Aurora Aksnes, bedre kjent som bare Aurora, har akkurat kommet hjem fra et opphold i Japan. Straks skal hun på turné til USA og Latin-Amerika, før hun skal innta scenen på årets P3 gull, 27. november.
– Det er jo veldig høyt tempo. Jeg har jobbet veldig mye og glemt å leve ganske mye. Men jeg har lært masse både i fjor og i år, derfor har jeg ikke lagt merke til at jeg har jobbet masse.
25-åringen har på seg en flott rød kjole, og tvinner hår mellom fingrene mens hun funderer på neste setning.
– Jeg skal finne en bedre balanse mellom å leve og å jobbe, det er livsviktig, legger hun til.
I dag er Aurora blant Norges største internasjonale artister. Sangene hennes har godt over 2 milliarder avspillinger på Spotify og er elsket av flere millioner fans over hele verden.
Følelsen av å treffe så mange og å være så kjent beskriver hun som absurd.
– Det er rart og unaturlig. Jeg er vel det, men jeg analyserer meg selv veldig lite. Det er en veldig absurd ting. Det er bare å ikke tenke så mye på det.
Hun tror heller ikke at berømmelse er noe som bringer lykke, men har sine egne svar på hvordan hun bevarer gleden i livet.
Ville aldri bli kjendis
Hvorfor hun har blitt så kjent, vet hun ikke, og hun insisterer på at det aldri var målet.
– Jeg tenker mye på hvorfor folk tror det skal være et mål. Det er ikke noe mål å være kjempekjent med større suksess, det har ikke noe med saken å gjøre. I dette yrket er det jo masse selvmord og dopavhengighet.
Det er noe uskyldig og barnlig over henne, likevel virker det som at hun henter frem eldgammel klokskap fra et sted langt inni seg.
– Det er jo veldig tydelig at dette ikke er noe som gjør mennesker lykkelige, legger hun til.
Tvert imot tror hun at nøkkelen til å ha det godt, er å ikke henge seg opp i hva andre tenker om deg, noe hun mener mange gjør, og at spesielt unge mennesker lar ubetydelige ting ta for mye plass i livet.
– Jeg føler alle de tingene vi lar styre oss når vi er unge, av til er meningsløse ting. For eksempel å gjøre det veldig bra på skolen, være populær eller være vakker.
Aurora trekker frem hvordan noen går så langt som å sulte seg for å passe inn. Hun synes det er synd at noen lar seg styre av betydningsløse ting, slik som utseende.
– Folk er så ulykkelige fordi de ikke når opp til en rar standard som egentlig ikke trenger å bety noe. Men jeg føler man slipper ut av disse fengslene jo eldre man blir.
Blikket er åpent og interessert, men det skal ikke mer til enn et host i nærheten før hun ledes dit. Hun stopper halvveis i en setning og begynner å prate om hvordan hun ser for seg personen som hostet ser ut, og hosting generelt. Aurora er enig i at hun lever kun i øyeblikket.
– Jeg tenker veldig lite på fremtiden, jeg hadde glemt at jeg skulle hit.
– Folk burde bruke mindre tid på å se seg selv i speilet
Aurora tror at første steg mot å elske og akseptere seg selv er å bruke mindre tid på å se seg selv i speilet og på å være selvkritiske.
– Folk burde bruke mindre tid på å se seg selv i speilet og å tenke på det man hater med seg selv. Det ytre er jo et skall som er i konstant forandring. Det du har for alltid, er det du har inne i deg. Det er det som er det ekte og nydelige.
Hun snakker med store bevegelser mens hun refererer til vårt indre selv som «ilden». Hun legger til at det er den som burde mates, og ikke alt annet.
– Jeg tror det er bra å holde oss borte fra alt som distraherer oss fra å skjønne verdien av det nydelige som finnes inni oss.
Artisten påpeker at å leve i øyeblikket, nyte alle dager og være en livsnyter, er viktige nøkkelord for et bra liv.
– Jeg tror det å lære verdien av livsnytelse kan blomstre veldig over på sjelen, og da tror jeg sjelen blir lykkelig. Og en lykkelig sjel vil få mye lettere for å elske den sjelen den er.
Uansett samtaleemne snakker Aurora med entusiasme og med innlevelse. Det blir mange og store ord, hun tar seg tid til avsporinger, og man vet aldri helt hvor setningen hennes bærer.
– Sånn som når jeg opptrer og ser utrykkene til folk. De tror jeg ikke kan se de, men jeg kan se alle. De er så vakre på en helt egen måte. Jeg òg føler meg veldig vakker når jeg er fri. Når jeg danser og når jeg har sex, føler jeg meg veldig fin. Det er fordi det er fritt.
Ikke noe galt i å være annerledes
Hun synes det er spesielt synd at folk lar seg styre av betydningsløse ting, for livet har så mye annet vakkert å by på.
Selv hedrer hun alt som er annerledes og unikt, og har derfor valgt å kalle fansen sin «warriors and weirdos».
– De er kjempegode folk. Også er de ofte fans av en grunn, vi har et eller annet til felles. De skjønner et eller annet med meg, og jeg skjønner noe med dem. Det er en god grunn til at vi har funnet hverandre.
– Jeg kjenner meg jo igjen i mange weirdos, som jeg kaller dem, eller oss. De er jo rare, det er nok en fellesbetegnelse, eller verden ville beskrevet oss som rare.
Aurora legger til at også hun har følt seg annerledes og misforstått. Hun tror at det er derfor flere av fansen hennes har følt seg hjemme i musikken hennes.
– Vi leter jo etter tilhørighet, helt fra vi er små. Jeg tror det er en veldig sånn fellesbetegnelse, at de har kjent på den følelsen. Det har jeg òg. Men sammen er vi sterke.
Nå føler hun seg veldig trygg på seg selv. Grunnen er at hun ikke har et behov for å definere den hun er.
– Jeg bare er. Det er enkelt å være trygg på den man er, for det har ikke noe å si hvordan andre oppfatter deg eller hvordan du oppfatter deg. For du er jo ikke en konstant ting, du kan alltid lære og bevege deg.
Aurora tenker seg om lenge og sier at hun tror hun hadde likt seg selv uansett hvem det var.
– Jeg tror jeg hadde likt å være meg uansett hva det var, det er jo gøy å bare leve. Jeg synes bare det er fint å være her på denne jord. Det er et veldig rart sted, avslutter hun.
Grafikk: Jonas Bødtker
LES MER:
