«Eg har ikke ord for faen» roper Sigrid utover den stappfulle plenen. Vi står som sild i tønne, helt fra toppen av bakken og ned til scenekanten. Den velkjente lyden av «Dont´t kill my vibe» settes i gang, og publikum hyler av glede og forventning. Det er siste låt ut etter en nydelig levert konsert fra Vindfruen-scenen. Men selv om hitlåten ennå er høydepunktet for mange av publikummerne, som sannsynligvis er grunnen til at den alltid spares til slutten av konserten, så har Sigrid og bandet hennes mange flere skatter å by på.
Det leveres svært kraftig lyd på «Fake friends», og Sigrid er i sitt ess der hun beveger seg rundt på sin særegne og sjarmerende måte. Den unge ålesunderen har publikum i sin hule hånd, og når droppet kommer er publikum helt med på dansen. Det samme gjelder bandet, som ser ut til å virke tightere enn noen gang. Jeg lurer på hvordan er det mulig å ha en så beinhard og tøff vokal på «Plot Twist», og i neste sekund skifte over til det som mykere og mer jazzete er. Sigrid er en kameleon når det gjelder stemmebruk, og hun imponerer på låt etter låt.
En helt nedstrippet versjon av «Dynamite» blir et skjørt og melodiøst høydepunkt. Sigrid alene på vokal, kun akkompagnert av et vakkert pianospill. Samspillet skaper en rå nerve i låten og fungerer utrolig bra. Men Sigrid og bandet høres også veldig bra ut på de dansbare låtene som blir levert. Til tider blir dessverre synthen litt for høy og drukner vokalen. Men Sigrid tar det igjen med en sterk scenetilværelse og smittende energi.
Selv om jeg føler på at noen av låtene er litt for like hverandre, så er det ingen tvil om at Sigrid imponerer. Det er en solstråle som står på scenen idet publikum tar fatt på en nærmest endeløs taktfast applaus. Her er det ingen dårlige vibber, og det er nesten umulig å ikke la seg rive med av den fargerike energibomben av en popstjerne.
Sjekk ut «Don´t kill my vibe»:
Ingrid Haugen Nonskar
