I september i fjor ga Chvrches ut sin første single. Ti måneder etter avslutter den skotske elektropoptrioen torsdagskvelden i Teltscenen. Det er ikke lett å forutse hva man skal få servert av et band med så kort felles fartstid – og som befinner seg i en sjanger som mang en gang har vist seg vanskelig å oversette til liveformatet.
Det hele sparkes i gang av «Lies», og de viser fra første stund at Chvrches sin vri på elektropoppen er kombinasjonen av ambisiøs synth, kraftig bass og tilgjengelig popsensibilitet. Refrengene er allsangvennlige, versene er dansbare og arrangementene er akkurat passe utfordrende. Store deler av repertoaret er like radiovennlig som det føles skreddersydd for fest. Og overføringen til liveformatet er svært overbevisende. Trikset: Skru opp bassen.
Vokalist Lauren Mayberry har en karakteristisk og kraftfull stemme, som hun ikke har noen problemer med å kontrollere. Lyden på stemmen er dog skrudd hakket for høyt, og tidvis føles stemmen som kommer ut av den veve jenta nærmest voldsom. Hun må også være noe av det søteste og mest yndige som har stått på Teltscenen. Med norske gloser skriblet oppover armen har hun ammunisjon for sjarmerende smalltalk mellom låtene, som gjør henne enda lettere å forelske seg i for publikum. Det er også en herlig kontrast mot tekstene, som ikke er i nærheten så sukkersøte som vokalisten.
Uttrykket spenner fra partylåter med skitten bass til mektig 80-tallsnostalgi. Tenk M.I.A møter Robyn møter Björk som gjør Depeche Mode. I teorien ganske så rotete, men i praksis velfungerende og forfriskene uforutsigbart for elektropopsjangeren. De allerede utgitte låtene «Gun» og «The Mother We Share» sitter som kuler, og «Gun» fungerer enda bedre for meg i liveversjon.
Det hele startet med et relativt glissent publikum, men Chvrches avslutter med et folksomt telt og et smilende publikum. Og av dem har nok en del funnet seg et nytt favorittband.
Marie Komissar
