«Kjære, lille deg.»
«Det er jo ikke rart at folk klår på deg, sånn som du kler deg.»
«Du er for ung til å skjønne hva jeg snakker om.»
«…»
Du kjenner deg forvirret, frustrert, liten og dum, men skjønner ikke hvorfor før du får situasjonen på avstand.
Vi opplever det alle sammen. Du blir satt ut av spill, og det kan være skikkelig ekkelt.
Teknikkene pirker nemlig i følelsene dine, og ofte handler det om at noen vil ha overtaket på deg eller ønsker å få viljen sin.
Men hva med deg selv?
I likhet med at du sannsynligvis har blitt offer for noens hersketeknikk, så har du nok også utsatt noen andre for det.
Alle gjør det – og ofte uten å være helt klar over det.
Så hvordan skal du takle hersketeknikker og samtidig skjønne når du selv bruker en?
«Morsom til å være jente»
– Det går stort sett i latterliggjøring og påføring av skam.
Komiker, foredragsholder og forfatter Sofie Frøysaa har ikke lenger telling på hvor mange ganger hun har opplevd å bli møtt med en hersketeknikk.
Stadig fylles innboksen med ubehagelige kommentarer fra fremmede som ønsker å påvirke henne i den ene eller andre retningen.
– Enten er det noen i publikum som føler en trang til å si at de «synes jeg var ganske morsom til å være jente», eller noen som kommenterer kroppen min i stedet for det jeg sa på scenen.
Noen vil på date, andre ønsker toppløse bilder – eller rett og slett å slenge dritt.
Ofte bruker de kjønn og utseende mot henne.
– Fellesnevneren er forsøk på å umyndiggjøre meg gjennom sexisme og objektifisering.
Men Frøysaa lar seg ikke pelle på nesen av nettrollene.
– Bullshit-filteret mitt har blitt så tykt at det preller av meg umiddelbart. Jeg adresserer det og tenker at forsøket på fornærmelser er fryktelig gjennomskubart og bare pinlig for avsender.
Hei Sofie.
Leste nettopp et FB-innlegg, så klippet av deg og leste noen håpløse kommentarer. Slik er det dessverre alltid!
Personlig synes jeg det er masse komisk talent i deg, og jeg bet meg merke i et par ting:
1. Du har god timing! Du holder naturlige små pauser på rett sted, og skyter inn neste poeng LIKE før publikum forventer det, slik at det blir positivt overraskende!
2. Du har ganske morsomt materiale, selv om mange vil mene at det er «for grovt» eller «uorginalt». Materialet kunne (imo) vært finspisset litt ved f.eks å kjøre punchlinen uten å nevne mensen fordi den er allerede nevnt tidligere. Eks: «Da fikk jeg bare en inderlig trang til å gå inn å kommentere følgende – Du får gå ned på meg om ei ukes tid, har hørt det er sunt med jern!» Da vil du miste de mest kognitivt utfordrede, men vinne en del hos de som mener slike temaer kan være platt/grovt.
3. Kroppsspråk/posisjon: Her mener jeg du har mest å tjene på å øve masse ? Selv om timingen er god virker du (imo) litt tilbakeholden og nervøs (naturlig nok selvsagt
hehe) og da kan noen føle at du venter på bekreftende latter fremfor at du rett og slett venter mtp timingen. Evt. kan man spille på «usikkerheten» men da må denne overdrives noen hakk ?
Håper dette ikke virket negativt, belærende eller invaderende, fordi det var utelukkende godt ment ?✌️ Mvh Magnus
– Magnus får den uoffisielle prisen for «Best på hersketeknikker» så langt.
Meldingen er en av mange som dukker opp i innboksen til Frøysaa.
– Slik jeg ser det, handler hersketeknikker om ansvarsfraskrivelse og å projisere egen frykt og usikkerhet over på noen andre.
Hun er kjapp til å registrere når noen bruker en hersketeknikk mot henne, men slik har det ikke alltid vært.
– Det var verre da jeg var yngre. Og det er typisk, at når man mest trenger å stå opp for seg selv, er man er mest redd for å gjøre det.
Derfor har hun begynt å dele noen av de verste meldingene hun får på Instagram, for å vise hvordan man kan svare.
Hennes første tips for å slå tilbake er å påpeke at det er en hersketeknikk.
– Gjerne ved å kategorisere hva slags hersketeknikk det er. Da faller det bare på sin egen urimelighet, og du viser at du ikke lar deg herse med.
Hva er det, egentlig?
Hersketeknikker har ofte blitt knyttet til nedlatende holdninger mot kvinner, men det er likevel et begrep som omfatter alle – uavhengig av kjønn.
Det kan være en venninne som ignorerer spørsmålene dine, en klassekamerat som alltid vrir på det du sier eller en sjef som gir deg skyldfølelse for at du ikke kan jobbe overtid – igjen.
– Det kan skje i situasjoner man ikke tenker over, som på et møte eller i et treff med en venn som alltid setter deg ut, forteller forfatter av boka «Hersketeknikker», Sigrid Sollund.
Sollund er journalist og mest kjent som programleder i «Dagsnytt 18», der hun ofte har sett gjestene ty til hersketeknikker.
Hun forteller at teknikkene er noe vi bruker for å få makt eller vinne gjennom våre interesser.
– Eller bare for å få andre til å føle seg dårlige, og dermed at vi skal føle oss bedre.
For mange er hersketeknikker et verktøy man tyr til når noe står på spill, og det første man må gjøre for å kunne takle dem er å vite at de finnes, mener Sollund.
Hersketeknikk 101
Uttrykket «hersketeknikk» ble lansert av Ingjald Nissen, men ble en del av vår dagligtale da politiker og professor i sosialpsykologi Berit Aas brukte det offentlig i Norge i 1979.
Hun gjorde folk bevisst på at kvinner ofte ble utsatt for hersketeknikker i offentlige debatter og andre typisk mannsdominerte arenaer i samfunnet – selv om teknikkene kan ramme alle.
Ifølge Aas er det opprinnelig fem hovedteknikker:
1. Usynliggjøring
Du blir ignorert eller overkjørt. Ofte skjer det ved mangel på blikkontakt, eller at du blir møtt med stillhet.
Eksempel: Ingen lytter til eller svarer på dine idéer i gruppearbeid på skolen.
2. Latterliggjøring
Du blir gjort narr av eller ledd av.
Eksempel: Du argumenterer, og den andre personen hermer etter deg – men med en nedlatende tone.
3. Tilbakeholdelse av informasjon
Du får ikke informasjon på lik linje med andre, og gjerne handler det om noe som kan være verdifullt for deg å vite.
Eksempel: Utkledningsfesten blir gjort om til en vanlig fest, men du får ikke beskjed.
4. Fordømmelse uansett hva du gjør
Også kalt dobbeltstraffing. Enten er du for passiv, eller så er du for pågående.
Eksempel: Om du bruker for mye tid på skolearbeid, kan vennene dine bli sure for at du ikke har tid til dem. Samtidig kan foreldrene dine bli sure om du bruker for mye tid med vennene dine istedenfor skolearbeid.
5. Påføring av skyld og skam
Påføring av skyld og skam skjer på mange ulike måter, men handler om at det er din skyld at det gikk som det gikk – du ba om det.
Eksempel: Du må avvise en som «crusher» på deg, siden du ikke har de samme følelsene. Vedkommende svarer med å bli sint, sier at du har misforstått signalene og at du er høy på deg selv, selv om dette åpenbart er løgn.
Et annet eksempel er Sofie Frøysaa sin dialog med et nettroll:
Du er en sånn typisk sleip
og ekkel dame som snakker om feminazi bs men som egentlig vil bli sjekket opp
Hvorfor går fu i sånne klær
om det ikke var forbi at
guttene skal stirre på
titsa dine
Alle gjør det
Med årene har listen over hersketeknikker blitt fyldigere. Samtidig har flere fått øynene opp for at det er noe vi alle bruker.
Blant annet beskriver den svenske retorikeren Elaine Eksvärd hvordan vi kan herske ved å knytte en oppgave til et kompliment:
«Du er virkelig helt utrolig flink til å bake – gidder du å lage en bursdagskake til festen min?»
Eller utnytte alder til å avfeie andres argument:
«Det var kanskje sånn i 2003, da du var ung, men i dag gjør vi det på en annen måte.»
Noen velger også å reagere på konstruktiv kritikk ved å kontre med urimelig kritikk:
«Du bør kanskje forbedre matteferdighetene dine.»
«Og du bør forbedre personligheten din.»
Samtidig er det viktig å huske at hver situasjon er sammensatt. For selv om noen kaller deg «frøken» eller spør deg om en tjeneste, så er det ikke nødvendigvis en hersketeknikk.
Vond etterpåklokskap
– Jeg tar meg i å si «det går det ikke an å mene» eller «det er det sykeste jeg har hørt», som egentlig er latterliggjøring av andres meninger. Ofte gjør jeg det ubevisst fordi jeg er veldig uenig.
Nestlederen i AUF, Astrid Willa Eide Hoem, er blant dem som har et bevisst forhold til at alle bruker hersketeknikker. Hun legger derfor ikke skjul på at hun selv kan ty til teknikkene i en het debatt.
– Jeg prøver å tenke «Dette er en hersketeknikk, hvorfor bruker jeg det nå?»
Samtidig opplever hun at det i større grad er hun som må takle andres forsøk på å sette henne ut. Og etter flere år i politikken er mange av punktene på lista gjenkjennbare.
Hun har blitt kalt «lille jenta vår», blitt gjort narr av for utseendet sitt under debatt, bevisst blitt ignorert i møter og stadig blitt avfeid på grunn av sin unge alder.
– Man føler seg liten og umyndiggjort. Men jeg har lært meg at de som bruker hersketeknikker mot en, ofte er redd for at du er på vei til å vinne debatten eller saken.
Hun har flere ganger kjent på frustrasjonen over først å ha forstått hva som har skjedd i ettertid.
– Det kjipe er at man ofte ligger i senga om kvelden og grubler, og så kommer man på hva man burde svart tilbake. Men da er det for sent.
Stol på magefølelsen
Siden en hersketeknikk ofte er subtil og uangripelig, er det lett å la det passere og skylde på seg selv.
Sigrid Sollund sitt tips er derfor å lytte til følelsene.
– Hvis du føler deg liten og dum etter en samtale, tenk over: «Hva skjedde nå?» Kanskje det ikke er du som er dum, men en annen person som fikk deg til å føle deg sånn, sier Sollund.
Det kan også hjelpe å lufte tankene dine med noen du kjenner deg trygg på, mener hun.
– Gå gjennom situasjonen i hodet og snakk med andre. Å dele erfaringer gjør det mindre farlig, og du skjønner at mange har opplevd det samme, understreker Sollund.
Samtidig finnes det flere måter å vurdere om du kan ha opplevd eller brukt en hersketeknikk, basert på situasjonen.
Ta et steg tilbake
– Det er situasjonen som avgjør om det er hersketeknikk eller ikke, sier psykolog Cathrine Moestue.
Moestue er spesialist i påvirknings-psykologi, og forteller at hvilke intensjoner vi har er viktig når vi snakker om hersketeknikker.
– Du kan jo ikke si at et barn manipulerer moren sin, kun fordi det gråter.
Hun mener hersketeknikker er en forenkling av komplisert kommunikasjon. Mennesker er sosiale dyr og behovet for å dominere er ikke uvanlig.
– Jeg liker begrepet, men ønsker å åpne opp for en dypere forståelse av det. Ved å utforske nærmere kan vi se om vi påvirker hverandre etisk eller uetisk.
Ifølge Moestue finnes det tre spørsmål du kan bruke på deg selv eller andre for å avsløre en hersketeknikk:
Er det sant?
Er det naturlig i situasjonen?
Er det vinn-vinn for begge parter, og vil vedkommende vel?
Hvis du svarer nei på ett av disse punktene, så er sannsynligheten for at noen – eller du selv – prøver å påvirke en annen part for egen vinning.
– Et eksempel er om jeg hadde sagt at du hadde en utrolig sexy stemme for det hadde blitt helt unaturlig i situasjonen, ler Moestue under telefonintervjuet.
Men det er også lett å peke fingre og bruke begrepet i seg selv som en hersketeknikk, tror hun.
Hun anbefaler derfor å møte hersketeknikker med ekte nysgjerrighet.
– Man kan lene seg inn i ubehaget og prøve å forstå det den andre sier.
Eksempelvis kan du si:
«Hva er det som får deg til å si det?»
«Hva mente du egentlig med det?»
– Å være nysgjerrig er ikke det samme som å være enig. Det er en metode for å forstå noe før man bestemmer seg for hva det er og hvordan du setter grenser.
Det er også viktig å huske at man ikke nødvendigvis er en kjip person fordi man bruker en hersketeknikk.
Atferd og person er to ulike ting, understreker Moestue.
– Å håndtere vanskelige personer handler om å håndtere egne følelser. Jobb med å bli trygg på deg selv. Det er ikke mye du kan endre ved andre, men det er mye du kan gjøre for deg selv, sier Moestue.
Ta makten tilbake
Sofie Frøysaa sitt valg om å møte hersketeknikken med offentlig motsvar har vært viktig for å sende et signal om hvor grensen bør gå. Hun får likevel ofte høre at hun «bare skal drite i trollene».
– Jeg tror mange av dem som sender ufine meldinger, blir overrasket over at jeg svarer. Jeg vil simpelthen ikke finne meg i dritt eller la det stå uimotsagt.
Noen ganger svarer hun med humor, andre ganger med nysgjerrighet. Til tider svarer hun selv med hersketeknikker, men kun på det hun betegner som søppelmeldinger.
Innimellom blir det hele likevel til en seriøs dialog, og i noen tilfeller har hun også fått en unnskyldning.
– Jeg har til og med hatt et par samtaler der avsender starter chatten med skjellsord og useriøse ordelag, til at vi har avsluttet samtalen med en langt mer respektfull tone.
Frøysaa ønsker først og fremst en fruktbar diskusjon. Hersketeknikker er støy, som alle bør unngå, påpeker hun.
– Jeg har trua på menneskeheten. Det er jo derfor folk blir skuffa, for vi skal jo forvente bedre. De fleste mennesker er kule på tomannshånd, spesielt når du tar dem på alvor.
Hva er den verste hersketeknikken du har blitt utsatt for? Send inn din historie til henriette.dahli@nrk.no.
