«Alice In Wonderland» av Lewis Carroll er en av disse klassiske barnebøkene som jeg aldri fikk lest. Så hvilken bedre måte å oppdage denne historien på enn gjennom Tim Burtons øyne?
Filmen er en drømmende reise gjennom et rikt fantasiunivers med søte skapninger og stygge monstre. Burton får også presset inn litt av sin bisarre form for humor, så selv om dette på ingen måte er en perfekt eventyrfilm, må du gjerne følge Alice ned i kaninhullet.
Kamp mot rød dronning
Alice (Mia Wasikowska) ramler ned i et kaninhull og ender opp i et underjordisk rike. Der møter hun både søte, rare og skumle skapninger, blant annet Mad Hatter (Johnny Depp).
Han blir hennes medhjelper i kampen mot den slemme røde dronningen (Helena Bonham Carter), som har stjålet tronen fra den hvite dronningen (Anne Hathaway).
Burton kjører trygt løp
Historien er basert på begge bøkene Lewis Carroll skrev om Alice, og er nok en smule oppdatert. Blant annet er Alice nå en ung kvinne i stedet for lita jente, og filmen avsluttes med en storslått sverdkamp i rene Ringenes Herre-stil.
Men til tross for oppdateringene er historien likevel rotfestet i den gamle eventyrtradisjonen. Det fungerer, selv om jeg må innrømme at jeg hadde forventet mer skrudd humor fra Tim Burton. Han kjører et litt i overkant trygt løp her.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Kjedelig heltinne, fargerik Depp
Hovedrollen i filmen er rett og slett feilcastet. Mia Wasikowska er både ven og vakker i rollen som Alice, men hun er også en fryktelig kjedelig heltinne. Hun spilles flatt og pregløst, og fremstår som filmens klart svakeste element.
Heldigvis er Wasikowska omringet av mer fargerike og inspirerte figurer, først og fremst Johnny Depps Mad Hatter og Helena Bonham Carters røde dronning, som står for filmens kjærkomne komiske høydepunkter.
Verdt å bli fortalt
Jeg liker «Alice in wonderland», selv om jeg hadde forventet noe mer potent fra Tim Burton. Det kan virke som om han på en måte ikke har turt å kødde for mye med en klassiker som Lewis Carrolls historie er.
Kanskje skulle han turt endre mer enn det han og manusforfatter Linda Woolverton har gjort. Men nå er filmen laget, og selv om den har sine svakheter, er det et eventyr verdt å bli fortalt.
