Siden Bjarte de Presno Borthen debuterte med «Stranger In Disguise» har det skjedd ting. Fra den smått mystiske, introverte og minimalistiske stilen han kunne stilmessig karakteriseres med da, har pop-innflytelsen fått breie seg noe som er ekstra prominent på «Mr. Big».
❤️ Elsker ❤️
Første inntrykk av denne gladlaks-singelen er at dePresno har gått for å lage noe dansbart. Mye av det kommer fra de positive vibbene låta gir fra seg, til tross for det noe streberske innholdet i selve teksten.
Som alltid viser han et fint spekter i sin karakteristiske vokal; fra de dype registrene à la King Krule, og også over i fin, lysere sang. Med knappe tre minutter er det en kompakt låt som ikke bruker mer tid enn den trenger, og er som skreddersydd for å inkluderes i radiorotasjonen.
? Elsker ikke ?
Hooket du hører fra første sekund er kult til å begynne med, men den brukes altfor mye gjennom låta, såpass at den kan oppleves som innpåsliten. Det er ikke noe jeg hadde reagert på, om det på et vis hadde utviklet seg underveis. Da hadde det heller ikke gjort så mye at det er snevert med varierte elementer her. Generelt gir hans sterkere dreining mot pop følelsen av en tapt mulighet, ved å ikke lenger lage musikk som nevnte første singel og «Forever».
Dessuten er teksten noe banal, som når dePresno synger «You can win an Oscar, girl, walkin’ into the club like that». Det er noe jeg negativt henger meg opp i, og slikt forbedrer ikke inntrykket av denne aspirerende storkaren.
Nicolay Woldsdal
