Erykah Badu: New Amerykah Part Two (Return Of The Ankh)
[Motown/Universal]
Den jordfargede nysoulens sirene er tilbake mjukere og mer organisk, men like fullt slående original.
Da Erykah Badu eksploderte med Baduizm i 1997, ble hun til stadighet sammenlignet med Billie Holiday. Og selv om dette kan ha noe for seg, i det minste rent vokalteksturelt, er det mer naturlig å forestille seg en Lauryn Hill utgitt på plateselskapet Stones Throw, med den usunne interessen for LP-plater fra den progressive delen av svart musikktradisjon (og potent marihuana) dét gjerne innebærer. Dette er hennes femte album, og det bryter ikke rekken av gode utgivelser fra denne egenartede artisten.
Den flotte førstesingelen “Window Seat” bringer tankene tilbake til det elegante og renskårne uttrykket fra nettopp Baduizm, selv om det riktignok har sneket seg inn en del hodetelefonvennlig snop i lydbildet siden den gang. Det samples friskt og effektivt, og preget av varm, sofistikert og bedagelig vestkystfunk anno seint 70- og tidlig 80-tall løfter sanger som kriminelt korte ”Agitation” og Biggie-dialogen ”Turn Me Away (Get Munny)” til den kontemporære soulens øverste hylle.
Bloggsfæren er splittet i synet på Dilla-produserte ”Love”; selv synes jeg det er en glede at støvet børstes av det ekstraordinært funky Fabulous Sounds-samplet som driver låten. Men det er Badus artistiske personlighet som tar størst plass på albumet, enten den pendler mot Alice Coltrane-aktig mystisisme (”Inscense” lever opp til tittelen) eller streitere soul-chanteuse (suverene, Wings-samplende ”Gone Baby, Dont Be Long”). Noen har det bare, nær sagt hva de prøver på. Badu er utvilsomt en av disse.
Den drøyt ti minutter lange avslutningen ”Out Of My Mind, Just In Time” kunne med fordel vært trimmet ned et par hakk. Ellers er New Amerykah Part Two i det hele tatt et knippe velskrevne og lystbetonte låter om det moderne Amerikas emosjonelle liv, nennsomt utpønsket og fremført med inspirasjon. Nå er presset lagt på soulens falne engel, D’Angelo, og hans varslede tilbakekomst seinere i år.
Marius Asp
