoer og på plakater og merch. Sånn sett har Balestrand-hotellet vært inspirerende. Du vet jo hva mottoet til Balestrand er?

– Nei?

– «Balestrand inspirerer deg». Det er sant, det er det som står på nettsida.

Skrevet av
Pelle Bamle

Foto
Kim Erlandsen