Dersom du har samme musikksmak som meg, så har januar 2015 vært den aller beste slippmåneden jeg kan huske. Topputgivelser fra først og fremst Sleater-Kinney, men også Belle and Sebastian, Panda Bear, Viet Cong, The Decemberists, The Sidekicks og ikke minst Twerps. Har dessverre ikke hatt tid til å anmelde alle, men der har du i hvert fall anbefalingene.
Det er bare å låne øre til debutalbumet til den svenske supergruppen Amason, som herved melder seg inn i samme klubben. Etter flere lovende singler og EPer har dette samarbeidet endelig kulminert i en debutskive som er like vidstrakt som den er spennende.
Amason består blant andre av Gustav Ejstes fra Dungen og Pontus Winnberg fra Miike Snow (som også har skrevet låter for Britney Spears, Kelis og Christina Aguilera som Avant), og albumet spriker like mye som disse bandmedlemmenes bakgrunner skulle tilsi. Dette er også Sky Citys styrke: Vinglingen mellom prog-instrumentaler, kjølig synthpop på engelsk og ballader på svensk. I tillegg har de et sterkt kort i Amanda Mattsson fra Idiot Wind, som legger et ekstra lag av eleganse over de låtene som lener seg mest mot det kjølige og sparsommelige – spesielt singlene «Duvan» og albumbeste «Kelly».
Tekstmessig er det på svensk det blir mest minnesverdig. I all særdeleshet på et annet av albumets store øyeblikk, Blackfish, med linjen «Bara gamla mobbare sover dåligt på läger» – omtrent på linje med Dungen-høydepunktet «säg nåt snällt och vinn tillbaks den kärlek du förlorade på fyllan».
På mange måter er dette et snålt sammensatt album. Ikke bare er det uvanlig, nesten litt arrogant, å gå fra Prefab Sproutsk oppyntet sofistikering i «Yellow Moon» til powerballaden «Elefanten». Enda merkeligere er det at det fungerer så bra. Denne mangelen på sammenheng kan man velge å tolke som enten tegn på humor – eller at nonchalansen er kalkulert. Selv om det er ting som tyder på det siste (de «trashy» omslagene, eksempelvis), faller jeg lett ned på første alternativ. Sky City fremstår som et upretensiøst overskuddsprosjekt der kjemien ligger i de usikre bindingene.
Jørgen Hegstad
