Og jeg som trodde jeg hadde full kontroll på metalscenen i Norge. Og i hvertfall i Bergen, der jeg tross alt bor. Det viste seg å være fullstendig feil. For en av de beste debutplatene fra byen på lang tid kom like overraskende som gledelig. Lakei består av folk som tidligere har befunnet seg på andre siden av miksebordet, altså produsenter, og et av medlemmene var også med på å skrive black metal-forestillingen Svartediket, som ble satt opp på Den Nationale Scene i Bergen.
Sammen har de i nattens mørke laget Konspirasjoner, som er noe av det flotteste jeg har hørt innen norsk metal på lang tid. Musikken er knallhard, med black metalens lange tradisjon som inspirasjon, men Lakei byr også på dvelende stemninger som man ellers hører fra band som Neurosis og Isis. Sjangerfornektende og utfordrende.
Den mørke stemningen settes allerede fra første sekund i introen «Domsavsigelse», som er bygget rundt lydklipp fra rettssakene mot nazi-ledere i Nürnberg etter 2. verdenskrig. Og så smeller det, med norskspråklige lyriske karatespark mot massemedia, pengeeliten, religiøs intoleranse, forurensing, og alt som har med sexisme, homofobi og rasisme å gjøre. Gjort på en bekmørk måte. Radikal metal. En litt for sjelden greie. Hvor ofte hører man tekster som ”Samfunnskontrakten skal bli brutt. Massemedias fordummende spill. De er også styrt med tvang. Kalkulert propaganda” i metalen? Ikke for ofte.
Til tider minner Lakei meg om følelsen jeg fikk da jeg hørte Kvelertak for første gang. Ikke fordi bandene ligner veldig på hverandre, men fordi de begge bygger massive og trygge broer mellom ekstrem-metal og rocken. Lakei gjemmer definitivt noen herlige rocke-riff bak alt skriket og skrålet, og bergenserne klarer i likhet med Kvelertak å fatte seg i korthet. Aller best er Lakei når de tillater seg å være smått fengende, som i «Lakei» eller «Budbringer», som virkelig setter seg som en post-it-lapp på hjernebarken.
Lakei har det meste på stell i sitt første møte med publikum. De har tyngden som skal til for å glede metal-entusiastene, de har de overraskende løsningene som skal til for å få feinschmeckere på sitt lag, de har de store riffene som kan nå utover den innerste mørke sirkel og de har kraften av å være en uoppdaget perle. Ikke alle låtene treffer like dypt, men til å være en debut er dette langt over forventningene. Forventninger jeg overhodet ikke hadde. Et massivt bakholdsangrep.
”Skal aldri, aldri temmes. Eller knebles av deg. Ikke prøv deg på oss. Vier mitt liv til å kjempe imot. Konformitet og tankeløshet skaper ingenting”.
Totto Mjelde
