Sjangeren som utfordrer komfortsonen

5. oktober 2021 skjedde det noe historisk: En afrobeat-låt ble den mest populære låten i Norge!

Nigerianske CKay havnet øverst på Spotify sin topp 50 med låta «Love nwantiti (ah ah ah)». Det var første gang en nigeriansk artist var nummer en i Norge, ifølge 730.no.

Etter det har flere giganter innenfor sjangeren vært på norgesbesøk: Burna Boy på Kadetten, Rema på både Kadetten og Slottsfjell, og nylig var artister som Wizkid, Oxlade og Ayra Starr på Øya:

«StudioP3» møtte nigerianske Oxlade da han var i Norge. At han ikke var den eneste artisten innenfor sjangeren på festivalplakaten, så han på som et bevis på at sjangeren bryter grenser.

– Det er nydelig å se at det norske folk verdsetter det som kommer fra der jeg er født. Det er så mange typer musikk man kan høre på, så at de mener det er verdt å høre på oss, er veldig motiverende, konstaterte afrobeat-artisten.

Sjangeren som kjennetegnes av afrikanske trommer og rytmer, er det folk vil ha på byen om dagen. I hvert fall ifølge DJ-en Fatos Gela.

Så da kommer spørsmålet: Når får vi et norsk gjennombrudd i afrobeat?

Autentisk, men presentabelt

Møt artisten Primz:

21-åringen fra Oslo startet med musikk på fritidsklubben da han var 11 år. Da han senere bestemte seg for å satse på musikk, fikk han en tydelig beskjed fra manageren sin.

– Han ba meg bruke god tid på å finne ut hvilken artist jeg skulle være. De første to årene lagde jeg masse forskjellig musikk som jeg aldri slapp.

Etter å ha prøvd flere ulike sjangere, konkluderte Primz med at styrken hans var det melodiøse. I dag vil han beskrive musikken sin som afrobeat med inspirasjon fra Frankrike og Nederland.

En sjanger han beskriver som autentisk. Kjennetegnene er rytmen og trommene. Tempoet er som oftest dratt ned, og refrengene er som regel enkle med mye repetisjon.

I tillegg er det gitt god plass til en melodiøs vokal med mye rom og klang. En av grunnene til at Primz følte seg hjemme i sjangeren, var nettopp at han kunne bruke stemmen sin i større grad, både rappe og synge.

– Jeg vil at lytteren skal bli kjent med meg og hvor jeg kommer fra. Da er det viktig at det er autentisk, men også presentabelt. Derfor beholder jeg det meste fra sjangeren, men ikke alle de vaskeekte afrikanske elementene. Det kommer ikke til å være bongotrommer i alle låtene mine.

Først og fremst en vibe

Å tilpasse seg til det norske publikummet, samtidig som han er hundre prosent seg selv, er det han jobber mest med nå. Blant annet skal hele teksten være på norsk – og forståelig.

– Nordmenn er veldig komfortable i det de er trygge på og vet hva er, men jeg tviler ikke på at de kan høre på meg og like det.

Han trekker frem hvor stor Admiral P var med reagge, og at både Hkeem og Madcon har hatt afro-elementer i musikken sin, uten at fokuset har vært på hvilken sjanger det faktisk er.

Derfor vil Primz at musikken hans først og fremst skal kjennetegnes med gode vibber, fremfor at fokuset skal være på at det er afrobeat.

– Kanskje noen kan tenke at jeg er en afrobeat-artist og derfor ikke naturlig å sjekke ut eller naturlig å putte i spillelistene sine.

– Det er litt synd hvis det er sånn, da?

– Ja, men samtidig så er det jo veldig forståelig. Da jeg var yngre, så hørte jeg også bare på det som ble presentert for meg. Jeg sjekket ikke ut så mye annet.

Lettere for Burna Boy

Fatos Gela driver det populære klubbkonseptet «Club Gela», hvor det stort sett er varianter av afrobeat det går i. Han brenner for sjangeren, men tror at en artist som vil slå gjennom med afrobeat på norsk på en eller annen måte må tilpasse seg det norske publikummet.

DJ-en forstår at det å tilpasse seg ikke nødvendigvis er det en artist vil høre. Men han forklarer at sjangeren er ganske langt unna det som normalt høres på i dette landet.

– Trap og hiphop har man jo hørt så mye av før og er lettere å kjenne igjen. Norsk musikkultur generelt er derimot så langt unna afrobeat som man kan få det.

Vi mennesker er generelt ikke så musikkinteresserte og bruker derfor lite energi på å sjekke ut sjangere vi ikke er vant med fra før, mener Fatos.

Men artister som CKay, J. Hus og Rema har jo vært høyt på listene i Norge før? Og som han igjen understreker: Afrobeat er det folk på byen vil ha nå!

Hvorfor skal det da være noe i veien for at også en lignende norsk låt skal gjøre det bra?

– Det kan absolutt være mulig, men jeg tror det kan være lettere for oss å støtte artister som CKay og Wizkid, som vi vet er fra Nigeria og har holdt på med dette i mange år – fremfor å støtte en ny norsk artist som nettopp har begynt med afrobeat. Det må være noe ekte bak.

Tre svar på spørsmålet: Tror du afrobeat på norsk kan bli populært?

Lytterne bestemmer

Den største drømmen til DJ-Fatos er at det skal komme en norsk artist som får afrobeats til å appellere til hele landet. Men da bør man klare kunststykket å tilpasse seg det norske markedet, samtidig som det oppleves ekte.

Det høres ikke enkelt ut, men kanskje kommer flere norske artister til å prøve seg på sjangeren i tiden som kommer. I juli slapp blant annet Amara låta «Feber», som har mye mer afrobeat-tendenser enn noe rapperen tidligere har gjort.

Primz har i hvert fall ingen planer om å endre stilen sin. Kanskje vil han inngå flere ulike musikalske samarbeid, for han liker å utfordre seg selv. Men alle skal vite at musikken hans er til for å gjøre deg glad.

– Jeg tror helt genuint at den norske befolkningen kommer til å få det med seg etter hvert. Så er det bare opp til lytterne om de faktisk føler det eller ikke, og det får være opp til dem.

MER OM MUSIKK: