– Hvis jeg dukker opp i kofte ser jeg på folk at de tenker «asiatisk same som snakker finnmarking?». Jeg forteller dem fort at jeg er adoptert, så folk ikke blir helt forvirra, ler Hegna.
Kjersti B. Hegna er adoptert fra Vietnam og kom til Norge da hun var bare tre måneder gammel. Hun er oppvokst i Vadsø i Finnmark, med en mor som har sjøsamiske forfedre.
I 2014 valgte moren å gjenoppta sin samiske kulturarv, og kjøpte seg tradisjonell samedrakt fra området slekta er knyttet til.
Hegna beundret koften og kulturen. Kunne hun også skaffe seg en slik drakt? Hun praktiserer tross alt ikke det samiske språket, og er ikke oppdratt i en typisk samisk familie. Dessuten: hun er jo adoptert. Ville andre samer reagere om hun tok i bruk kofta?
– Det er liksom vanskelig å definere meg selv som same fordi jeg er så mye annet også, sier Hegna.
Grusom historie
Hegnas mamma har ofte fortalt om sine oldeforeldre og besteforeldre: At de alle snakket samisk, men at de ikke fikk lov å praktisere språket da staten satte i gang fornorskningen. Ingen fikk snakke, ingen fikk skrive, og ingen skulle lære.
– Språket ble dermed vannet ut og til slutt borte i mammas slektslinje, sier Hegna.
Samenes historie har gjort stort inntrykk på Hegna.
– Hvorfor fjerne muligheten for at et folk skal få leve og beholde sin kultur? Behandlingen var helt grusom, og et overgrep mot et helt folk, sier hun.
Hvordan noe sånt kunne skje er for Hegna uforståelig, og får henne til å tenke nøye igjennom egen identitet.
– Det er en vanskelig følelse: Personlig deler jeg ikke samenes historie, men har utrolig mye respekt for den. Jeg deler heller ikke genene til mamma, men hun er jo min mor, sier hun.
«Er du same?»
– Jeg er redd for å ta del i noe som andre mener jeg ikke er samisk nok til å gjøre, sier Hegna.
Følelsen av å ikke tilhøre en kultur nok har satt seg etter å blant annet observert ulike nettforumer som problematiserer identitetsdefinisjonen: Kan man være same uten å praktisere språket?
Da Hegna publiserte et bilde av seg selv på Instagram iført egen kofte på samenes nasjonaldag for to år siden, tikket det inn en melding i innboksen. En bekjent, som også hadde samiske røtter, spurte «er du same?».
Det hele blir litt komplisert å forklare.
Verdig nok for å representere kulturen?
– Jeg følte jeg måtte forklare meg, og var redd for å ha fornærmet noen.
– Slik blir man usikker på om jeg er «samisk nok» til å representere kulturen. Samtidig er dette stort sett mine følelser.
Hegna var en liten stund usikker på om hun ville takke ja til intervjuet med P3.no. Hun var redd for å gi inntrykk av at hun forsøkte å representere alle samer i Norge.
– Det føler jeg ikke at jeg kan. Men jeg kan gjøre det for de som føler seg samisk, de som identifiserer seg som norsk og de som er adoptert. Det er vel en vinkling ikke mange har hørt før, smiler hun.
Vil bringe kulturen videre
Norsk nok, samisk nok? Det er kanskje ikke så rart man spør seg selv om man oppfyller kriteriene i den samiske kulturen når man hele livet har følt seg litt annerledes.
Men samenes brutale historie og tilknytning til egen familie har skapt en indre motivasjon hos Hegna.
– Jeg har kommet fram til at det mamma bærer med seg, viderefører hun til meg og blir mitt.
– Vi ønsker å ta kulturen tilbake, både for slektningenes skyld og for de som har blitt tråkket på i fortiden. Det er viktig at vi som har muligheten til å tilbake det samiske, gjøre det.
For hvert år som går blir Hegnas samiske identitet sterkere.
– Det er en viktig kultur å ta vare på, og jeg har ansvar for å videreføre den. Man må selv ta vare på historien og skape en ny. Nettopp det vil jeg være en del av.
Å definere sin identitet
Det er av og til vanskelig å definere sin identitet, spesielt når man har en fot innen flere kulturer.
– «Hvem er jeg» er et stort spørsmål som kan ta hele livet å besvare, sier Hegna.
Selv har hun jobbet med hun kaller «identitetsprosjekt», siden hun var barn.
– Jeg er fortsatt i prosessen, men har kommet fram til at min asiatiske identitet kun gjelder mitt ytre, mens mine indre verdier er bygd på norske tradisjoner.
Hun er ikke interessert i en «Tore på sporet»-episode for å finne sine røtter i Asia. Den eneste søken hun har hatt til sin asiatiske identitet er å finne noen som ligner på henne selv.
– Min tilhørighet har manglet et ansikt jeg kan se opp til. Andre kan si at de har fått et ansiktstrekk fra en spesiell person i familien. Det vet jeg ingenting om, sier hun.
Lager fotoutstilling basert på identitetsspørsmålene
Prosessen med å definere sin identitet har Hegna bragt videre inn i sin masteroppgave. Hun er nemlig fotojournalist og tar en mastergrad i journalistikk, hvor målet å produsere en fotoutstilling om adopterte individer som får egne barn.
– Da jeg fikk sønnen min tenkte jeg «Wow, han er den første som ser ut som meg». Båndet man får til mennesker man biologisk ligner på er veldig spesiell.
Dette var en opplevelse Hegna ville utforske videre med kameraet. Det siste året har hun dermed reist rundt i Norge og Sverige, og møtt andre mødre i samme situasjon.
Elsker den tradisjonelle drakten
I fjor trappet Hegna opp i sønnens barnehage i sin egen samekofte. Hun vil gjerne vise fram mangfoldet i den samiske kulturen, og elsker den tradisjonelle drakten hun eier.
– Jeg trives i den, og føler meg veldig fin. Den markerer at jeg er en del av et fint folk.
– Det var mamma som oppfordret meg til å ta i bruk kofta i utgangspunktet.
Hegna har kommet fram til at hun ikke trenger å snakke språket for å tilhøre en etnisitet. Hun kjenner flere som ikke snakker språket, men tar tilbake den tradisjonelle kofta. Allikevel er målet etter hvert å lære seg mer samisk.
– Som minoritet må jeg få lov å si at jeg er stolt av å være adoptert og same.
Buljo: – Klart Kjersti er samisk
Samisk artist Fred-René Buljo fra Kautokeino, som er medlem av popgruppen Keiino, sier at Kjersti Binh Hegna ikke trenger å bekymre seg om hun er samisk eller ikke.
– Det spiller ingen rolle om hun er adoptert eller ikke. Kjerstis mor er samisk, og det betyr at hun har vokst opp med samisk kultur. Så lenge det er familie er det klart hun er samisk.
I dag kan man definere selv om man er samisk eller ikke, så lenge man selv føler en samisk tilknytning, mener Buljo.
Han legger også til at han kjenner mange som er i samme båt som Kjersti.
– Mange føler nok på det samme. Men så lenge hun føler det i hjertet at hun har en samisk tilhørighet, så er hun samisk, sier han til P3.no
Se Ella Marie Hætta Isaksens tale for dagen i P3morgen:
