Destroyer er verken mørkt, brutalt eller destruktivt. Bandet, med indieveteran Dan Bejar fra The New Pornographers i spissen, har derimot latt seg inspirere av soft rock, flinkispop og myk jazz, og leker seg med alt som er glatt, klisjefylt og delikat på sitt siste album Kaputt. De ni låtene rommer blant annet pompøse blåsere og behagelige vokalharmonier – et uttrykk mange skyr. Slik utfordrer Bejar oppfatningen av intelligent pop, og Kaputt dytter hele veien grenser for hva som er «lov».
Uttrykket på Kaputt er svevende, sløvende og sofistikert. Det lyder totalt annerledes enn Destroyers åtte foregående album – men er tuftet på det samme; nemlig stor låtskriverkunst – og åtte minutter lange «Suicide Demo For Kara Walker» er albumets mest rørende låt.
Underfundige tekster og en nedslipt, nærmest likegyldig vokal står hele veien i fin kontrast til det gjennomproduserte lydbildet. Fra den fengende åpningslåta «Chinatown» via funky «Song for America» til den episke avslutningen «Bay Of Pigs» er Bejars univers på samme tid både behagelig og avansert.
I tillegg til å være et av de fineste popalbumene som er sluppet i år, er albumet definitivt Destroyers beste. Dette er mye takket være Bejars evne til å lage nyskapende musikk av virkemidler mange anser som loslitte og utdaterte – og glimtet i øyet som hele veien er tilstede, og hindrer det delikate og finslipte uttrykket i å virke overdrevent selvhøytidelig.
Trine Aandahl
