Lake Heartbeat: Trust In Numbers
[Service / Indie Distribution]
Gammel powerpophelt tar steget inn i lett-elektronikaens toppsjikte.
Det var muligens bare i Moss og Stjørdal at den svenske powerpopscenen hadde en gigantisk status på nittitallet, men i de miljøene jeg hang i var band som This Perfect Day, The Wannadies og Brainpool obligatoriske i en hver festlig sammenheng. Det er i sistnevnte band Jan Kask var vokalist, og etter å ha gått inn i alskens musikalske irrganger (genialt under eget navn på låter som «Matchbox In A Car», «Summer Is Here» og «Golden Heart», forferdelig som støttespiller for East 17-medlem Brian Harveys snublende solokarriere), har han nå gått i allianse med gitarist Kalle Kåks og produsent Dan Lissvik (fra labelkompiser Studio). Trust In Numbers er en lavrøstet, sommeren-som-har-gått-melankolsk elektropopplate som kombinerer Prefab Sprouts sofistikerte popteft og den nye Göteborgscenens kjølige, elektroniske lydbilde.
Dette er ikke et album som direkte hugger tak i deg og suger deg inn; Kasks hviskende, flate vokal og det sterkt diskantpregede lydbildet skaper avstand til lytteren, og det er av og til man kan tenke at albumet mangler litt kjærlighet. Ut over albumets gang blir man derimot lett forført av denne flatheten, spesielt på de låtene der Kasks glimtvis-fenomenale meloditeft sparker inn (singelen ”Golden Chain” og de Spandau Ballet-aktige ”Solid Mass” og ”Build The Wall Up” spesielt).
De største høydepunktene er dog ”Southbound” som med tempo og koring går Paddy MacAloon i næringen, og den pulserende ”Blue Planet”, som helt tydelig viser albumets slektskap til andre svenske nåværende fenomen som Air France og JJ. Produksjonen spiller en viss rolle her også, for Kask har helt klart tilbøyeligheter over til det cheesy, men her holdes dette i sjakk.
Trust In Numbers er popalbumets svar på en kjøleskapsavkjølt After Eight-mint: litt kald og smaksfattig i starten, men til slutt smelter den i all sin bittersøthet. Unnskyld metaforen.
Jørgen Hegstad
