– Jeg må ta vare på meg selv

«En ny stjerne er født», skrev Dagbladet og utpekte Aurora Aksnes som vinner av musikkfestivalen By:Larm i vinter. Den gang var hun kun 17 år og et relativt ubeskrevet blad. Det siste halve året har hun vært Ukas Urørt på P3, spilt på blant annet Hove- og Øyafestivalen og vært den yngste lørdagsgjesten i Dagsrevyen noensinne.

Nå sitter hun på et av de hippeste hotellene i øst-Berlin. Hun er her for å spille under festivalen Berlin Music Week, og har akkurat signert platekontrakt med det smått legendariske plateselskapet Decca. Selskapet som i sin tid takket nei til The Beatles og senere signerte The Rolling Stones. Det har vært et innholdsrikt halvår for 18-åringen fra Os i Hordaland.

– Det har gått utrolig fort. Jeg har kun spilt med bandet mitt i åtte måneder. Jeg elsker Berlin, spesielt det å få lov å spille her under Berlin Music Week. Det er veldig fett, utrolig gøy og rart at vi er her allerede. Det at jeg nå har skrevet platekontrakt er en stor lettelse. Jeg har ventet på dette og gleder meg til å gi ut album. Vi har jo bare en låt ute, og den er ikke en ordentlig låt en gang. Kun en demo.

– Det har gått utrolig fort

Aurora Aksnes har avtalt å gi ut fire album med det britiske plateselskapet og blir med dette «kollega» med artister som Elvis Costello, Melody Gardot og Louis Armstrong, for å nevne noen. Selskapet mener Aksnes har internasjonalt potensial og er et helt spesielt låtskrivertalent. 18-åringen innrømmer i all sin selvsikkerhet at hun kjenner på prestasjonsangsten i møte med den store musikkverdenen.

– Det er veldig skummelt. Jeg må bare ikke gi meg og lage et bra album. Det skal jeg få til. Men jeg tenker masse på at det blir mye jobb og et stort press.

Aurora Aksnes har et vinnende vesen og en fascinerende kompleksitet i sin væremåte. Hun er lavmælt, men bestemt. Selvsikker, men ydmyk. Seriøs, nesten alvorlig, men også morsom. Hun ler mye. Med en sånn ung, hengiven latter, helt lik sine to søstre og deres mor – som også er med til Berlin.

Den mellomste søsteren, Viktoria, beskriver Aurora som en grubler, en som tenker og reflekterer mye over ting. Det bekreftes når P3 drister seg til å sammenlikner henne med Lene Marlin, som var på samme alder da hun slo gjennom, og nylig sto frem med sin historie om depresjon og selvmordsforsøk som en konsekvens av det enorme presset.

– Det er en rar ting jeg skal inn i, alt det som følger med. At jeg for eksempel skal bli en artist folk vil ta bilde av på gata bare fordi jeg synger. De tingene vet jeg ikke om jeg er komfortabel med.

– Det er alkoholen du får angst av

Hva skal du gjøre for å unngå å gå på den samme smellen som Lene Marlin?
– For at det ikke skal bli for stort press må jeg ta vare på meg selv, kjenne etter og føle på hvordan jeg egentlig har det. Jeg er veldig flink til å kose meg, hvis jeg har en halvtime på hotellet før neste møte så klarer jeg å slappe helt av og kose meg. Også er det viktig å spise sunt og ikke drikke. For det er alkoholen du får angst av, og det er vel det de fleste gjør, drikker seg fulle. Det er jo alltid fest etter konserter.

Drikker du aldri?
– Jeg drikker ikke mye, jeg klarer meg fint uten. Jeg er glad jeg ikke trenger det. Jeg har blitt veldig trygg på meg selv og trenger ikke den ekstra selvtilliten. Men så har jeg akkurat fylt 18 år og, da.

Sluttet på skolen

Etter Hovefestivalen i sommer hadde familien Aksnes familieråd. Der ble det bestemt at Aurora skulle slutte på videregående for å satse alt på musikken. De hadde allerede da, fem måneder ut i den spede begynnelsen på hennes musikalske karriere, kjent på at det kom til å bli for mye.

– Vi så hvor travelt det var i sommer og skjønte hvordan det ville bli hvis jeg skulle hatt skolen i tillegg. Stå opp klokken seks, gå på skolen i åtte timer og rett i studio etterpå. Da hadde jeg ikke vært hjemme før tidligst midnatt, og det blir for mye i lengden. Vi velger noe, følger hjertene våre og velger bort skolen. Nå gjør jeg musikk med hele hjertet. Jeg liker ikke å gjøre ting halvhjertet. Jeg vet hva jeg vil, og hvis ikke det går nå så skal jeg prøve igjen. Helt til det går.

Det var ingen lett avgjørelse, men det føltes riktig. Ikke bare for Aurora, men for hele familien Aksnes. Alle fem har tilsynelatende vært med å ta denne avgjørelsen, for Aurora sier aldri «jeg» når hun snakker om de store valgene i livet. Hun sier vi. Hun er ingen solospiller, men en del av et lag. Enten med bandet eller med familien. Eller helst, som nå i Berlin, med pose og sekk.

(artikkelen fortsetter under bildet)

– Hver gang det går har jeg hele familien med meg når jeg reiser. Det er nesten alltid noen fra familien med meg på tur. Jeg kunne ikke ønsket meg noe mer. Vi er veldig nærme hverandre i min familie og jeg har et veldig godt forhold til mine søstre. Det er ingen jeg liker å være mer med enn mine søstre. Mamma og pappa er veldig gode, de er veldig avslappede og er ikke sånne som skryter hemningsløst eller forteller meg hva jeg skal gjøre.

Don`t worry, be happy

Moren er jordmor og faren «driver business». Da Aurora var barn sang begge i kor. Hun beskriver en oppvekst med mye sang og musikk. Hele koret til foreldrene var gjerne samlet rundt middagsbordet, hvor de øvde på «Don`t worry be happy». Dette står igjen som et av Auroras sterkeste minner fra barndommen. I ettertid har hun skjønt at det må være noe helt spesielt å synge i kor, men benekter at det har vært avgjørende for hennes eget karrierevalg.

– Jeg har hele tiden visst hva jeg ville bli, men det at de sang i kor og viste at det var gøy har lært meg at det kan være mye glede i å stå på en scene. Det trenger ikke være så alvorlig.

Ville bli danser

Det er ikke den fulle og hele sannheten at Aurora Aksnes «alltid» har visst hva hun ville bli. Før hun begynte på realfagslinja på videregående lå det an til at hun skulle bli danser. Etter å ha danset i ni år måtte det en elimineringsprosess til. Først røyk dansen, så skolen. Nå er det musikken som står igjen som den store vinneren. Heller ikke den avgjørelsen var enkel.

– Å danse er det beste du kan gjøre. Det er en utenom kroppen-opplevelse. Det har lært meg mye om det å stå på en scene.

Hvorfor valgte du musikken fremfor dansen?

– Det er vanskeligere å bli danser. Det er musikk jeg alltid har drevet med i skjul, det var bare så mye skumlere. Det var musiker jeg ville bli, men danser jeg turte å være. Til syvende og sist handler jo begge deler om behovet for å uttrykke noe. Skape følelser for noen. Det får man gjort i både dans og sang.

I skjul

Aurora Aksnes har skrevet låter i skjul siden hun var barn. Det tok lang tid før hun turte synge for familien, som naturlig nok ble veldig overrasket da hun kom ut av pikerommet som sanger og låtskriver. Første gang hun fremførte noe utenfor familiens trygge ramme var på skolen. Hun hadde skrevet en sang til et prosjekt natten før innlevering. Hun hadde øvd og øvd, kjent på nerver og prestasjonsangst, men klarte selvfølgelig å fremføre låten til applaus og begeistring.

Det var imidlertid moren som ga Aurora den avgjørende og motiverende dytten ut av både pike- og klasserommet.

– Hun sa at det var egoistisk å holde det for seg selv, når det kunne være til hjelp for andre. Det var det som fikk meg til å skjønne at det handler ikke bare om meg, men også om hva folk kan få ut av musikken min hvis jeg deler den. Det har hjulpet meg veldig med å bli mer komfortabel med å stå på en scene.

Tenker du at musikken din skal ha en terapeutisk effekt på publikum?
Jeg håper det. Det er målet. Jeg vil lage musikk som kan gjøre noe for folk.

På hvilken måte er musikk terapeutisk for deg selv?
– Jeg er jo en som synes det kan være skummelt å snakke om følelser også. Det å skrive musikk er veldig terapeutisk for meg. Det har mye å si for hvordan jeg takler motgang. Ikke nødvendigvis ting som bare handler om meg personlig, men jeg er veldig følsom og tar ting fort inn under huden. Nyhetsbildet, for eksempel. Det kan være ganske trist. Da hjelper det å skrive musikk for å få det ut av systemet.

– Ingenting er bedre enn å grine

– Det er veldig viktig å føle på ting. Ingenting er bedre enn å grine. Det er viktig å føle på både det å være sint, lei seg og glad. En viss stabilitet må man ha, så klart, men jeg tror alle blir et bedre menneske av å tillate seg å føle på mye.

Gråter du ofte?
– Ikke ofte, men lett. Hvis jeg hører en fin sang eller ser en film griner jeg lett. Jeg var nylig i bryllup til min kusine, da ble det ekstremt mye grining. Fordi jeg var rørt, ikke fordi jeg sørget.

Hva med den sørgelige gråten?
– Jeg gråter på den sørgelige måten, når det skjer skikkelig sørgelige ting. Det er det heldigvis lenge siden. Jeg er stort sett glad. Men jeg tror min yndlingsfølelse er den jeg får på stille dager, hvor det nesten er melankolsk og jeg bare sitter hjemme i Os og ser ut av vinduet på naturen og tåken. Det er veldig fint. Ikke sørgelig. Bare veldig, veldig fint.

Av Trine Sollie
Journalist, NRK P3

FEM OM AURORA AKSNES

Tom Lewis, A&R Decca Records:

– Hun er en av de mest spennende personene og stemmene jeg noen gang har truffet. Et fantastisk menneske som du lett blir sjarmert av. Jeg ble fullstendig bergtatt første gang jeg traff henne. Det er noe med hennes poetiske tekster som snakker til- og om sin generasjon, hun har nydelige melodier og en helt spesiell utstråling. Vi i Decca opplever at vi har funnet noe helt spesielt i Aurora Aksnes, hun er så forut for sin tid og jeg tror musikken vil treffe og inspirere mange, verden over. Hun har helt klart internasjonalt potensial.

Viktoria Aksnes, søster:

– Hun har alltid hatt noe artistisk over seg. Da hun var barn snakket hun alltid høyt, hadde masse energi, tro på seg selv og en bunnløs fantasi. Jeg husker hun satt på en stein i hagen til naboen med flere kjoler oppå hverandre og sang Titanic for full hals. Hun var rar, så litt ut som Pippi Langstrømpe med bustete hår, to forskjellige sokker og lag på lag med hjemmelaga klær. Aurora har alltid vært veldig morsom, vi ler mye sammen. Men hun er også en kompleks og følsom person som tenker, grubler og reflekterer mye over ting. Aurora klager aldri, er ekstremt god og betyr utrolig mye for meg. Hun får meg til å huske på hvem jeg er. Kanskje er det fordi hun alltid er seg selv.

Sondre Lerche, artist:

– Aurora er en usedvanlig spennende og intuitiv sanger som jeg stadig blir mer nysgjerrig på. Med en slik stemme og musikalsk appetitt kan man gå i all verdens retninger, så det blir veldig spennende å høre hvor hun tar oss videre. Da hun og Silja Sol koret med meg på Sentimentalist, Crickets og Bad Law tidligere i år føltes det nesten naturstridig å bare la de kore. Aurora har en slik stemme og musikalitet som jeg ser for meg kan gi liv til veldig mange forskjellige typer sanger – hun er både sårbar og veldig kontant, leken og kraftfull. Derfor blir det spennende å se hvor hun velger å gå. Hun har jo bare såvidt begynt.

Mats Borch Bugge, musikksjef P3:

– Aurora Aksnes er en glitrende låtskriver og har, til tross for at den på ingen måte er unik, en stemme man husker. Aksnes er også veldig flink til å gi låtene ytterligere liv fra scenekanten, hun er rett og slett en jækla god musiker, vokalist og sceneperson. Det er allerede knyttet store forventninger til henne – både nasjonalt og internasjonalt – til tross for at hun ikke har utgitt mer enn et par låter per idag. Det er ofte mange komponenter som skal spille godt sammen for at alt skal klaffe for artister, men jeg mener oppriktig at pilene peker i riktig retning for Aksnes. Hun har et bra apparat rundt seg, og mange gode låter i ermet. Hun vil helt sikkert bevege seg i retning av en mer elektronisk retning i tiden fremover, noe jeg mener vil kle henne godt. Hun har definitivt et internasjonalt potensial. Ballen ruller allerede ut av landet. Hun spiller i januar på bransjetreffet Eurosonic i Nederland, og skal lanseres i England før jul. Med sterke melodier og en flott stemme, er det et bra utgangspunkt.

Silja Sol, bandkollega:

– Aurora får meg til å le og er full av positiv energi. På scenen har hun en gripende evne til å formidle og trollbinde, så av og til glemmer jeg nesten hvor jeg er, at jeg står på en scene og jobber. Jeg er liksom på konsert samtidig. Dette er første gang jeg har vært bandmedlem, og ikke frontfigur selv, og jeg elsker det. Bandet har en utrolig god kjemi og mye av dette skyldes nok Aurora sitt fantastiske vesen som smitter over på oss. Hun har sterke låter og er en veldig dyktig sanger som det er spennende å jobbe med. Hun har jo mye å tenke på og kan nok være litt distre. Da vi var ute på reise i Berlin, kjøpte hun seg en ny lekker kåpe, og glemte rett og slett igjen den gamle jakken i prøverommet i begeistring for den nye. Vi var sent ute og kunne ikke snu for å hente den. Det var ganske morsomt. Og litt trist. Men den nye jakken gjorde definitivt opp for tapet!