En flere tusen år gammel myte skaper fortsatt usikkerhet for unge jenter i hele verden, også her i Norge.
For hva skjer om det ikke ligger dråper av blod på lakenet etter at du har hatt sex for aller første gang?
Mange har ikke tenkt tanken, men for andre er det som skjer på bryllupsnatta, en «big deal». Unge kvinner P3.no har snakket med, sier at beskjeden fra familien og miljøet rundt er veldig klar:
Blø, eller så er du en skam for resten av livet.
– Fikk ikke lære seg å sykle
P3.no har snakket med kvinner som forteller ulike historier om forventning og frykt.
Én skriver i en SMS at det i hennes kultur snakkes om at man skal «passe på ikke å miste jomfruhinna», og det handler ikke bare om å avstå fra sex:
«En familievenn av meg fikk ikke lov til å lære seg å sykle på grunn av dette, så hun kan faktisk ikke sykle den dag i dag».
Vi møter 19 år gamle «Aliya» utenfor Radioresepsjonen til NRK på Marienlyst i Oslo. Vi har gitt henne et fiktivt navn fordi hun er usikker på hvordan folk rundt henne vil reagere på det hun forteller.
– Vi har ei gruppe på Instagram med unge jenter fra samme sted som meg, der er det mange som skriver at de er redde etter å ha slått seg på sykkelen. «Kan det hende noen merker det?» skriver de.
19-åringen er selvsikker, hun sitter med rak rygg og har et åpent blikk.
Hun forteller at hun har valgt å vente med sex til hun gifter seg, så hun vet godt at hun er jomfru når den dagen kommer – men likevel er hun redd for å ødelegge jomfrudommen på andre måter.
– Jeg har det sånn som de jentene. Du hører ting og blir redd.
– Det er ingen ugifte kvinner som bruker tamponger
«Aliya» sier at hun gleder seg til hun skal gifte seg, og så ler hun litt av det.
For det er ikke noe hun planlegger med det første, men overgangen til ekteskapet innebærer noen enkle, praktiske endringer som enhver ung kvinne vil sette pris på:
– Det er ingen ugifte kvinner som bruker tamponger i mitt miljø og i min kultur. Jeg har aldri brukt det, jeg tør på en måte ikke.
Hun forteller at det heller ikke er lov å oppsøke gynekolog før man har gifta seg.
– Det bare er sånn.
Grunnen er myten om «jomfruhinna» og forventningen om at unge kvinner må spare sex til bryllupsnatta, for det er ektemannen som skal «innvie» skjeden.
– Gjennom hele oppveksten er dette en del av deg, og det er vanskelig å bare tenke at «neida, det finnes ikke» – og slutte å være forsiktig. Det er jo ingen som ønsker et dårlig rykte når du egentlig ikke fortjener det.
«Jomfruhinna» finnes ikke
For sannheten er at «jomfruhinna», slik man lenge har sett den for seg, ikke finnes. Det er noe mange leger og forskere har forsøkt å informere om de senere årene.
Det er heller ikke sikkert at du blør første gang du har sex. Og den eneste som kan vite sikkert om du er jomfru eller ei – det er faktisk bare du selv.
Det nærmeste vi kommer en hinne, er skjedekransen, som ligger like bak inngangen til skjeden på kvinner.
Bli med opp i skjeden i animasjonen over, så får du se noen variasjoner av skjedekransen. Animasjon: Animaskin
Skjedekransen er en hinne formet som en ring som markerer overgangen til selve skjeden, skriver lege og professor Per Holck i denne artikkelen hos Store norske leksikon.
Her står det forklart at ingen jenter eller kvinner har lik skjedekrans, åpningen varierer i omfang, og det kan være skinnfiller av ulik form og størrelse langs kanten på kransen.
Det er ingenting på friske jenter som tetter inngangen til skjeden og som skal sprekke den dagen du har sex for første gang, slik mange tidligere har trodd.
Det at noen kvinner opplever en blødning ved samleie handler om helt andre ting:
– Noen kvinner har en krans som får rifter og blør lett, mens andre har mer elastiske hinner som ikke blør, forklarer Samah Abdelkareem (38).
Hun jobber som lege ved St. Olavs hospital i Trondheim. Hun spesialiserer seg til å bli gynekolog.
Samah forteller at du ikke kan forvente å blø første gang du har samleie.
Noen gjør aldri det, mens andre kan oppleve å blø først etter flere samleier. Alt dette er like normalt.
– Den hinna sprekker bare én gang
I serien «19» på P3 tar de opp forskjellsbehandling av gutter og jenter – og manglende frihet i enkelte minoritetsmiljøer.
De snakker om hvordan guttene kan ha sex med så mange de vil, mens det ligger en forventning på jentene om at de må «spare seg» – nettopp for å ta vare på «jomfruhinna» og sikre at det kommer blodspor på bryllupsnatta.
Jeg vet ikke om det er han jeg vil dele livet med. Den hinna sprekker bare én gang.
Nora i «19».
Venninnene i serien snakker om hvordan de ikke tør å ta sjansen på å ødelegge noe – til tross for at de godt kjenner til sannheten rundt skjedekransen.
Krans eller hinne. Det forventes at jeg skal blø første gangen.
Nora i «19».
Temaet er hentet fra virkelighetens Norge. Selv om det ikke lenger gjelder alle ugifte kvinner, som det historisk sett har gjort på tvers av kulturer og religioner – så er det en forventning, og til tider en frykt, jenter og kvinner i enkelte miljøer fortsatt må leve med.
Blodigler i skjeden
«Aliya» sier hun blir redd av historier hun har blitt fortalt. I hennes miljø skal det for eksempel ha blitt sendt rundt en video som viser en ung kvinne som er tvangssendt til lege fordi hun ikke blødde på bryllupsnatta.
Hun sier også at hun har hørt om kvinner som har blitt avvist av sin nye svigerfamilie om de ikke har blødd – noe som blir sett på som en skam for hele familien.
Antakelsen om at kvinner skal blø første gang de har samleie er en eldgammel tanke, man har funnet kilder på det helt tilbake til middelalderen.
Sissel Undheim er religionshistoriker ved Universitetet i Bergen og forteller at det allerede da ble skrevet om at bruden kunne ta med seg blodige fugleinnvoller, eller plassere blodigler i skjeden, i forkant av bryllupsnatta.
– Enda tidligere, på 300-400-tallet, ser det ut til å bli en mer og mer etablert idé, denne forestillingen om en forseglet vagina.
Selv om man ikke tenker på disse tekstene som fakta i dag, så har de vært med på å lage denne forestillingen, forklarer hun:
– Om at noe skal gå i stykker, og at det kan brukes som et fysisk bevis og et tegn på at en jente er jomfru.
«Bli jomfru på 45 minutter»
Til tross for at det i dag ikke er vanskelig å google seg fram til informasjon om skjedekransen eller om forventninger til hva som kan skje første gang man skal sex, er det likevel noen som tjener penger på å holde myten om «jomfruhinna», og blødningen, i live.
Fordi mange unge kvinner er redde for å bli «avslørt» av sin fremtidige ektemann eller mannens familie, tyr de fortsatt til hjelp for å sikre at det kommer blod på lakenet på bryllupsnatta.
På nett finnes flere varianter av kunstige jomfru-sett, såkalte «artificial hymens»:
«Restore virginity without surgery», lover en av produsentene på nett. «Be a virgin in 45 minutes without surgery», skriver en annen.
Ved hjelp av små ampuller med rødfarge og kremer, geléer eller piller som visstnok skal ha oppstrammende effekter på skjeden, prøver produsentene å love deg at du vil ha samme effekt på bryllupsnatta som om du var en «ekte» jomfru.
Den tyske produsenten av settet «VirginiaCare» skriver i en e-post til P3.no at de selger omlag 150 sett av sin variant til Norge hvert år.
– Vårt første mål er å hjelpe kvinner som trenger det. Med våre produkter kan de føle seg trygge uten å bruke mange penger på en operasjon, som en rekonstruksjon (hymenoplasty, journ. anm.), skriver talsperson for VirginiaCare Daniela Lindeman.
Alle elementene i pakkene til de ulike produsentene er ting som du skal plassere inn i skjeden, som ampullene som i løpet av en gitt tid skal oppløses og komme ut som en strime blod, akkurat som om det har sprukket en «jomfruhinne».
Lege Samah Abdelkareem advarer mot disse settene.
– Innholdet kan være direkte farlig, det kan være giftige stoffer i kremer og andre ting som man putter inn i skjeden. Det å legge fremmedlegemer inn i skjeden kan gi alvorlige infeksjoner, så det skal man være veldig forsiktig med.
Hun synes det er uærlig å selge ting som gir inntrykk av at man kan bygge opp en «jomfruhinne».
På spørsmål om de ikke synes det er moralsk spekulativt å tjene penger på kvinners usikkerhet, svarer Lindeman i VirginiaCare:
– Dette er en problemstilling som ikke kommer til å forsvinne med det første. Vi prøver å hjelpe disse kvinnene med en liten del av problemet.
Tok med datteren til årlige legesjekker
«Aliya» sier til P3.no at hun ikke kjenner noen som har kjøpt slike sett, men at hun har hørt om noen som har sydd skjedekransen i et annet land, såkalt rekonstruksjon eller «hymenoplasty».
Dette inngrepet ble også foretatt i Norge fram til 2005, men Rådet for legeetikk skriver i en e-post til P3.no at de ikke kjenner saker fra de senere år, heller ikke at noen tilbyr dette her i landet nå lenger.
Den amerikanske rapperen T.I. skapte også furore da han så sent som vinteren 2019 fortalte i et intervju at han hadde tatt med datteren sin på 18 år til årlige legesjekker for å konstatere at hun fortsatt hadde en intakt «jomfruhinne».
Ifølge Verdens helseorganisasjon, WHO, foregikk slik testing i minst 20 land i 2018. Da gikk de sammen med FN for å få slutt på praksisen. De kalte det «uvitenskapelig og et brudd på menneskerettighetene».
Kirsten Hald i Norsk gynekologisk forening sier til P3.no at de gjennomførte en uoffisiell undersøkelse blant privatpraktiserende gynekologer i fjor vinter for å finne ut av om de mottok henvendelser om «jomfuhinnekontroll».
Da svarte de fleste at de enten aldri hadde fått spørsmål om det, eller at det var mange år siden sist.
I november 2020 sendte likevel regjeringa et rundskriv til alle landets helseforetak, kommuner og andre helseinstanser der de understrekte at slike underlivsundersøkelser for å sjekke om unge jenter har hatt samleie, strider mot norsk lov, det er altså ulovlig.
Lege Samah Abdelkareem understreker at leger ikke kan konstatere om en kvinne er jomfru eller ikke, da skal hun i så fall veldig nylig ha hatt sex.
– Man kan få en liten hevelse på skjedekransen dersom det har kommet rifter. Men er det lenge siden samleiet har skjedd, er det verre å se, og man kan ikke vite om endringen på skjedekransen har skjedd på grunn av et samleie eller andre ting, det er umulig å vite.
Endrer pakningsvedlegget til tampongene
I pakningsvedlegget til tampongprodusenten O.b. står det fortsatt følgende:
«Første gang du har menstruasjon er jomfruhinnen vanligvis myk og elastisk, slik at du enkelt kan bruke O.b.(…)»
Dette er med på å opprettholde en tanke om at det finnes en hinne i underlivet som kan kobles til jomfrudommen, mener journalist og debattant Isra Zariat.
– Det er ikke greit at lille Lise på 13 og lille Aisha på 12 leser feil om sin egen kropp – for «jomfruhinnen» finnes ikke. Det anatomisk korrekte er skjedekrans og kan ikke påvise jomfrudom, skriver hun i en e-post til P3.no.
Isra Zariat har i lang tid forsøkt å få tampongprodusenten til å endre pakningsvedlegget med påskriften «jomfruhinne», men sier det ikke har vært lett.
– Jeg har skrevet opp mot 50 e-poster snart med selskapet, ringt dem og pushet dem. For selskapet profitterer fortsatt på ordet «jomfruhinne».
Selskapet Janssen-Cilag AS, som er en del av Johnson & Johnson, skriver i en e-post til P3.no at de nå har gjort endringene som Zariat har kontaktet dem om.
«Vi har oppdatert språket brukt i våre O.b.-pakningsvedlegg for å bidra til at kvinner og jenter har tilgang på nøyaktig informasjon om deres kropp og feminine hygiene.»
De skriver videre at de allerede har gjort endringer på nettsidene sine, og at produksjonen av de fysiske vedleggene nå er i gang.
– Noe er i ferd med å forandre seg
«Aliya» forteller at hun ennå ikke kjenner seg trygg på at alle rundt henne kan nok om dette temaet. Derfor velger å være forsiktigere enn hun egentlig trenger å være.
– Hvis jeg hadde visst at de fleste hadde nok kunnskap, så hadde det ikke vært noe å bekymre seg for.
Hun tror imidlertid at dette i stor grad er en forventning og en holdning som tilhører eldre generasjoner, og at noe er i ferd med å forandre seg til det bedre.
– Skolene bidrar til veldig mye av informasjonen. De starter jo i 8. klasse å fortelle om temaer i seksualundervisningen, de forklarer, og ting gir mening. Jentene i min aldersgruppe har for eksempel merket at dagens gutter forstår at du ikke nødvendigvis blør første gangen.
Hun tror og håper at kunnskapen bidrar til at dette ikke lenger kommer til å oppta jenter og gutter i framtida.
– Jeg håper at dette ikke lenger er et tema når jeg får mine barn og barnebarn.
Har du egne historier om dette temaet eller tanker om det som er skrevet her, send gjerne en e-post til redaksjonen.
Jomfruhinna og frihet er et tema i serien «19» fra P3. Dette er fjerde sesong av dramaserien, og for første gang følger vi en kvinnelig hovedrolle, Aisha, gjennom 19 dager. Se hele serien i NRK TV.
Mer fra P3.no:
