Lusen norskandel
Sommerferien er over og hverdagen er tilbake. For min egen del innebærer det å starte dagen med å konsumere en kopp kaffe i kombinasjon av obligatorisk skumming av tabloidene. Ved første øyekast er det intet nytt fra vestfronten, men når øynene hviler over VG-lista Topp20 rynket øyenbrynene seg.
En opptelling av VG-lista Uke 33 viser nemlig kun to norske oppføringer; Madcon – Glow (2.plass) og Tone Damli – I Love You (20.plass). Dette gir en norskandel på lusne 10%.
Et blikk på plasseringene utenfor singellista, populært kalt boblerne, viser at neste (hel)norske oppføring ikke dukker opp før 39.plass, tilhørende A-ha – Butterfly Butterfly.
To spørsmål slår meg:
1) Hvor er alle de norske låtene? 2) Det er vel ikke slik det pleier å være?
Et par museklikk og excel-noteringer senere, har jeg summert opp hvilke norske singelhits fra 2010 som er verdt å nevne:
Madcon – Glow (#1 plass)
Karpe Diem – Ruter (#2)
Lars Vaular – Rett opp og ned (#8)
Susanne Sundfør – The Brothel (#2)
Bjørn Johan Muri – Yes Man (#1)
Og i kjølvannet av disse et par blafrehits fra MPG-sirkuset (Venke Knutson, Didrik Solli Tangen, A1), og vinneren av Norske Talenter på TV2.
Norsk popmusikk ”følger ikke med” i utviklingen
Elendig norskandel over hele fjøla
På Hit100-listene, populært kalt radiolistene i bransjen, er tallene noe mer oppløftende med en gjennomsnittlig norskandel på rundt 20-25% i 2010. Men regner man uten de store, norske hittene fra 2009 (som Donkeyboy – Ambitions/Sometimes, Sivert Høyem – Moon Landing) faller norskandelen fort ned i fattige 15%.
Topplistene over norske brukere på Spotify avslører den samme trenden: Sirius – Fuck Up (fra Norske Talenter) på 22.plass, og Tone Damli på 85.plass er ikke akkurat hva man kan kalle en norskinvasjon på nye digitale streamingkonsepter. Når sant skal sies hadde nok artister som Madcon, Karpe Diem og Lars Vaular kapret hver sin topp 20 plassering om de hadde vært tilgjengelige på Spotify, slik de har gjort hos norske WiMP.
P3 merker hit-tørken
Fra et rent P3-perspektiv stemmer beklageligvis 2010-tallene også med realiteten. Sjelden har hitfaktoren på norske pop- og rocklåter vært så lav som i år, spesielt hvis vi måler det opp mot det fenomenale fjoråret hvor låter som Paperboys – Lonesome Traveler (#1), Røyksopp – Girl and the robot (#2), Donkeyboy – Ambitions (#1)/Sometimes (#1), Jaa9 & OnklP – Glir forbi (#3) og Sivert Høyem – Moon Landing (#2), Alexander Rybak – Fairytale (#1) og Tone Damli – Butterflies (#2).
I tillegg til disse hadde også John Olav Nilsen & Gjengen, Bigbang, Datarock, Kaizers og Dumdum Boys hver sine solide radiohitter dette året. Ikke nok med det var det også en fireukers periode i 2009 hvor samtlige av P3s A-låter var norske.
Men dette har vel og merke ikke forhindret P3 å spille over en tredjedel norsk musikk så langt i år, som blant annet Lars Vaular – Rett Opp Og Ned, Susanne Sundfør – The Brothel, A-Lee – World So Cold og Eva & The Heartmaker – Mr. Toyko som er noen av mine personlige favoritter.
Begredelig 5 års statistikk
Det er heldigvis, for norsk popbransjes del, fire måneder igjen av året, for tar vi 2010 i betraktning må jo dette være et begredelig popår sett med norske øyne. Eller er det bare litt urettferdig å sammenligne 2010 med suksessåret 2009?
En stikkprøve av VG-lista for uke 33 fra år 2005 til 2010 ga meg en overraskelse jeg ikke så komme:
VG-lista Uke 33 – 2010: 10% norskandel
VG-lista Uke 33 – 2009: 25% norskandel
VG-lista Uke 33 – 2008: 30% norskandel
VG-lista Uke 33 – 2007: 40% norskandel
VG-lista Uke 33 – 2006: 40% norskandel
VG-lista Uke 33 – 2005: 50% norskandel
Norske hits ikke må være avhengige av et stort TV-konsept
Vanskelig å påpeke årsakene
Skal man tro denne tendensen spøker det faktisk litt for sommeren 2011 og norsk popmusikk. Å lete etter årsakene for årets hitsvikt er ikke lett, men en vag sannhet ligger kanskje i en kombinasjon av disse tingene:
De store, norske artistene sparer kruttet til høsten eller 2011.
Unormal sterk konkurranse fra hitindustrien i USA og UK.
Norsk popmusikk ”følger ikke med” i utviklingen av sjangeren.
De beste norske låtskriverne og produsentene jobber utelukkende for utenlandske artister.
Mangel på norske artister med (ekte) x-faktor.
Norske radiostasjoner ikke har frontet norsk musikk godt nok.
Teoriene trenger ikke å slutte der, men det forandrer ikke det faktum at om noen år så er det sannsynligvis tre ting vi kommer til å huske fra 2010: Madcon-dansen, at vi stilte med feil vinnerlåt i Eurovision Song Contest og det dårlig været.
For det er interessant at de to eneste norske #1 hittene så langt i år, har begge sett dagens lys og blitt promotert i forbindelse med Eurovision Song Contest; Madcon som pauseinnslag i ESC, og Bjørn Johan Muri som MPG-finalist.
All honnør til det norske MPG/ESC-apparatet for deres innsats og resultater, men la oss håpe at fremtidige norske hits ikke må være avhengige av et stort TV-konsept for å kunne breake gjennom og skrive musikkhistorie på salgslistene.
