– Vi må dra fra Rwanda. Nå!
En prest hamrer på døren til Chouchou Uwera. Han er der for å advare henne. Den unge kvinnen og hennes to år gamle sønn er i livsfare.
– Ta med deg gutten, og penger.
Chouchou begynner å gråte. Mannen hennes er på forretningsreise i Kenya, og hun er alene med guttungen Kash. Det er krig i landet. Tutsier, slik som dem, blir myrdet på åpen gate.
Med toåringen på armen flykter hun sammen med presten. Gjennom kratt og busker mot nabolandet Uganda. Kash er helt stille.
I panikken husker hun plutselig noe faren fortalte henne som barn. En fortelling om et land der verdenskartet slutter. Et land med høye mennesker som drikker melk, akkurat slik som tutsiene.
Chouchou bestemmer seg for at det er dit de skal reise, til Norge, og de skal aldri flytte tilbake.
Sønnen, Kashfa Gashamura, skal senere utfordre det løftet.
Landet med de høye
Trygt framme i London gjenstår bare siste del av reisen. Den lille familien er de eneste afrikanerne om bord i flyet til Norge.
Chouchou vet ikke lenger hvor faren til Kash er. Eller om han er i live. Først når flyet letter begynner Kash å gråte. Toåringen lar seg ikke trøste.
På flyplassen i Norge blir de møtt av uniformerte menn. En av vekterne løfter Kash ut av armene på den utslitte moren. Nå gråter de begge to.
De har kommet for å ta dem med til asylmottaket på Tanum.
RWANDA 1992: Hutuer og tutsier
Chouchou og Kash flyktet fra Rwanda to år før landet skulle bli kjent for et av de mest groteske folkemordene i moderne tid.
Årelange motsetninger mellom hutuer og tutsier i landet bygget seg opp til massakren av en rekke sivile. De to gruppene har samme språk og historie, men mange tutsier er ofte lysere i huden og høyere enn hutuene.
Under kolonitiden favoriserte belgierne tutsiene og ga dem betydelig mer makt i landet enn hutuene. I 1959 tok hutuene makten gjennom et statskupp, og undertrykket tutsiene.
Kash og Chouchou er tutsier, og store deler av familien deres ble drept eller fordrevet fra landet.
Brødre og søstre i Norge
Kash lærer seg raskt det norske språket. Familien flyttes til et asylmottak i Ås, og et par år senere får de seg en egen leilighet i samme by. Den pratsomme gutten sjarmerer både beboere og ansatte.
Dette er dine brødre og søstre, og du må elske dem, sier Chouchou.
– Takk for at du tok meg med til paradis, mamma.
Samtidig som Kash vokser, blir moren mindre. Hun spiser ikke og fullfører aldri norskopplæringen. Hver morgen kler hun seg i et smil for å skjerme sønnen.
De snakker sjeldent om hvorfor, men Kash kommer ofte bort til Chouchou for å gi henne en klem på de vondeste kveldene.
– Hun var pappa, mamma, bror og søster for meg. Hun har støttet meg uansett hva jeg har funnet på. Enten det var sangtimer, skuespill eller en jobb på Telebutikken.
RWANDA 1994: «Hogg ned de høye trærne»
6.april skytes flyet til landets president, Habyarimana, ned. Presidenten var hutu, og tutsiene blir anklaget for mordet. Hendelsen blir begynnelsen på en hundre dager lang massakre.
Samme kveld kringkaster hutu-ekstreme radiokanaler propaganda til folket: «Hogg ned de høye trærne».
En klar oppfordring om å myrde tutsier.
Ekstreme grupper innenfor hutu-bevegelsen begynner en systematisk massakrering av tutsiene. Også sivile deltar i drapene. Voksne og barn. I løpet av tre måneder blir mellom en halv- og en million mennesker drept.
Faren til Kash er en av dem.
Savnet av en fremmed
Kash vokser opp slik mange andre norske barn gjør. Han går til skolen om morgenen, elsker musikk og spiller fotball på kvelden. Men det er noe som mangler.
– Hvor er pappa?
Moren til Kash ønsker å glemme. Hun bestemmer seg likevel for å henge opp et bilde av Paul. Faren til Kash.
Sønnen lytter storøyd til fortellinger om den generøse mannen som spilte gitar, lagde kunst, var omreisende DJ og gikk lett på tærne gjennom gatene i Kigali.
– Musikken var min pappa og mitt språk. Jeg kunne ikke dele det med mamma på samme måte som jeg kunne ha gjort med han, forteller Kash.
Han spør aldri om hvordan faren døde. Det vil han heller ikke vite.
RWANDA 1994-1997: Forfølgelsen
Landet er i økonomisk og sosial ruin etter massakren. Over tre millioner rwandere har flyktet fra landet. Både hutuer og tutsier.
Det blir opprettet en flyktningleir i nabolandet Zaire (i dag Kongo) under hutu-militær ledelse. De samme som er ansvarlige for folkemordet.
Rwandiske tropper invaderer flyktningleiren og flere av flyktningene vender etterhvert tilbake til Rwanda, dels under tvang.
Det opprettes samtidig folkelige domstoler, kalt Gacaca, for å rettsforfølge de ansvarlige for folkemordet. Et forenklet og lokalt rettssystem som har bidratt til forsoning i landet, men også høstet mye kritikk.
Det ekte Afrika
– Er det bestefar?
Ti år gamle Kash hyler av fryd. Han er i Uganda sammen med Chouchou høsten 2000, og de er på vei til Rwanda for å møte familien. Det er første gang de skal tilbake siden flukten. Onkelen har sendt en video av familien i Rwanda.
– Jeg hadde kun sett et sult- og katastroferammet Afrika på TV-skjermen i Norge. For første gang så jeg det ekte Afrika. Og det var min egen familie.
Familien ønsker at Kash og moren skal flytte tilbake. Kash elsker menneskene og de fargerike gatene, men Chouchou klarer ikke være der lenge. Det er for mange vonde minner.
– Det var helt åpenbart for meg at når jeg ble gammel nok og fikk fri vilje så skulle jeg reise tilbake, forteller Kash.
RWANDA 2000-2002: Samler befolkningen
Rwanda begraver fortsatt sine døde, og befolkningen er opptatt av å bevare den skjøre freden. I 2001 avdekkes både nytt flagg og nasjonalsang i et forsøk på å samle Rwandas innbyggere.
FNs sikkerhetsråd tar på seg ansvaret for at massemordet ikke ble stoppet tidligere, etter at organisasjonen ikke ville handle da folkemordet brøt ut.
Tilbake til røttene
Tolv år senere er han igjen på vei tilbake. Denne gangen med TV-serien «Hva har du i bagasjen, Kash».
Han er 22 år gammel, og har gjort karriere i Norge som barne-tv-programleder og skuespiller. Med årene har han blitt mer nysgjerrig på Rwanda – og hvem pappaen hans var.
Sammen med programleder Noman Mubashir besøker han den gjenværende familien. På gaten blir han gjenkjent av fremmede. De forteller han at de kjente faren hans, og at han er helt lik Paul.
– Det er bare noe i lufta. Her skal jeg være, tenkte jeg. Jeg klarer ikke å beskrive det, forteller Kash.
I barndomshjemmet til faren henger det et kunstverk i metall. For første gang rører Kash ved noe faren har laget. Opplevelsen blir et vendepunkt.
RWANDA 2012-2013: Ett Rwanda
Ledelsen i Rwanda ønsker å viske ut skillet mellom tutsier og hutuer i et forsøk på å forene de to gruppene. Presidentens budskap lyder: «Ett Rwanda. Ett folk. En fremtid».
Det har blitt forbudt å klassifisere etter etnisk tilhørighet og å bruke ordene tutsi eller hutu, i negativ betydning, om landets innbyggere.
Gacaca-domstolene som har forfulgt og dømt deltakere i folkemordet avvikles etter ti år.
Rwanda i et nytt lys
– Familien min var tutsier. Vi skulle bare dø. Det er bare tilfeldig at jeg er her. Hvor mange i Rwanda ser du som har min hudfarge?
Året er 2018. Kash og kjæresten Anoushka er på «Kigali Genocide Memorial». Et historisk minnesenter om folkemordet i Rwanda. Hodeskaller, knokler og groteske fotografier fyller de mørke rommene.
– Det er veldig få. Det er fordi de ble drept. Alle belgiere, franskmenn og europeere pakket og dro. De etterlot et land i krise, fortsetter han.
Stemmen til Kash brister. Han bøyer seg frem for å støtte seg til knærne. Anoushka legger armene rundt han og sier hun elsker han.
– Mamma har sine historier. Tantene mine har sine historier. Alle har sine historier, men jeg har aldri opplevd det. Jeg ønsket å se og oppleve landet selv, forteller Kash.
Tross den vanskelige familie-historikken så er det nettopp det han gjør. Kash legger fremtidsplanene sine i Rwanda.
RWANDA 2019
Etter folkemordet har landet blitt styrt av regjeringer blandet av både hutu- og tutsistyrte partier, selv om motsetningene mellom gruppene fortsatt er en utfordring. Det er fremdeles uklart hvem som stod bak nedskytingen av presidentens fly i 1994.
Rwanda har hatt en relativt god økonomi og politisk fremgang etter hendelsen som som satte landet tilbake. Samfunnet er fortsatt preget av statlig kontrollert media, men Rwanda er et av de minst korrupte landene i regionen.
Flere av landets fengslede etter folkemordet har blitt løslatt. Rwandas befolkning ser fremover.
En ny generasjon
– Det er flere som har vokst opp i andre land og kommer tilbake til Rwanda, slik som meg. De åpner bowlinghaller, kafeer og fabrikker. Det har blitt et gründerland.
Kash har fulgt landets utvikling. Fra et fullstendig nedbrutt og todelt samfunn til et som er i ferd med å stable både økonomi og fellesskap på bena.
– Vi er en ny generasjon som ønsker å skape et nytt Rwanda. Det har tatt tid, og det kommer til å ta enda lengre tid.
Nå ønsker Kash og Anoushka å starte sitt eget hotell i landet.
– Det er fint å tenke på at pappa har gått i de samme gatene før meg. Jeg har samtidig lært meg å elske landet for det jeg ser og opplever i dagens Rwanda. Derfor vil jeg utrette noe akkurat her.
Drømmen om Rwanda er kanskje stikk i strid med morens ønske da de flyktet fra landet 27 år tidligere. Likevel støtter Chouchou sønnens valg – slik hun alltid har gjort.
HOTELL KASH KING: Se hele reisen til Kash og Anoushka.
